Bonjour bonjour, Tous les jeudis, Avec les amis!

Julian (5) og fem andre barn synger i kor i den fasjonable bygården til Institut français de Norvège på Frogner i Oslo. Barna leker og spiller seg gjennom franske gloser. I biblioteket i etasjen over er hyllene fulle av bøker på fransk. Men foreldrene og au pairene som venter i mellomtiden, får lite glede av bøkene. Få av dem kan nemlig språket.

Julian og de andre barna er en del av stadig flere norske barn som blir sendt på språkkurs fra ung alder.

I kjelleren til Institut français de Norvège er et klasserom innredet spesielt for barn. Rommet er preget av franske barnefigurer, kart og strofer. Alle sitter på myke underlag på gulvet. Sang og leker er sentralt for å finne motivasjonen deres. Foto: Paal Audestad

Større pågang enn noen gang

Ved Institut francais har de møtt den økende interessen ved å tilby flere kurs i aldersgruppen tre til 12 år. I 2014 hadde de ni kurs. Nå har de 32.

Espen Nicolaysen, daglig leder ved Norges største kursportal Kursagenten.no, forteller at de har sett en tredobling i antall søk etter språkkurs siden 2010.

– Våre data viser at det er fransk, tysk, spansk og engelsk som er de mest populære språkene foreldre vil at barn skal lære seg, sier Nicolaysen.

Professor og ekspert i barns språkutvikling ved Oslo Met, Nina Gram Garmann, har jobbet med barn og språk i over ti år.

Hun er ikke overrasket over at foreldre er interessert i at barna skal lære seg flere språk.

– Norge er blitt mer sammenvevd med resten av verden, og vi samhandler mer med personer og bedrifter som kommuniserer på andre språk enn norsk og engelsk. Det kan også være at noen har fått med seg forskningsresultater som tilsier at det å lære andre språk kan være bra for kognitive funksjoner, sier hun.

Julian er på kurs 45 minutter én dag i uken. Kortspill hvor man skal matche ord med bilder er en gjenganger. Dette er lett å lage selv og gjøre med barna hjemme i helger og på kveldstid. Foto: Paal Audestad

Enkle ting man kan gjøre hjemme

– Vi synes det er altfor sent å begynne med andre fremmedspråk enn engelsk først på ungdomsskolen, sier Trond Klevgaard.

Han er faren til Julian. Julian er kun fem år, men snakker allerede norsk, engelsk, fransk og litt spansk.

Så lenge Julian trives og har det gøy, vil de fortsette med å introdusere ham for nye språk, forteller Klevgaard.

– Hvis han har en positiv opplevelse med språk når han er liten, håper vi han lettere finner motivasjon til å lære seg språkene enda bedre når han blir eldre. Det er fint å åpne «språk-døren» så tidlig som mulig for å ha en grunnmur å bygge på, sier han.

Da Julian startet på kurset for rundt ett år siden, kunne han ikke ett ord fransk. Foreldrene tar det derimot litt som det kommer, og på Julians premisser.

– Målet er egentlig ikke å lære ham flytende fransk. Vi vil gjøre ham bevisst på at det finnes mange språk og introdusere ham for noen av disse. Det viktigste er at han har det gøy, sier far Klevgaard.

At Julians britiske mor snakker litt fransk hjelper selvfølgelig i hjemmet. Men det er likevel mye andre foreldre kan gjøre for å hjelpe barna, selv om de ikke kan fransk selv.

– For dem som ikke kan sende barna på kurs, går det blant annet an å opprette en bruker på Netflix med annen språkinnstilling, tipser Klevgaard.

Mange språkskoler låner ut bøker, filmer og lydbøker man kan ta med seg hjem. Det gjør også familien til Julian. De fleste bibliotekene i Norge har et utvalg fremmedspråklige hjelpemidler til utlån. Foto: Paal Audestad

Gi barnet behov for å tilegne seg språket

Garmann ved Oslo Met sier Klevgaard gjør mye riktig i å la sønnen leke med andre barn og ikke presse ham.

– Barnet må ha lyst til å lære språket og se et reelt behov. Dette finner de ved blant annet å være med andre barn som snakker det språket barnet skal lære. Barn er opptatt av å passe inn og hvis ferdigheter i et bestemt språk er det som skal til, er motivasjonen på plass, sier hun.

Garmann mener det stort sett er foreldrene som vil at barna skal lære seg et nytt språk. Derfor blir det viktig at undervisningen blir gjort på barnas premisser.

– Det er ekstra viktig å tilrettelegge språklæringen så det blir noe morsomt for barnet her og nå. De skjønner jo ikke hvorfor språkferdigheter vil gagne dem i fremtiden, sier Garmann.

– Må ikke ha for høye forventninger

– Vi ser gode resultater med at barna lærer gjennom lek. De repeterer og memorerer ord, uttrykk og setningsstrukturer, uten å anstrenge seg, samtidig som de har det gøy.

Det sier kurskoordinator og kvalitetsansvarlig ved Institut français de Norvège, Magali Rouyer-Johnsen. Hun har i flere år vært ansvarlig for undervisning for barn ved den franske språkskolen bak Slottet.

Rouyer-Johnsen sier hun opp gjennom årene har sett foreldre som er utålmodige med barnas fremgang. Det mener hun virker mot sin hensikt.

– Hvis foreldrene har litt for høye forventninger til barnas språkutvikling, kan det bli en stressfaktor for barna og bidra til prestasjonsangst.

En annen ting Rouyer-Johnsen mener foreldre må være oppmerksom på, er at overdreven ros og å alltid fortelle hvor «flink» barnet er, ikke er lurt.

Man bør heller anerkjenne deltagelsen uten å understreke hvor bra eller dårlig det gikk.

– Ikke gi generell skryt. Vær heller presis og si ting som «Jeg ser/læreren sier at du har forstått historien/vært med på leken/kan telle til ti/kan synge sangen/kjenner fargene», forklarer Rouyer-Johnsen.

Magali Rouyer-Johnsen sier hun opp gjennom årene har sett noen snobber som vil at barna skal lære fransk i en slags konkurranse med andre foreldre. Hun mener det ikke er et godt utgangspunkt for læring. Foto: Paal Audestad