Kun halvparten av norske arbeidstagere mener de får gjort en like god jobb når de må kommunisere på engelsk på jobb.
Det viser en ny undersøkelse fra Norstat, bestilt på oppdrag fra oversettelsesbyrået Amesto Translations.
På tross av dette benytter mange virksomheter engelsk som jobbspråk, eller «corporate language».
Denne saken er en del av vår serie om arbeidsliv. Her er tre tips for å bli mer produktiv – uten multitasking.
– Undersøkelsen viser at det totalt sett, og spesielt i enkelte grupper, er svært lite ønskelig å kommunisere på engelsk. Mange føler at de bruker lang tid på å finne de rette ordene og at de ikke får uttrykket seg klart nok, sier administrerende direktør i Amesto Translations, Arne Austrheim.
– Forventer at ansatte behersker engelsk
Det er synd, for gode engelskkunnskaper vil bli stadig mer gjeldende i fremtidens arbeidsliv, sier HR-direktør i IT-selskapet Evry, Trond Vinje.
– I en undersøkelse vi har gjennomført sier hele 61 prosent av bedrifter med mer enn 50 ansatte at engelsk blir viktig i fremtidens arbeidsmarked. Det er spesielt innen industrien og kompetansebedrifter at behovet er økende, sier Vinje.
Evry har engelsk som konsernspråk, og HR-direktøren forventer at de ansatte behersker språket muntlig og skriftlig.
– Vi bruker engelsk som konsernspråk fordi vi samhandler med kunder og partnere på tvers av landegrenser. Engelsk er sentralt for å kunne dele skriftlig dokumentasjon, og for å kunne ta del i den teknologiske innovasjonen som skjer internasjonalt.
Åtte vaner som gjør at du ikke får gjort noe på jobb
Muntlig
– Lokalt i Norge er det stadig oftere behov for å snakke engelsk fordi vi har et voksende teknologisk miljø som er flerspråklig. Men vi fortsetter å samhandle på norsk i situasjoner hvor dette er naturlig, fortsetter Vinje.
IT-selskapet Evry er ikke unikt i sitt slag. I mange virksomheter er det definert at kommunikasjonen skal foregå på engelsk, sier Austrheim.
– Men basert på disse funnene betyr det trolig at mange strupes både kreativitets- og effektivitetsmessig dersom de blir tvunget til å gjøre all kommunikasjon på engelsk, mener han.
Redd for å ta ordet på jobb? Her er triksene som gir deg selvtillit
Her er feilene som går igjen, ifølge Austrheim:
Dette sliter vi mest med
1. Grammatikk
| Engelsk ord | Feil bruk | Riktig bruk |
|---|---|---|
| Its | The best thing about our new office is it's fantastic air con | The best thing about our new office is its fantastic air con |
| It's | Its a lovely day | It’s a lovely day |
| Your | You're hair is beautiful | Your hair is beautiful |
| You're | Your beautiful | You’re beautiful |
2. Falske venner
– Spesielt vanlige feil kalles falske venner. Falske venner er to ord på to ulike språk, der de to ordene har tilnærmet lik ordlyd, men ikke samme betydning.
Eksempler på vanlige ord som forveksles:
| Norske ord | Feil oversettelse og bruk av ordet | Riktig bruk |
|---|---|---|
| Eventuelt | Eventually | possibly, if need be |
| Aktuelt | Actual | current, updated, latest, recent |
| Økonomi | Economy | finance |
3. Vanlige praksisfeil
Nordmenn er ikke like flinke til å ta hensyn til den sosiolingvistiske sammenhengen språket hører til i og brukes i, sier Austrheim.
– Hva som anses som «obligatoriske» høflighetsfraser inkluderes ikke alltid i kommunikasjonen, som for eksempel hvordan adressere andre via e-post. I Norge har vi ikke en standardisert måte å begynne en e-post på. Dette fører til at vi ofte starter e-post med «Hi», istedenfor standard «Dear Mr./Mrs.», og vi har da på bare den første e-posten fornærmet mottageren.
Vi bruker også ord kun for kommunikasjonens skyld – men som ikke egentlig tillegger noen mening.
– I stedet for klar tale, forvansker vi kommunikasjonen med å spe på med tekniske fagord og uttrykk, som gjør det vanskelig for mottageren å forstå hva vi vil frem til.
Skrivefeilene som ødelegger inntrykket du gir: Disse går igjen
Mange bytter dessuten mellom amerikansk og britisk engelsk, fortsetter Austrheim.
– Virksomheten burde bestemme seg for én versjon, og holde seg til den i all offisiell kommunikasjon.
Og til slutt – unødvendig mye bruk av utropstegn, er en klassiker, ifølge Austrheim.
– Utropstegn brukes i engelsk til å uttrykke overraskelse og forbauselse, og er etter all sannsynlighet ikke nødvendig i formell kommunikasjon. Det er for øvrig én av de tingene engelskmenn irriterer seg mest over ved å kommunisere med skandinaver.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-side og Twitter-profil for Karrière.