Arbeidslivet er i endring, og i fremtiden vil enkelte kvalifikasjoner bli viktigere enn andre.
I den nye rapporten Hvordan påvirker digitalisering i akademikeryrkene? viser forskningsinstituttet Sintef til at ikke bare de manuelle yrkene er truet av et endret arbeidsliv.
Også høyt utdannende vil få merke konsekvensene av digitalisering og automatisering.
– Det vil være et stort behov for kompetanse om det digitale skiftet og den digitale teknologien. Vi ser også at akademikerne bør ta på seg på rollen som samfunnets digitale vaktbikkjer og stille de vanskelige spørsmålene, sier forskningsleder i Sintef, Thale Kvernberg Andersen.
Basert på den ferske rapporten har Sintef kommet frem til seks nøkkelkvalifikasjoner som vil være vesentlige for morgendagens arbeidstager:
1. Teknologiforståelse
– Vi anbefaler jo at vi løper med maskinene, ikke motarbeider dem. Det er liten tvil om at det i fremtidens akademikeryrker gjennom økende digitalisering vil bli mer samspill med digitale teknologier i arbeidsutøvelsen. Derfor vil det være viktig å ha en kompetanse som gjør at man evner denne interaksjonen og forstår viktige elementer i den. Når det er sagt, behovet for teknologiforståelse vil nok variere mellom yrker.
2. Formidlingsevne
– Fremtidens akademiker må kunne formidle resultatet av arbeidet sitt og betydningen av det. Det vil si at man bør forstå grunnprinsippene bak teknologien en bruker, og ha evne til å formidle denne innsikten. Dette gjelder uansett hvilket yrke man har, og hvilke mennesker man forholder seg til.
3. Sosial interaksjon og emosjonell intelligens
– En del av digitaliseringen handler til en viss grad om standardisering og forenkling. Det blir det enda viktigere at akademikeren klarer å ivareta de sosiale og emosjonelle aspektene ved yrkesutøvelsen ettersom maskinene ikke evner dette.
4. Kreativitet
– Foreløpig klarer ikke algoritmene å ivareta det kreative ved yrkene, som å forstå ting på nye måter, finne nye arbeidsmetoder eller fremgangsmåter eller analysere og forstå data i andre sammenhenger. De digitale teknologiene er ikke trent til å tenke utenfor boksen. Derfor må innovative og nye forståelser, løsninger og kunnskap komme fra arbeidstageren selv.
Kunstig intelligens er på full fart inn i arbeidslivet. Ekspertene har fire tips til norske toppledere
5. Evne til å jobbe tverrfaglig
– Vi ser behov for at man i større og større grad må se fagfelt og domener i sammenheng. Trenden er at arbeidsoppgavenes kompleksitet øker, og at flere fag må inn for å fullføre én og samme oppgave. Man må anerkjenne andre fag og perspektiver og se dem som noe som gir merverdi til egen kompetanse. Som vi skriver i rapporten: «Å ha et tverrfaglig mindset og en god forståelse av hvilke gevinster som kan komme fra samarbeid på tvers, vil være et godt utgangspunkt.» Dette blir nødvendig for å utnytte potensialet i teknologien.
6. Sterk fagkompetanse og kritisk refleksjonsevne
– Nye oppgaver vil komme til. Teknologien vil gjøre det den er programmert til, mens det er opp til oss mennesker å ta gode valg knyttet til hva teknologien kan brukes til og ikke. Digitale systemer vil aldri kunne ta eller stilles til ansvar for valg og beslutninger som gjøres. Det er derfor helt nødvendig med fortsatt dyp faglig innsikt og forståelse og ikke minst kritisk refleksjon.
– Opp til oss å holde oss oppdatert
Adine Dørum jobber som karriereveileder i Oslo kommune. Selv har hun fullført flere ulike studier og er enig i at den tverrfaglige kompetansen hun sitter igjen med, kan komme godt med i fremtidens arbeidsmarked.
– Når arbeidslivet endrer seg kjapt, må vi som arbeidstagere tåle mer uforutsigbarhet og kompleksitet, henge med på digitaliseringen og oppdatere oss på nye verktøyer og metoder. Å være empatisk og samarbeidsorientert er også egenskaper som blir trukket frem som kjerneegenskaper å inneha fremover, understreker hun.
Hun mener det i sum er mye som kreves av fremtidens arbeidstagere.
– Og det er mye opp til oss å holde oss oppdatert samt vie oppmerksomhet til relasjonene og det sosiale samspillet på jobben.
Hør siste episode av podkasten Karrierekoden:
Høy kompetanse blir enda viktigere, og den bør være oppdatert, påpeker leder av Akademikerne, Kari Sollien.
– Det som er interessant i denne rapporten og kanskje urovekkende for oss som har lang utdanning, er at heller ikke akademikere er «fredet» fra automatisering. Teknologi og raske endringer i arbeidslivet betyr at det som er nøkkelkompetanse i dag, kan være irrelevant i morgen.
Hun understreker at også morgendagens ledere vil bli møtt med krav om god teknologikompetanse.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe for Karriere.