– Jeg er en person som jobber best under press. Derfor tror jeg faktisk at jeg presterer bedre av å gå to studier samtidig.
Da Linn Ødegaard Yttrelid fra Arendal skulle velge studieretning, falt valget på grunnskolelærerutdanning ved NTNU.
Men underveis i studiet ga ett av fagene mersmak.
– Jeg ble veldig interessert i biologi og vurderte å bytte studium. Men så trivdes jeg jo også godt på lærerstudiet. Jeg kunne ikke vite hva jeg likte best når jeg ikke hadde prøvd begge deler, sier hun.
For ett år siden bestemte hun seg dermed for å søke på bachelor i biologi.
– Grunnskolelærer er integrert master, og jeg ville ikke stått igjen med noe om jeg hoppet av etter tre år. Og jeg ville heller ikke vente enda to år med å begynne på biologi.
Hun har ikke angret på avgjørelsen, og planen nå er å fullføre begge gradene. Det gjør også at Yttrelid har en timeplan som er fullere enn vanlig.
Lange dager
– Jeg tror de fleste tenkte «jaja, vi får se hvor lenge dette holder» da jeg fortalte at jeg ville gå dobbelt løp. Mange syntes det var for mye og sa jeg måtte slappe mer av, forteller hun.
Men det har gått fint – mye takket være en strukturert dagsplan.
– Timeplanen er smekkfull. Derfor må forberedelse til lab, rapport og lesing av pensum gjøres utenom den vanlige arbeidsdagen. Men når man leser om noe man synes er interessant, så går dette fint.
Dagene og arbeidsoppgavene varer gjerne fra 8 til 18 hver dag.
– Hvis arbeidsdagen blir lengre etter det, må jeg ha en god pause først. Å gå to studier krever at jeg har lange dager og at jeg leser i helger og ferier. Det er ikke noe jeg vil anbefale andre med mindre de er motivert nok.
Strukturert timeplan
Hun beskriver seg selv som rutinert og har allerede fått unnagjort masse pensumlesing.
– Trikset er å ha en oversikt over hva man skal på i løpet av uken. Jeg har en kalender hvor jeg skriver ned alt av jobb, skole og sosiale ting. Det mest utfordrende er å få alt til å gå opp.
Ved siden av studiene har Yttrelid deltidsjobb hos Bjørklund. På tross av stramt tidsskjema oppnår hun gode karakterer på begge utdanninger.
– Jeg leser alltid pensum før jeg går i forelesning, men kun én gang. Jeg noterer såpass godt at jeg ikke trenger å lese noe annet enn notatene neste gang. I forelesning fyller jeg på med det jeg ikke har notert fra før. Det er dessuten lettere å stille spørsmål dersom man har satt seg inn i pensum på forhånd, sier hun.
Begge studier har mye obligatorisk. Fordelen med koronarestriksjonene er at Yttrelid har fått mer tid mellom forelesninger.
– I stedet for å løpe mellom ulike campus, kan jeg heller sette på en kaffe og klikke meg inn i neste undervisningsrom. Det gjør logistikken litt enklere, smiler hun.
Jobbekspert: – Gir konkurransefortrinn
– Linn har tatt noen tøffe valg som krever mye, og det er derfor flott å se at hun får det til, sier Gisle Hellsten.
Han er leder av karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.
– Det er ingen tvil om at et dobbelt studieløp krever mye. Evne og vilje til å nedprioritere andre ting er en del av puslespillet. Det er nok ikke for alle, men de som står i et slikt løp, vil få ferdigheter og kunnskaper som mange arbeidsgivere vil sette pris på, forteller han.
Yttrelid vil få et konkurransefortrinn når det kommer til jobbsøking etter endte studier, mener Hellsten.
– Det avhenger selvsagt av hvilken type jobb og stilling det er snakk om. Men man opparbeider seg en del ferdigheter når man studerer dobbelt. Jeg kan ikke se at noen arbeidsgivere synes det vil være negativt at en kandidat har valgt Linns vei. Snarere vil de bli imponert over evne, stå-på vilje og kapasitet, fastslår han.
Hellsten vil understreke at det er desidert mest normalt å ta en grad om gangen, og at det er krevende nok i seg selv.
– Samtidig er alltid noen som har ekstra kapasitet og ønsker å forsøke seg på to grader på samme tid. Det er viktig at de som ønsker å forsøke dette, får støtte for sine valg og forståelse for at de prioriterer annerledes enn resten av vennegjengen, poengterer han.
Sitter igjen med to mastergrader
Våren 2022 er Yttrelid ferdig utdannet grunnskolelærer. Planen er også å fullføre masterløpet i biologi. Da er hun ferdig i 2025 og får to mastergrader på åtte år.
– Om jeg skulle studert i ti år, så ville jeg ikke fått støtte av lånekassen for de to siste årene, sier Yttrelid.
Hun håper hun kan finne et yrke der hun kan kombinere de to utdanningene.
– Uansett hvilken retning jeg kommer til å gå, så skader det aldri med litt mer kompetanse i et fag. Og det skader heller ikke med pedagogikk om jeg vil fortsette med biologi. Det viser i hvert fall at jeg takler å ha mye å gjøre, og det kan jo være en fordel i noen jobber.