Opplever du at arbeidshverdagen er totalt forandret under koronaen? 12. mars er det ett år siden mange av oss ble sendt på hjemmekontor. Ifølge nye undersøkelser vil mye være forandret når restriksjonene forsvinner.
– Vi vil se tilbake på 2020 som året da norsk arbeidsliv forandret seg. Da blir det viktig å ta med seg de beste læringserfaringene og lage en mer fleksibel arbeidshverdag, sier HR-sjef i Telenor Norge, Anne Flagstad.
Hun snakker med utgangspunkt i en ny undersøkelse Kantar utførte på oppdrag for Telenor. Den ble utført i januar og har henvendt seg til et utvalg av 1008 yrkesaktive over 18 år som for tiden benytter hjemmekontor.
Syv endringer vi kan regne med:
1. Mer hjemmekontor
De fleste savner kollegene, og 80 prosent av dem som i dag sitter på hjemmekontor, tror de vil føle seg trygge når de er tilbake på kontoret. Likevel er de i hovedsak positive til hjemmekontor.
– Under koronaen har mange måttet sitte på hjemmekontor. Når pandemien er over, er det valgmuligheten som blir viktig. Vi vil ønske oss en variasjon, sier HR-sjefen.
Hun forteller at mistilliten til «gjemmekontoret» nå er borte, og at 90 prosent opplever høy tillit fra arbeidsgiver.
– Arbeidsgivere har høy tillit til at ansatte utfører arbeidsoppgaven hjemmefra, sier Flagstad.
Rambøll Mangement Consulting har utarbeidet en undersøkelse i mer enn 30 virksomheter og har fått over 10.000 svar. Den ser også på hvordan norske arbeidstagere opplever å jobbe hjemmefra.
– Det blir åpenbart en fremtid hvor vi bruker hjemmekontor mer enn før. Mange forventer nå å få bruke hjemmekontor på fast basis, i hvert fall delvis, og arbeidsgivere må finne ut av hvordan de skal tilrettelegge for arbeid fra kontoret, sier manager Vetle Høivang.
Det viktigste funnet er at det er blitt langt større forskjeller på hvordan de ansatte har det på jobb. Tre av fem trives godt med situasjonen, mens hver femte trives dårlig.
– Familiesituasjonen på hjemmebane påvirker måten vi opplever hjemmekontoret på. Ansatte som har hjemmeboende barn, er blant dem som trives best med situasjonen. Dette henger sammen med fleksibiliteten som gjør det enklere å få en travel hverdag til å gå opp, forklarer manageren.
Høivang forteller at mange arbeidsgivere ser på muligheten for å gå ned på størrelse på kontorlokaler:
– Det vil ikke overraske oss om flere innfører hjemmekontor som en fast løsning et gitt antall dager i uken slik at det er mulig å ha færre kontorplasser enn ansatte.
Arild Steen, arbeidslivsforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met, forteller at omtrent 40 prosent av arbeidstagerne nå jobber på hjemmekontor, ifølge Arbeidslivsbarometeret. Han mener det blir en forventning om at det legges til rette for hjemmekontor og fleksibilitet i fremtiden.
– Jobbhverdagen må tilpasses personlighet, livssituasjon og varierende arbeidsoppgaver. De ekstroverte vil ha behov for å være mer på kontoret. De mer introverte jobber ofte bedre hjemme. Vi har også ulik konsentrasjonsevne og toleranse for forstyrrelse, sier han.
2. Flere digitale møter
Ifølge Telenor kommer to av tre til å velge digitale møter oftere enn før.
– Digitale møter vil vi fortsette med. Det kommer til å bli vanlig med hybridmøter som innebærer at noen sitter på kontoret og andre hjemme, forklarer Flagstad.
Den nye situasjonen har også medført at vi har fått mer erfaring med og selvtillit på bruk av teknologi. 84 prosent mener de har god digital kompetanse.
