– Jeg hadde vært i samme jobb i åtte år, og ønsket å komme videre. Med videreutdanning innen ledelse, ble selvtilliten større til å tørre å søke stillinger jeg vanligvis ikke ville søkt på.
Ann Karine Wilson (48) mener videreutdanningen har vært en direkte årsak til at hun nå sitter som prosjektleder i Bærum kommune.
Wilson har hovedfag i sosialantropologi fra 2001, og har videreutdannet seg på NTNU innen ledelse. Med ny kompetanse gikk hun fra seniorrådgiver til prosjektleder, hvilket innebar nye faglige utfordringer og 150.000 kroner mer i lønn.
De sa opp jobben og flyttet til bygd med 800 innbyggere: – Flere bør ta sjansen, mener forsker
Færre tar etter- og videreutdanning
48-åringen er imidlertid del av en gruppe som minker. En fersk rapport fra Ny Analyse, på oppdrag fra Econa, viser at færre tar videreutdanning nå sammenlignet med tidligere.
I 2009 tok 14 prosent av universitets- og høyskoleutdannede formell videreutdanning. I 2017 er tallet nede i åtte prosent.
Størst er fallet blant høyt utdannede.
– Digitalisering og rask utvikling av ny teknologi innebærer at kompetanse mer enn noen gang er ferskvare. Det har aldri vært viktigere med videreutdanning, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.
– Holder ikke med utdannelsen du tok i tyveårene
Videreutdanning er viktig for enkeltindivider, men først og fremst for å lykkes i omstillingen av Norge, fortsetter hun.
– Vi lever i et samfunn der utviklingen går fortere og fortere. Det holder ikke med fem-seks års utdannelse i tyveårene, du må ha regelmessig påfyll gjennom hele livet.
Sollien understreker at ikke enkeltpersoner som tar videreutdanning skal ende opp med hele regningen selv.
– Når det er snakk om kompetansepåfyll som først og fremst kommer bedriften og samfunnet til gode, er arbeidsgiver og staten helt nødt til å ta ansvar for å finansiere det.
40 prosent mener det er vår viktigste næring i fremtiden. Men kun seks prosent vil jobbe i den.
I Wilsons tilfelle var videreutdanningen et spleiselag.
– Det koster en del, og som småbarnsfamilie med ganske vanlig «midt på treet»-økonomi var det vanskelig å finansiere dette selv. Så da arbeidsgiver ga meg mulighet til å ta et delkurs ved NTNU, takket jeg ja, sier 48-åringen.
Hun er enig med Sollien i at det man lærte på universitetet i sin tid, blir foreldet.
– Skal jeg være god innen mitt fagfelt, må jeg få mulighet til å holde meg oppdatert, men det prioriteres altfor lite.
Forsker: – Tankevekkende
Forskningsleder hos Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Espen Solberg, synes den nedadgående trenden er interessant.
– At færre tar videreutdanning i Norge, er tankevekkende. Nye studier av automatisering og digitalisering i arbeidslivet viser nemlig at det ikke er jobbene som forsvinner, men oppgavene som endrer seg. Derfor vil det i fremtidens arbeidsliv være behov for mer læring og påfyll av kompetanse.
De fleste av oss har en usikker jobbfremtid. Disse egenskapene bør du ha for å bli ansatt i 2030.
Funn fra tidligere undersøkelser viser at det først og fremst er mangel på tid som hindrer nordmenn fra å ta mer etter- og videreutdanning, mens kostnadene og familieforpliktelsene har mindre å si, fortsetter han.
– Derfor er det viktig at det skapes tilbud som kan tilpasses den enkeltes arbeidshverdag. Her har både arbeidsgiverne og utdanningsinstitusjonene mye å forbedre.
Ny jobb i 2018? Her er ni steg på veien
Slik argumenterer du for å få videreutdanning
– Det er flere innen salgs- og serviceyrker som tar formell videreutdanning enn ledere og akademikere. Disse tar i større grad kortere kurs og seminarer, sier fagsjef i Econa, Joakim Østbye.
Han understreker at alle, uansett nivå og fagområde, bør holde seg faglig oppdatert.
– Dette er viktig om du jobber i privat næringsliv, hvor konkurransen utenfra blir stadig tøffere. Men det er minst like viktig for ansatte i offentlig sektor, som må effektivisere betydelig i tiden fremover, sier Østbye.
Han har følgende tips for å få gjennomslag hos arbeidsgiver dersom du ønsker å ta etter- og videreutdanning:
Du bør unngå å argumentere ut fra deg selv som individ, og heller fokusere på virksomhetens behov. Omstillingsevne er stadig viktigere, og en sentral del av dette er kompetanseoppdatering for ansatte. Dette er altså med på å styrke konkurransekraften til virksomheten.
Identifiser et område som er spesielt viktig for virksomheten og hvor den mangler kompetanse. Så tilbyr du deg å fylle dette hullet dersom du får riktig kompetansepåfyll.
Prøv gjerne å finne frem konkrete formuleringer i virksomhetens strategi eller uttalelser fra topplederen om retningen fremover som støtter ditt ønske.
Om du kjenner til at konkurrenter eller andre virksomheter bruker mer ressurser på kompetansepåfyll, kan det være verdt å påpeke at din virksomhet står i fare for å sakke akterut.
Har du noen år bak deg i arbeidslivet, og du kjenner yngre krefter puster deg i nakken; vær åpen for å lære mer. Sørg for å holde deg faglig oppdatert.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Karrière.