De må tåle å stå i stormen. Særlig på sommeren hagler det med negative kommentarer mot landets meteorologer.
«Driver dere gjettekonkurranse om været? Er de som jobber hos dere utdannet meteorologer? Helt utrolig at dere tar feil nesten daglig» skriver en på Yr sin Facebook-side.
«Å tro på dere er som å vinne 1. premien i lotto. Kan ikke være vanskelig å bli utdannet meteorolog i dag», skriver en annen.
Eldbjørg Moxnes (30) har selv tatt en mastergrad for å utdanne seg til bli meteorolog.
– Du må i hvert fall komme deg gjennom fem år på universitetet med ganske tung matte og fysikk, sier hun lattermildt etter å ha lest kommentarene før hun fortsetter:
– De sier dessuten at man bør ha jobbet fem somre og fem vintre før man er på topp som meteorolog, sier hun, som selv har jobbet ved Meteorologisk Institutt siden 2014.
Meteorologene merker ikke stort til kritikken når de er på jobb, annet enn enkelte kommentarer som dukker opp på Twitter og Facebook.
– Vi får også positive tilbakemeldinger, men det er klart det blir noen klager. Jeg tror de fleste av oss kjenner det litt på kroppen når det kommer uvær som ikke er varslet, spesielt i de tilfellene hvor været gjør skade. Men vi prøver å ta kritikken til oss og lære av hendelsene, slik at vi kan varsle bedre neste gang.
Hun forstår at folk blir irriterte over et bomvarsel og innrømmer at hun selv har latt seg irritere over feilaktige prognoser.
Da Moxnes skulle på fjelltur i sommer, var det meldt sol på Vestlandet. Men i virkeligheten var hele fjellpartiet tåkelagt, og turen ble utsatt.
– Tåke er et fenomen som ofte er vanskelig å varsle og når den først kommer, er det vanskelig å vite eksakt når den letter. Da fikk jeg kjenne på at det ligger et forbedringspotensial i modellene vi bruker, sier hun.
Vi har startet ny karrierepodkast. Hør siste episode her:
Får ikke endret værvarselet selv
Moxnes forklarer hvorfor time for time- og langtidsvarselet på Yr.no ikke alltid stemmer overens med virkeligheten:
Meteorologene har nemlig lite med dette værvarselet å gjøre.
Det er en datamaskin som samler inn et stort datamateriale fra ulike radar- og satellittbilder og observasjoner fra målestasjoner for å danne et så korrekt bilde som mulig av hvordan været er akkurat nå. Med dette som startpunkt, bruker datamaskinen kompliserte likninger til å varsle været. Prognosene går fra tre til ti dager frem i tid.
Om meteorologene oppdager at værmeldingen ikke stemmer overens med virkeligheten, kan de ikke gå inn og overskrive værmodellens prognose.
Værmodellen kan for eksempel varsle at det skal være sol i Oslo i morgen. Men om meteorologene våkner opp til skyer, får de altså ikke rettet opp i dette hverken på nett eller i appen.
– Det er av og til veldig frustrerende, sier Moxnes, som innrømmer at det kan klø litt i fingrene etter å korrigere værmeldingen.
Hun fikk jobb uten å skrive ett ord. Slik imponerte Ea Helene (25) på ett minutt.
Det hun og de andre meteorologene derimot kan påvirke, er værmeldingene som presenteres i andre kanaler, som på TV og radio. De driver også med flyværvarsling og offshorevarsling. I tillegg overvåker de mulighetene for nedbør som kan påvirke flom og skred og videreformidler dette til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Leker med tanken om push-varsling
– Har dere vurdert en løsning der dere kan gå inn og endre værmeldingen på Yr.no?
– Det var et prøveprosjekt på det, men det blir en vurdering av kostnad og nytte. Om man skal sitte og følge med og redigere på den måten, måtte vi vært en del flere folk på jobb, sier Moxnes.
For eksempel kan en regnbyge oppstå i løpet av en knapp time. Om en slik byge plutselig inntreffer, har man i dag lite mulighet til å få oppdatert informasjon ut til de som er der. Det er fordi time for time- og langtidsvarselet for nedbør kun oppdateres av datamaskinen hver sjette time.
Moxnes forteller at det jobbes med å finne en ny løsning for å nå ut med nåvarsling.
– Vi har en egen utvikleravdeling som stadig jobber med å forbedre modellen, slik at man får et så korrekt resultat som mulig. Men vi jobber også med kommunikasjonsavdelingen for å finne ut av hvordan vi bedre kan drive med nåvarsling.
Det lekes med tanken om et pushvarsel, som varsler alle innenfor en viss radius om en kraftig regnbyge som er på vei. Foreløpig blir slik informasjon delt på meteorologenes Twitter-konto.
Om man ønsker å få et mer nøyaktig bilde av hvordan regnbygene utvikler seg, anbefaler Moxnes at man ikke bare sjekker time for time- og langtidsvarselet på Yr.no – men også værradaren og nedbørkartet.
Kartet er basert på radarmålinger. Det viser hvordan regnbygene har oppført seg de siste 90 minuttene og lager en prognose for de neste 90 minuttene. Det er det mest korrekte nåvarselet på Yr da det oppdateres hvert 7,5 minutt.
Nå blir værmeldingen sikrere
Det er aller vanskeligst å melde været om sommeren. På denne årstiden er det mange små lavtrykk som flytter seg raskt, og banen til disse lavtrykkene er veldig vanskelig å varsle, forklarer Moxnes.
Men det er gode nyheter. Fremover i tid kan en stole mer på værmeldingen, skal vi tro meteorologen:
– Været blir gradvis mer varslingsbart nå utover høsten og vinteren. Atmosfæren blir kaldere her i nord og forskjellen i temperatur til områdene lenger sørover på kontinentet øker. Lavtrykkene blir kraftigere som følge av temperaturforskjellene og dermed mer forutsigbare.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-side og Twitter-profil for Karriere.