I stedet for å bekymre seg for om roboter kommer til å overta jobben hennes, valgte Julie Rogne (25) fra Fosnavåg å spille på lag med dem. Hun startet på kundeservice på Nordea i Ålesund mens hun fullførte masteren i maritim ledelse.

– Da jeg så stillingsbeskrivelsen, tenkte jeg: Dette vil jeg jobbe med. Jeg er veldig glad for at jeg turte å søke på den, selv om jeg manglet utdanning i programmering og IT, sier hun.

Rogne hadde opprinnelig trodd at hun skulle jobbe maritimt og med logistikk, fordi hun kommer fra et maritimt miljø.

– Jeg hadde aldri sett for meg at dette var noe jeg skulle jobbe med. Jeg er utrolig glad jeg bare hoppet i det, for nå jobber jeg med noe jeg virkelig trives med, sier robottreneren.

Det overrasket henne at hun ikke trengte mer teknisk kompetanse som robottrener. Roboten, som har fått navnet Nova, trenger ikke å kodes av robottreneren. En viktig del av Rognes jobb er å mate den med spørsmål og svar. Hun bygger robotens hjerne, slik at den kan yte god service til bankens kunder.

– Det var viktig at jeg klarte å lage et system over felles problemstillinger for mange kunder, og da var det en fordel at jeg hadde jobbet på kundeservice, forklarer Rogne.

Julie Rogne er én av åtte robottrenere i Nordea, men det vil med stor sannsynlighet bli et mer vanlig yrke i fremtiden. Marte Kjelstadli er leder og koordinator for robottrenerne. Foto: Nils Harald Ånstad

Flink med folk

I dag kan Nova besvare i overkant av 2000 spørsmål. Hvis hun ikke kan svare deg, kan hun si «Her er jeg ikke smart nok. Du skal få snakke med et menneske.» Rogne gir roboten språk og sørger for å legge inn noen emojier og en humoristisk snert, slik at kundene skal like å chatte med henne.

– Hun er profesjonell, men også søt og sjarmerende. Hun kan fortelle vitser og er morsom. Vi tilstreber at hun skal ha personlighet, uten at vi gjør henne til et menneske, sier robottreneren.

Det var de personlige egenskapene som var avgjørende for at Rogne fikk jobben. Ifølge lederen Marte Kjelstadli, koordinator for Nova, var det avgjørende at Rogne er analytisk, god språklig og flink til å snakke med kunder.

– Å ha god kommunikasjon og et klart språk er avgjørende. Det er ikke noe krav til å være programmerer. Så lenge man er smart, analytisk og evner å se sammenhenger, kan man lære seg dette, mener koordinatoren.

– Det er altså ikke avgjørende å ha teknisk innsikt?

– Nei, men det gjør deg til en sterk kandidat å ha god teknisk forståelse. Det viktigste er likevel å være en god menneskekjenner.

Behov for mennesker

Det kan være du har chattet med Nova, og du har garantert chattet med en tilsvarende robot i en annen bank, et forsikringsselskap eller teleselskap. Det kan til og med være at du har møtt på en i kontakt med offentlige instanser.

Det blir stadig flere chatboter som skal frigjøre tid for kundeservice, men Kjelstadli frykter ikke at roboten skal overta for de ansatte.

– Roboten gjør en viktig jobb i å støtte og tilføre ressurser på kundeservice, men det er definitivt behov for mennesker der. Vi trenger noen som kan forstå komplekse problemer og lese mellom linjene, sier hun.

Koordinatoren forteller at chatboten har bidratt til at kundeservicemedarbeiderne kan bruke mer tid på å besvare kompliserte spørsmål.

– Det er like mange som jobber i bank nå som før, men vi vil kanskje få litt andre oppgaver i takt med den teknologiske utviklingen. Roboten kan ikke erstatte et menneske, sier hun.

