Skal du flytte i kollektiv? Én type kontrakt bør du ta helt avstand fra

I disse dager flytter tusenvis av studenter inn i leiligheter, studenthybler og kollektiv rundt om i hele landet.

For den uerfarne ferskingen er det fort gjort å skrive under på leieavtalen som legges frem – uten nødvendigvis å ha forstått innholdet.

– Hovedrådet er vite hva man signerer på før man skriver under, sier Mira Christine Marcussen hos rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss.

Stor prissjekk: Her trener du billigst i Oslo

FORSKJELL PÅ UVITENHET: – Noen har oversikt og kontroll, mens andre har ikke det, sier Mira Christine Marcussen, medarbeider i husleie- og gjeldsgruppen hos Jussbuss. **Foto:** Privat

På ett tidspunkt oppstår konfliktene

Hvert år bistår Jussbuss studenter som har kommet skjevt ut av det i leiekontrakter.

– Det er ofte i forbindelse med utflytting at konflikter oppstår, særlig knyttet til utvask og vedlikehold, forteller Marcussen.

Hun har sett eksempler der utleiere prøver å kreve ting de etter kontrakten ikke har krav på. Enkelte prøver å pusse opp på leietakers regning eller kreve at leietaker utbedrer tilfeldig skade, for eksempel veggedyr.

– Eier kan synes det er kjipt med stor oppussingsutgift, og har lyst til at noen andre skal dekke den, sier Marcussen.

Denne kontrakten bør du unngå

I et kollektiv er det spesielt viktig at hver leietager har sin egen kontrakt, påpeker hun.

– Vi ser at en del av dem som bor i kollektiv har felleskontrakter der det er uklart hva ansvaret er. Hvis man har en felleskontrakt og én ønsker å flytte, så blir det uklart om den ene kan flytte eller om alle må flytte.

Har man felleskontrakt kan man også ende opp med å bli ansvarlig for de andre leietagernes manglende husleiebetaling.

– For utleier kan slike kontrakter være enklest, men personlig ville jeg ikke ønsket å stå ansvarlig for andre enn meg selv i et leieforhold. Krev egen kontrakt og betal eget depositum, sier Marcussen.

Ingrid (26) tar to utdanninger samtidig. Slik får hun det til.

TENK GJENNOM HVEM DU BOR MED: Råder Lars Aasen, daglig leder Leieboerforeningen. **Foto:** Øystein Klock

– Mange vennskap har gått i oppløsning

Uavhengig av hvilken kontrakttype man har, er det viktig å ha regler som regulerer forholdet mellom de som skal bo i boligen, påpeker Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen.

– I kontrakter der én av beboerne står som leier på kontrakten, er det viktig med formelle rammer rundt regler for oppsigelse og utflytting samt sanksjoner ved manglende husleiebetaling. Hvis ikke kan det oppstå diskusjoner og usikkerhet.

Det å være venner er noe helt annet enn det å bo sammen, understreker han.

– Det er først når man skal leve i fellesskap at man blir kjent med alle sidene ved en person. Mange vennskap har gått i oppløsning etter et forsøk på å bo i kollektiv sammen, mens andre er blitt forsterket av opplevelsen. Tenk nøye igjennom om det er riktig for akkurat dere å bo sammen, sier Aasen.

Tre måter å organisere et kollektiv på

1. En av beboerne står som leier på kontrakten. Her inngår utleier kun en kontrakt med en av leietagerne, på den forutsetningen at denne skal fremleie deler av leiligheten til de andre. Denne ene er da utad ansvarlig for alt som har med leieforholdet å gjøre. I dette tilfellet er det svært viktig at det inngås en underavtale mellom den som står ansvarlig, og at alle de andre som bor der til enhver tid signerer denne. Denne bør regulere forhold som oppsigelse og sanksjoner ved manglende husleiebetaling. Dersom én av beboerne ikke betaler sin husleie, vil dette gå utover de andre, og da særlig den ene som er ansvarlig etter kontrakten, og som da ofte også er ansvarlig for at riktig beløp kommer inn til utleier hver måned.

2. Hver enkelt har sin egen kontrakt. Her har den enkelte et eget leieforhold overfor utleier, og er selv kun, men fullt ut ansvarlig for seg selv og sine betalinger og handlinger. Oppsigelse er regulert i kontrakten, og dersom noen av de andre i kollektivet ikke betaler kan ikke utleier gå på deg for å dekke betalingen, med mindre dette blir uttrykkelig avtalt. Dette er nok den mest uvanlige formen av disse tre, ettersom mange utleiere syns det er greit at de som bor i kollektivet ordner opp seg imellom selv, så lenge han får betalingen sin, altså type 1.

3. Alle beboerne til enhver tid er solidarisk ansvarlig. Har i det praktiske cirka samme konsekvenser som type 1. Forskjellen her er at alle er ansvarlig for alt, én for alle, overfor utleieren, slik at én av dere slipper å sitte med det fulle ansvaret. Dersom én blir krevd for noe, kan denne kreve utlegget tilbakebetalt fra de andre. Alle har signert på kontrakten, og innholdet gjelder da for alle.

Kilde: Leieboerforeningen

Tre ting du bør være særlig observant på

Depositum:

– Ha depositumet på en regulert konto i leietagers navn. En del utleiere kvier seg for å opprette depositumskonto fordi det koster litt penger og fordi man må til banken. Men utleier plikter ifølge loven å betale for en slik konto. Dersom du har satt pengene på en privatutleiers konto, er det vanskeligere å få dem tilbake, sier Marcussen.

Bindingstid:

– Man bør ta noen runder ekstra før man binder seg til en kontrakt på ett eller tre år.

Pris:

– Ikke aksepter at prisen for rommet ditt plutselig stiger. Når man har inngått en leiekontrakt er det regler for hvor ofte og hvor mye prisene kan justeres.