Våre jobbeksperter svarer på spørsmål om karriere, jobb og ledelse. Still dine spørsmål til jobbekspertene ved å sende en mail til karrierekoden@schibsted.no. Merk emnefeltet med «Jobbeksperten».
Spørsmål: Jeg er ansatt i en liten bedrift. Noen av oss på kontoret har blitt utstyrt med egne firmakort. Daglig leder fortalte meg at han hadde sagt opp firmakortet til en navngitt kollega, og at denne kollegaen ville måtte henvende seg til meg eller leder for innkjøp/utlegg osv. Han fortalte videre at grunnen til dette var at vedkommende kollega «har store økonomiske problemer privat» og at daglig leder derfor ikke ville at vedkommende skulle ha tilgang til et firmakort. Daglig leder sa videre at det ikke «har skjedd noe misbruk ennå», men at han ville «være på den sikre siden».
Jeg har i ettertid tatt opp med daglig leder at jeg ikke synes det var greit at han delte denne typen opplysninger om andre kollegaer. Han svarte at dette var noe jeg måtte vite, fordi kollegaen min kunne komme til å måtte spørre om å låne mitt firmakort. Hva bør jeg gjøre? Har arbeidsgiver har rett til å dele slike private opplysninger om en arbeidstaker til andre på arbeidsplassen?
Jobbeksperten:
Du spør om arbeidsgiveren din har rett til å dele private opplysninger om en arbeidstager til andre på arbeidsplassen. I et arbeidsforhold gjelder det en gjensidig lojalitetsplikt. Det vil si at arbeidstageren har plikt til å opptre lojalt overfor arbeidsgiveren, og at arbeidsgiveren har plikt til å opptre lojalt overfor sine ansatte.
Denne lojalitetsplikten innebærer blant annet at arbeidstageren har taushetsplikt om opplysninger som av hensyn til bedriften ikke bør komme ut, uavhengig av om det er inngått en egen avtale om taushetsplikt.
Arbeidsgiver har taushetsplikt
Den gjensidige lojalitetsplikten i et arbeidsforhold innebærer at også arbeidsgiveren har taushetsplikt om en del opplysninger vedkommende får om sine arbeidstagere.
Gjennom arbeidsforholdet får arbeidsgiveren tilgang til en rekke opplysninger om arbeidstagere
For eksempel gjennom sykeoppfølging og gjennomføring av utleggstrekk. Videre vil arbeidstager kunne ha plikt til eller oppleve en klar forventning om å opplyse arbeidsgiveren sin om enkelte private forhold.
At begge partene i arbeidsforholdet har taushetsplikt om enkelte forhold ved den andre, framstår derfor også som en god regel.
Denne gjensidige taushetsplikten må imidlertid balanseres mot arbeidsgiveres og arbeidstageres ytringsfrihet. Arbeidstageres rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgiverens virksomhet er et eksempel på regler som bygger på en avveiing mellom ytringsfriheten og taushetsplikten.
Problematisk?
Det er vanskelig å gi et klart svar på nøyaktig hvor grensen går mellom hvilke opplysninger om arbeidstagerne en arbeidsgiver kan dele videre, og hvilke opplysninger som er taushetsbelagte.
De opplysningene som du nevner, opplysninger om «store økonomiske problemer», er av en slik art at folk flest ikke ville ansett det som uproblematisk om de ble delt videre. Opplysningenes art trekker altså i retning av at arbeidsgiveren din ikke kunne dele opplysningene med deg.
Du skriver ikke noe om hvordan arbeidsgiveren din fikk vite om den aktuelle kollegaen sine økonomiske problemer.
Det er imidlertid rimelig å anta at arbeidsgiveren din enten har fått opplysningene som en del av forvaltningen av arbeidsforholdet, eller at kollegaen din har delt disse opplysningene med arbeidsgiveren under en forutsetning om fortrolighet, altså under en forutsetning om at arbeidsgiveren ikke ville fortelle dette videre.
Hvis dette stemmer, vil også måten arbeidsgiveren har fått opplysningene på, tilsi at han ikke skulle ha delt dem med deg.
Arbeidsgiveren sitt formål med å dele opplysningen er i utgangspunktet relevant i vurderingen av om han har handlet i strid med lojalitetsplikten
Arbeidsgiveren din sitt forsvar om at det var et behov for å fortelle om de økonomiske problemene til kollegaen din, fordi vedkommende kunne komme til å måtte spørre om å låne ditt firmakort, er imidlertid lite overbevisende.
Man må anta at det fantes andre måter å løse dette problemet på, som ikke nødvendiggjorde spredning av denne typen opplysninger om en annen ansatt.
Det at arbeidsgiveren selv har satt seg i en situasjon hvor han etter egen oppfatning «måtte» dele disse opplysningene, gjør det altså ikke greit å dele dem.
Hvorvidt opplysningene som deles er allment kjent, er også et relevant moment i en vurdering av hva som er omfattet av en arbeidsgivers taushetsplikt. I og med at du selv ikke visste om din kollegas økonomiske problemer, virker det imidlertid ikke som om dette var allment kjent på arbeidsplassen din.
Arbeidsgiver skulle ikke delt disse opplysningene
Sammenholdt virker det, ut fra det du skriver, som at arbeidsgiveren din har delt opplysninger med deg som han hadde taushetsplikt om.
Du skriver at du allerede har forsøkt å ta saken opp med arbeidsgiveren din, og at bedriften din ikke har noen tillitsvalgte. Med mindre bedriften du jobber i, har færre enn ti ansatte, skal dere ha minst ett verneombud.
Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser overfor arbeidsgiveren i saker som gjelder arbeidsmiljøet. Å ta opp spørsmål om din arbeidsgivers håndtering av private opplysninger om de ansatte med verneombudet kan være et lurt neste steg.
Verneombudet har taushetsplikt, men dersom du ikke ønsker at arbeidsgiveren din skal få vite at du har tatt dette opp med verneombudet, kan det være vanskelig for verneombudet å ta saken opp med arbeidsgiveren din.
Selv om du skulle komme til at du ikke ønsker at verneombudet skal ta saken opp med arbeidsgiveren, kan det likevel være et poeng å gi denne typen informasjon til verneombudet. Situasjonen du opplevde, kan være en del av et større bilde, og det kan tenkes at verneombudet sitter på mer informasjon enn det du gjør selv.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe for Karriere.