Høivang i Rambøll bekrefter at digitale møter vil bli mer utbredt:
– Kompetanse på digitale verktøy vil helt sikkert være en positiv ting man tar med seg, og jeg vil tro at dette fører til at vi gjennomfører flere digitale møter i fremtiden.
Steen mener at det vil bli større forventninger til de fysiske møtene.
– De skal være hyggelige og gi noe mer enn de digitale. De må tillate mer impulsivitet og kreativitet og bære mindre preg av stringent styring, forklarer forskeren.
3. Mindre håndhilsing og fysisk kontakt
58 prosent av oss vil ifølge Telenor unngå håndhilsning også etter at smittevernet oppheves. Flagstad mener vi kan forberede oss på at det oppstår nye måter å hilse på.
– Vi kommer nok ikke til å håndhilse så mye, og det blir mindre fysisk kontakt. Det er trist, for er det noe folk lengter etter, så er det en god klem, sier hun.
4. Mer fokus på smittevern
Vi er blitt mer bevisste på smittevern, og 72 prosent vil i større grad holde seg hjemme ved symptomer på sykdom. Videre vil to av tre i større grad enn tidligere være skeptiske til arrangementer der flere står tett sammen.
– Folk vil gjerne tilbake til arbeidsplassen, men smittevern er kommet for å bli, sier HR-sjefen.
Steen mener også smittevern vil spille en større rolle i arbeidslivet:
– Vi har lært noe gjennom pandemien, og vi vet at det kommer nye. Jeg tror noen vil ta mer hensyn og raskere melde seg syke fordi de ikke vil eksponere andre for virus og bakterier. Andre vil velge å jobbe hjemmefra i stedet.
5. Mindre reising
Ifølge undersøkelsen vil 55 prosent ha færre jobbreiser, og 35 prosent ser for seg mindre privatreiser. Steen mener forretningsreisemarkedet vil bli drastisk redusert fordi mye vil foregå digitalt.
– Der det er etablerte relasjoner mellom virksomheter og partnere, for eksempel, kan det løses digitalt, forklarer han.
Dette kan føre til større utfordringer med relasjonsbygging.
– Det blir mer krevende å utvikle nye relasjoner og oppdage nye partnere. Det kommer til å bli langt færre konferanser og seminarer, mener arbeidslivsforskeren.
Samtidig ser han for seg nye konsepter som er relasjonsbyggende.
– Nettet gjør det mye enklere å finne nye partnere, på samme måte som på datingmarkedet. Samtidig kan du ikke utvikle selve relasjonen på nettet, sier Steen.
6. Kontoret blir et sosialt samlingssted
Siden vi har erfart at oppgaver som krever mye konsentrasjon, med fordel kan gjøres hjemme, vil vi benytte kontorene på en annen måte.
– Du vil gå på jobben for å delta i faglig og sosialt samarbeid. Det kan være for å delta på workshoper, møter eller samlinger, sier Flagstad.
Steen forteller at vi har savnet kollegafellesskapet, som er vesentlig for at en arbeidsorganisasjon skal fungere godt. Likevel mener han at vi ikke vil komme tilbake til det samme samholdet.
– Det blir en utfordring å finne en balanse mellom fleksibiliteten på hjemmekontoret og kollegafellesskapet, sier han.
7. Større krav til god ledelse
For at vi skal finne en god balanse og jobbe mest mulig effektivt, stilles det store krav til god ledelse.
– Vi trenger god og vis ledelse for å klare å imøtekomme både fellesskapets og enkeltindividets behov. Ledere må også lære seg distanseledelse, sier Steen.
Han tror de fleste ledere vil legge til rette for tilpasning.
– Det vil ikke bare være for å imøtekomme de ansatte, men for å utløse størst mulig produktivitet. Arbeidsgivere må sørge for at arbeidstagere får utnyttet sin kompetanse og arbeidsevne best mulig.