Professor Jon-Arild Johannessen mener roboter i stor grad vil ta over arbeidsoppgaver fra yrkene vi har i dag. – I gamle dager sa man at de hadde en sikker jobb i bank. I dag har roboter overtatt funksjonen til finansanalytikere og andre bankansatte. Der vi trodde det skulle komme sist, har det kommet først, sier han. Foto: Johan Gadegaard

Robotene overtar yrkeslivet

Jon-Arild Johannessen som er professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania er svært opptatt av fremtidens arbeidsliv. Han forklarer at vi er på vei inn i en fjerde industrielle revolusjon som er preget av kunstig intelligens og teknisk innovasjon. Han er ikke like overbevist om menneskets uovervinnelighet.

– I løpet av ti til femten år er den kunstige intelligensen tilpasset de fleste yrker. Det store spørsmålet er om det er arbeid til alle når robotene kommer inn, sier han.

Han forteller at noen hevder robotene har invadert arbeidslivet i 2035. Hva skjer da med arbeidsplassene?

– Vi kan risikere mye arbeidsledighet, advarer forskeren.

Johannessen mener at vi i fremtiden vil ha andre typer jobber enn i dag. Mange yrker vil være knyttet til arbeid med roboter og kunstig intelligens.

– Det kommer garantert flere robottrenere og robotdesignere. Det vil bli viktig med yrker som er koblet til robotteknologien. Det kan dreie seg om design, kontroll og vedlikehold av roboter. Det vil også bli yrker som er koblet til det kreative rundt teknologi som sosialt fenomen, forklarer han.

Trenger teknisk kompetanse

Robotene får stadig flere menneskelige egenskaper, og ifølge Johannessen kan de utføre arbeid for de aller fleste yrkesgrupper.

– Det er mange psykologer som allerede har store fortrinn når det gjelder å kunne koding. Det finnes også roboter som kan diagnostisere før leger skal utføre operasjoner.

Han opplyser at kunstig intelligens kan være nyttig i forbindelse med journalskriving eller utredning.

– Tidligere var lesing, regning og skriving den viktigste grunnkompetansen. Fremover kommer koding, koding og koding.

Uansett yrkesretning mener Johannessen det er nyttig med teknologisk kompetanse i fremtiden.

– Hvis man vil ha en god jobb, en god lønn og en sikker fremtid, bør man ha en teknologikompetanse ved siden av annen utdanning.

Teknologisk kompetanse blir for eksempel viktig sammen med helsefaglig utdanning.

– Vi kan se for oss at det blir bruk for roboter i eldreomsorgen, men du må ha folk der som kan styre både robotene og de hjelpetrengende. Vi kan aldri teknologisere bort human touch, sier han.

– Jeg tror fortsatt det vil være behov for hender, sier Cecilie Slettvoll, karriereveileder ved Oslo Met. Foto: Per Christian Lind

Menneskelig kompetanse

Cecilie Slettvoll, karriereveileder ved Oslo Met, hevder også at den teknologiske utviklingen endrer hvilke yrker det blir etterspørsel etter i fremtiden.

– Alt som kan erstattes av teknologi og som ikke trenger menneskehender, kan forsvinne. Det gjelder mange yrker i varehandel, for eksempel lagerarbeid og butikk. Det gjelder også enkelt regnskapsførerarbeid, og det sies at det vil bli færre sjåfører.

Hun mener den tekniske kompetansen blir enda viktigere i fremtiden, men at den menneskelige kontakten fremdeles vil være betydningsfull.

– Jeg har ikke tro på at roboter vil ta over hele arbeidslivet. Vi mennesker er opptatt av samhandling og relasjoner, så det vil alltid være behov den menneskelige kontakten. Vi er flokkdyr, understreker hun.

Robotkoordinator Marte Kjelstadli mener at det å være menneske er en viktig kompetanse i seg selv:

– Roboter er en effektiv måte å frigi tid til mennesker på. Mennesker i dag gjør mye som ikke krever menneskelig kompetanse. Ved å bruke den teknologien som vi har tilgjengelig kan menneskene bruke tid på det som faktisk er viktig – å være menneske.