Våre jobbeksperter svarer på spørsmål om karriere, jobb og ledelse. Still dine spørsmål til jobbekspertene ved å klikke deg inn på en av dem nederst i denne saken eller sende en mail til karrierekoden@schibsted.no. Merk emnefeltet med «Jobbeksperten».
Spørsmål: Min samboer er ansatt som butikksjef i en butikk, i en liten privat butikkjede, bestående av få butikker som er fordelt rundt om i landet. På grunn av koronautbruddet, valgte eierne å stenge samtlige butikker og permitterte de ansatte. I permitteringsbrevet min samboer mottok, ble hun permittert til september.
I butikken til min samboer, er det kun hun som er 100 prosent fast ansatt og har lengst ansiennitet. De andre ansatte er tilkallingshjelp uten prosent. Derfor var det bare min samboer som ble permittert i denne butikken.
Eierne valgte, for 14 dager siden, å åpne opp igjen denne butikken, men har til nå bare benyttet seg av tillkallingshjelpene i denne perioden. Vi har begge stilt oss spørrende til denne avgjørelsen. Begrunnelsen var at det var lavere lønnskostnader å bare ta inn tillkallingshjelpene.
Min samboer har nå blitt kontaktet med forespørsel om hun ønsker å komme tilbake, foreløpig i 30 prosents stilling. Som hun selv sa, så vil jo hun tilbake for fullt, men tar det hun kan få.
Jeg har stilt spørsmål om det er rett at butikksjefen, og den eneste som er fast ansatt, er den siste som blir kalt tilbake i arbeid, men finner ikke svar på dette i noe lovverk. God etikk er det vel ikke, men finner lite om dette emnet på nett.
Håper dere kan opplyse oss litt om dette og informere om ev. rettigheter min samboer har og plikter arbeidsgiver har i denne situasjonen.
Jobbeksperten: Ja, det er vanskelig å finne frem i regler som gjelder for permitteringer i det hele tatt, det er ingen lov om dette bortsett fra lovregulering av lønnsplikt for arbeidsgiver under permitteringstiden og trygderettigheter hos Nav. Det gjør det vanskelig for folk flest å finne frem til hva som gjelder.
Prinsippene ved permittering bygger på krav om at det skal tas saklige beslutninger i alle ledd. Det gjelder særlig ved arbeidsgivers utvelgelse mellom de ansatte av hvem som skal permitteres, når det skal være delvis drift. Tilsvarende gjelder ved valg av hvem som skal kalles tilbake før de øvrige. Det bør foreligge noen skriftlige prinsipper som legges til grunn for å avklare utvelgelsen i den enkelte prosessen. Prinsippene må være saklig begrunnet og normalt bør de være drøftet med de ansattes tillitsvalgte før iverksetting.
Ingen unnskyldning at tilkallingsvikarer er billigere arbeidskraft
Det du beskriver er det god grunn til å stille spørsmål ved ettersom det fremstår som usaklig.
Den eneste fast ansatte, som også er lokal leder for virksomheten, er det som hovedregel riktig å kalle først tilbake i driften. Tilkallingsvikarene har antagelig ingen fast ansettelse i virksomheten og er antagelig ikke permittert fordi de bare tilkalles når det er ekstraordinære behov for arbeidsinnsatsen deres.
Det kan virke som arbeidsgiver her omgår stillingsvernet til butikksjef ved å hente inn andre personer til å gjøre arbeid som hun normalt ville utført. Det faktum at tilkallingsvikarene er billigere arbeidskraft er ikke tilstrekkelig for å fravike hovedprinsippet om at de permitterte med fast tilknytning har fortrinnsrett for å komme tilbake fremfor at arbeidsgiver engasjerer vikarer for å utføre arbeidet.
Begrunnelse for permittering er ikke først og fremst arbeidsgivers ønske om kostnadsreduksjoner, men behovet for å nedskalere arbeidskraften til midlertidig reduksjon i arbeidsmengden i virksomheten. Derfor er det behovet for arbeidskraft og kompetanse i virksomheten på kort sikt som må styre bruken av permittering og prinsippene som skal legges til grunn.
Hør siste episode av Karrierekoden:
Kan kreve erstatning
Dersom hun tilbys å komme tilbake på deltid 30 prosent, er det selvsagt bedre enn ingenting. Men hun kan samtidig gjøre det klart at hun forbeholder seg rett til å komme tilbake på fulltid før vikarer tilkalles og kreve lønn for det selv om arbeidsgiver ikke lar henne jobbe fulltid. Det er mulig å be tingretten om å beslutte en midlertidig forføyning som fastsetter at hun har rett til å jobbe fulltid fremfor at vikarer ansettes.
Dersom arbeidsgiver ikke følger saklige prinsipper ved tilbakeføring av ansatte til arbeidet ved delvis gjenåpning, kan arbeidsgiver også komme i erstatningsansvar overfor de ansatte som lider lønnstap som følge av feilbehandlingen.
I situasjonen du beskriver kan det bety at arbeidsgiver må dekke lønnstapet (inkludert feriepenger og pensjonsinnskudd mv.) som butikksjefen blir påført når andre personer ansettes for å utføre deler av hennes arbeid. Dersom hun har 100 prosent fast stilling og bare får jobbe 30 prosent fremover i flere måneder, kan det utgjøre ganske betydelige beløp. Et slikt krav kan fremmes rettslig ved forliksklage til forliksrådet i kommunen der arbeidsgiver hører til eller der arbeidsstedet er.
Dersom hun får erstatning, skal dagpenger fra Nav betales tilbake for samme periode som erstatningen dekker. Det er derfor viktig at Nav i tilfelle orienteres ved oppgjør av erstatning fra arbeidsgiver, slik at man ikke senere risikerer å bli anklaget for trygdebedrageri.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe for Karriere.