I ti år trodde Tatjana Erdal (29) at hun slet med angst og depresjon. Hun prøvde alt: Psykologer, medisiner, selvhjelp, meditasjon. Først for knapt et halvt år siden fikk hun diagnosen. ADHD.

Etter det har livet endret seg radikalt.

Tidligere studier viser at mange jenter med ADHD ikke blir fanget opp av hjelpeapparatet, og at de som fanges opp, ofte ikke får riktig diagnose.

– Det er ikke uvanlig at kvinner blir diagnostisert med angst og depresjon først og går lenge med dette før noen tenker at de kan ha ADHD, forteller Mira Elise Glaser Holthe.

Hun er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet Lillehammer og en av dem som har forsket mest på ADHD blant kvinner i Norge.

Tatjana Erdal fra Drøbak fikk ADHD diagnosen som 29-åring. Da fikk hun endelig hjelpen hun trengte. Foto: Dina Danielsen

Andre symptomer

Tre gutter får ADHD-diagnosen for hver jente. I voksen alder jevner kjønnsgapet seg ut. Dette tyder på at ADHD ofte overses hos jenter og fører til forsinket diagnose.

– Forståelser av hvordan ADHD arter seg er i stor grad basert på studier av gutter. Men veldig ofte har gutter og jenter ulike symptomer, sier Holthe.

Gutter viser oftere tegn til hyperaktiv adferd i barnealder. Jenter kan være mer uoppmerksomme, uorganiserte eller urolige på innsiden. Uoppmerksomhet kan vise seg i form av:

  • Glemsomhet

  • Underaktivering (det motsatte av hyperaktivitet)

  • Grubling

  • Bekymring

  • Angst- og depresjonssymptomer

  • Dagdrømming og organiseringsvansker.

I tillegg kan man slite med å planlegge, tenke på konsekvenser, visualisere fremtiden, komme tidsnok og starte i tide med en oppgave.

Uoppmerksom type

Man trenger altså ikke være klassens urokråke for å ha ADHD. Noen kan tvert imot sitte bakerst i klasserommet, uten å gjøre så mye ut av seg.

Denne ADHD-varianten, uoppmerksom- eller kombinert type (se faktaboks) kan være vanskeligere å oppdage. Og den rammer oftere jenter enn gutter.

Man vet ikke helt hvorfor det er slik. Det trengs fortsatt mer forskning. Men Holthe tror det kan henge sammen med sosiale forventninger.

– Aksepten for at jenter eller kvinner er utagerende, er fortsatt mindre. Jenter lærer oftere at det ikke er en akseptabel oppførsel. Det kan føre til at de vender uro og negative tanker innover.

Mira Elise Glaser Holthe forsker på ADHD. For tiden deltar hun i en ti års oppfølgingsstudie av barn med ADHD og autisme. (LINEUP-studien ved SI). Foto: Privat
Tatiana Erdal er på vei til jobben hos Postnord på Grünerløkka i Oslo. Foto: Dina Danielsen

Etter at Tatiana Erdal begynte på ADHD-medisiner, føltes hodet for første gang ryddig. Tankene kunne sorteres i ulike bokser, forklarer hun.

Før kunne hun gå rundt med en plagsom nervøsitet, en klump i magen. For hun klarte ikke å tenke klart. Det var som å gå rundt i en tåke. Hun opplevde ofte å bli frustrert og sint. Tankekjør kunne holde henne våken om natten, mens følelsene herjet ukontrollert.

Impulsivitet gjorde at hun havnet i konfrontasjoner og situasjoner som skapte enda mer hodebry.

– Alle disse symptomene gjorde meg til slutt ganske depressiv.

Hun skuffet seg selv igjen og igjen. Sakte, men sikkert gikk det utover både selvfølelsen og selvbildet.

Erdal ønsker å inspirere andre til å tørre å stå frem med ADHD. – Det å snakke om sine problemer letter på trykket og åpner opp for en dialog. Foto: Dina Danielsen

Blir tatt for å være late

– Det har vært en del tilfeller der personer som gjør det bra på skolen eller i jobb, får beskjed om de ikke kan ha ADHD. Det er ikke nødvendigvis riktig, mener forsker Holthe.

ADHD finnes i alle samfunnslag og yrkesgrupper.

Mange med ADHD kan få hyperfokus når de er veldig interessert i et tema. Da kan de ofte konsentrere seg bedre enn gjennomsnittet. Hvis de derimot synes noe er kjedelig, kan de miste konsentrasjonen helt, forklarer Holthe.

Det kan bli misforstått som latskap av omgivelsene.

– Folk kan tenke at det er viljestyrt. Evnen til å fokusere er jo ikke fraværende, men det krever veldig mye motivasjon og interesse.

Vanskelig å få stilt diagnose

– Det er voksengruppen som øker i forekomst av ADHD i Norge i dag, forteller fagsjef i ADHD Norge, Nina Holmen.

Hvor mange som får diagnosen årlig, har de ikke tall på. Men reseptregisteret fra Folkehelseinstituttet viser en økning blant voksne som går på medisiner.

Til tross for at medisinbruken øker, er det ingen enkel sak å få ADHD-diagnosen som voksen.

Det er spesialisthelsetjenesten som utreder og stiller en ADHD-diagnose, og i Norge henger diagnosen høyt. Mange får avslag.

– Fastlegen forstår ikke hvilke utfordringer den enkelte har i hverdagen. Henvisningen fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten beskriver ofte ikke vanskene godt nok, mener Holmen.

Tilleggsdiagnoser mer vanlig blant kvinner

Uoppdaget ADHD kan på sikt bidra til lav selvfølelse, forteller ADHD-forsker, Mira Elise Glaser Holthe.

– Du har ingenting å forklare vanskene dine med, annet enn at det er noe feil med deg selv.

For mange unge med ADHD oppstår det tilleggslidelser. Men på grunn av mindre synlige ADHD-symptomer hos jenter, diagnostiseres tilleggsvanskene ofte før ADHD-vanskene.

Holthe kommer med noen eksempler på faktorer som kan føre til angst og usikkerhet:

– Hvis man hele tiden glemmer viktige ting, eller blir veldig usikker på skolen fordi man ikke skjønner det sosiale samspillet, eller blir redd når man skal fremføre noe fordi man lett kan miste fokus.

Spiseforstyrrelser og selvskading er dessuten mer utbredt blant kvinner enn menn med ADHD, ifølge Holthe.

– Det kan være et forsøk på å mestre vanskeligheter. En form for ytre kontroll, fordi man ikke klare å kontrollere egne følelser og adferd.

Mange sliter i tillegg med en indre uro som lett kan forveksles med angst.

– Til tider var uroen så ille at det føltes som om blodet i årene mine boblet, sier Tatjana Erdal. Foto: Dina Danielsen

Åpenhet og tilrettelegging

Tatjana Erdal er åpen om diagnosen på bloggen angstgirl. Hun har også vært åpen med arbeidsplassen Postnord, hvor hun har hatt en lederstilling de siste tre årene.

– Før jeg startet på medisiner var jeg mye nervøs grunnet klumpen i magen. Det gjorde det vanskelig for meg å fremstå som en sikker og troverdig leder.

Med medisinene ble det lettere å planlegge, og hun ble tryggere i jobben. Åpenheten har også gjort det enklere å få tilrettelagt jobbhverdagen, slik at hun får nødvendig variasjon.

– Å ha ADHD er ikke negativt. Jeg er en duracellkanin og har mer energi enn de fleste. Dessuten er jeg kreativ og har lett for å tenke utenfor boksen.