Over 31.000 treff – det er hva man får opp hvis man googler «foreldrekurs».
I tillegg til en rekke offentlige tilbud, som gjerne er gratis, dukker det opp kurs med ulike temaer, men alle myntet på foreldre, hos private aktører.
Disse kan operere med kurspriser fra noen hundrelapper til et par tusenlapper avhengig av varighet, viser vår sjekkerunde.
– Det er blitt mer og mer vanlig bare de siste årene å delta på foreldrekurs, sier psykolog Peder Kjøs.
– Kursdeltagelsen føyer seg inn i rekken av andre trekk vi ser ved dagens foreldregenerasjon: De er veldig interesserte i ungene sine og de vil investere i foreldreskapet gjennom å skaffe seg økt kompetanse.
Hva gjør du når du synes barnet ditt er blitt for tjukk?
Grønne og røde tanker
I et lokale i Oslo sentrum sitter tyve-tredve foreldre og hører om såkalte grønne tanker og røde tanker.
Kurset med tittelen «Psykologisk førstehjelp» gir foreldre innføring i et verktøy som gjøre det enklere for dem å hjelpe barna sine med å takle motgang og vanskelige situasjoner i livet.
– Foreldrekurset handler om å gjenkjenne vanskelige situasjoner og om tankebevissthet – de røde tanker som gjør vondt verre og de grønne tankene som hjelper oss. Det gjør barna mindre sårbare og mer robuste følelsesmessig, sier kursholder Hanne Cook Hope i organisasjonen Voksne for Barn.
Akkurat dette kurset koster 600 kroner pr. hode.
– Vi opplever ikke at prisene er avskrekkende for foreldre flest, men vi vet jo heller ikke om noen tenker det, eller uteblir på grunn av pris, forteller Hope.
– Det er litt dumt at lillebroren min er ganske tøff, mens jeg er ganske redd
Ett foreldrepar har tatt turen fra Lørenskog i Akershus. Kjersti og Jon-Sindre har en datter på åtte og en sønn på fem.
– På mange måter er de vidt forskjellige. Ane har alltid vært engstelig av seg. Nå er det behov for å utfordre henne på noen av de tingene hun sliter med, og da er det verktøy her som vi har lyst til å prøve, forteller Kjersti.
– Vi ville bruke tid og penger på akkurat dette kurset fordi det er et verktøy som brukes av skolen, og som Ane kjenner seg igjen i. Vi ser derfor på det som en «investering i å kunne snakke samme språk». Jeg er ikke sikker på om vi ville kastet oss på et hvilket som helst kurs, forteller Kjersti.
Datteren sitter i sofaen hjemme og har tatt frem «førstehjelpsskrinet» med tenkefigurene Rød og Grønn.
– Det er litt dumt at lillebroren min er ganske tøff, mens jeg er ganske redd. Det burde vært omvendt, sier åtteåringen.
– Det som er litt rart med deg, Ane, er jo at du derimot tør å stå på scenen og spille teater. Det synes du ikke er noe skummelt, skyter moren inn.
Fulltegnede kurs
Kursene hos Voksne for Barn fulltegnes fortere enn aldri før. En annen aktør på markedet, Famlab, forteller også om økt interesse.
Budstikka.no skrev tidligere i desember om at arrangøren bak et kurs rettet mot tenåringsforeldre ble så fullt at de så seg nødt til å låse døren.
– Flere går på foreldrekurs, særlig fedre. Hvis det før var litt flaut å gå på foreldrekurs, er det nå blitt helt stuerent. De mest populære kursene hos oss er førstehjelp på barn, kurs om barns selvfølelse, og om kommunikasjon og konflikthåndtering, forteller daglig leder i Famlab, Hans Holter Solhjell.
– Hvorfor kommer foreldre på kurs, er ditt inntrykk?
– Det er ulike årsaker. Noen synes temaene i seg selv er spennende, de vil ha mer kunnskap selv om de kan mye fra før, og er opptatt av psykologi og personlig utvikling, relasjoner med barn og hvordan støtte barns utvikling. Så er det dem som kommer fordi de også opplever helt konkrete utfordringer i hverdager og ønsker å få tips og råd, sier Solhjell.
Ser annerledes foreldreadferd i dag
Han mener foreldregenerasjonen i dag er flinkere enn noen gang.
– Selv har jeg en 17-åring og en 2-åring. Det er en subjektiv observasjon, men jeg synes det er påfallende annerledes foreldreadferd å se på lekeplassen nå om dagen kontra for 15 år siden.
– På hvilken måte?
– Foreldre har i mindre grad en brå, fysisk og utålmodig tilnærming til barna sine, og har oftere gode og effektive kommunikasjonsstrategier.
Psykolog Peder Kjøs tror foreldre som går på kurs, i tillegg til faglige innspill, har god nytte av å treffe andre med lignende erfaringer.
– Utfordringene man kjenner på blir normalisert litt, det gir håp for at det går an å finne løsninger. Foreldre kan få en selvtillitsboost og tro på at de kan få til endring ut fra egne ressurser, sier han.
Men trengs det?
– Hvem nås ikke med slike foreldrekurs?
– De barna og unge som har det aller vanskeligst kommer ofte fra familier som ikke fungerer så godt. Det er sjelden disse foreldrene er å finne på denne type foreldrekurs.
– Private kurs koster, og kan hindre foreldre fra å ha anledning til å delta. Er man nødt til å gå på kurs for å være god nok forelder?
– Her er det ikke noe universelt svar, foreldre må gjøre det de føler behov for. Kurs er derfor ikke noe alle bør eller må gå på. Foreldre har lykkes med barneoppdragelse siden steinalderen, men de fleste foreldre kan trenge ulike former for input, tror jeg – enten de tilegner seg den slik eller sånn, sier Kjøs.
Guro Sibeko til sin tolvåring: «Det er ditt ansvar å ringe. Når noen er overstadig og du er til stede, ligger livet deres i henda dine.»
Tanker om ting som kan gå galt
Tilbake i Lørenskog forteller Anes foreldre at engstelsen ble oppdaget allerede i barnehagen.
– I den senere tid har det artet seg slik at hun har vært engstelig hvis bare én voksen var til stede som kunne passe på både henne og broren. Det er også utfordringer knyttet til å skulle gå alene de få meterne bort til en venninne om morgenen for å slå følge til skolen, forteller moren.
– Noen ganger får jeg ikke de dumme tankene ut av hodet, jeg får av og til vondt i hodet og i magen, forteller Ane.
– Ja, tanker om alt som kan gå galt dukker opp hos deg: Tenk om Jonatan begynner å gråte, tenk om venninnen din ikke er klar, tenk om hun allerede har gått, tenk dere kommer for sent til skolen. Det er jo forferdelig slitsomt for deg, så det er fint å få litt sorteringshjelp for tanker og følelser, sier Holtet.
– Og så er det er noe med å anerkjenne de følelsene barnet har enten man skjønner dem eller ikke. Men så er det å klare å være der da i alle disse hverdagssituasjonene ...
– En kombinasjon av sunn fornuft og hobbypsykologi tror jeg på, sier pappa Jon-Sindre.
– Jeg tror jo det er smart å snakke om ting, men risikerer vi litt å snakke det ihjel? Jeg er litt delt der. Hva synes du er best, Ane? Er det når mamma og pappa sier «slutt!» eller når vi snakker om det, spør moren.
− Det er best når dere snakker om det, for da blir jeg kanskje litt mindre redd.