– At jeg så å si er sikret jobb etter studiene, gjør at jeg kan slappe mye mer av. Det er behagelig å tenke på.

Anna Nygård Johansen går ett av studiene der flest fullfører på normert tid, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Se oversikt lenger ned i saken.

Rundt 34 prosent av studentene som startet på høyere utdanning i 2011, fullførte ikke utdanningen i løpet av åtte år.

– Kvinner fullfører i større grad enn menn i løpet av åtte år, opplyser seniorrådgiver Geir Nygård hos SSB.

Tall fra SSB viser også at antallet som fullfører, varierer stort etter hva slags grad du tar.

Store forskjeller

På treårige bachelorutdanninger innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, er det kun 37,7 prosent som fullfører på normert tid. På humanistiske og estetiske fag er prosenten 39,6.

Til sammenligning fullfører hele 80 prosent av studentene på samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag på normert tid.

Deretter følger fag- og yrkesfaglærer med 71 prosent.

Hvorfor det er slik, har ikke SSB undersøkt.

Primærnæringsfag på topp

Også på femårige masterutdanninger varierer tallene.

– På masternivå er det studenter på primærnæringsfag som evner å gjennomføre best innen fem år, forklarer Nygård hos SSB.

Her er andelen som fullfører på normert tid, 70,4 prosent. Primærnæringsfag dekker faggruppene «Fiske og havbruk», «Jordbruk», «Gartneri og hagebruk» og «Skogbruk». Han påpeker at det ikke er mange studenter på femårige masterløp blant disse faggruppene.

– Derfor kan små endringer fra ett år til et neste kan gjøre store utslag på beregning av andel som fullfører.

Blant de mest trofaste er fiskehelsestudent Anna Nygård Johansen, som er på sitt tredje år ved Universitetet i Bergen. Hun studerer integrert master i fiskehelse og skal fullføre på normert tid.

– Det er folk som har falt fra her også, men årsaken er gjerne at de bytter til et annet studium i noenlunde samme kategori, sier Johansen og nevner blant annet havbruk.

24-åringen tror de fleste på studiet har motivasjonen som trengs for å fullføre. Hun mener særlig én faktor er avgjørende for å holde ut: Trivsel.

– Trivsel har gjort at jeg har kommet meg gjennom de tyngste fagene. Dessuten er det motiverende at vi er ønsket rett i jobb når vi er ferdige her. Oppdrettsproduksjonen skal dobles frem mot 2050, og vi har derfor et godt jobbmarked foran oss. Det er lite konkurranse om jobbene og derfor ikke like mye karakterpress.

– Mange som studerer fiskehelse, er unge og ikke kommet i etableringsfasen. Det gjør at man har fullt fokus på studiene, sier Anna Nygård Johansen. Foto: Marita Aarekol

Johansen mener at linjen generelt har et bra miljø, og mener det også har mye å si for hvorvidt man ønsker å fortsette studiet en startet på.

– Vi er tett på de vitenskapelig ansatte på skolen, og det er et høyt faglig nivå på dem som underviser oss. Vi er små klasser med maks 25 studenter pr. kull, og det gjør at man får god kontakt med medelevene.

Når hun er ferdig utdannet, får hun tittelen fiskehelsebiolog.

Anna Nygård Johansen fra Bodø valgte å studere fiskehelse fordi hun er glad i biologi, men ikke plantelære eller menneskehelse. – De fleste har skaffet seg relevant jobb ved siden av studiene – enten i oppdrettet eller i forskning. Foto: Marita Aarekol