Embla og Saga møtte mamma og pappa altfor tidlig. En seng, en stol og mange ledninger ble den nye hverdagen for familien.

Embla var 38 centimeter og 1180 gram da hun ble født. Saga var kun 28 centimeter og 470 gram. De tre første månedene av livet tilbrakte tvillingene på Haukeland sammen med mamma og pappa.

— Legene var ganske sikre på at det ville gå bra med Embla. Men Saga var veldig liten. Før fødselen var legene usikre på om dette skulle gå bra eller ikke, forteller mamma Nina Halvorsen til Bergens Tidende.

Foreldrene er fornøyd med oppfølgingen de fikk fra sykehuset, men Halvorsen forteller at hun kunne føle seg hjelpeløs.

— Andre foreldre får barnet på brystet etter de er født og styrer det meste selv. Jeg måtte se tvillingene på tre meters avstand før de ble kjørt opp på barneklinikken.

Den verste dagen på sykehuset for Halvorsen var dagen tvillingene måtte splittes.

KAN SITTE PÅ FANGET: Tvillingene Embla (til v.) og Saga er blitt ti måneder. Nå kan de endelig sitte på fanget til mamma Nina Halvorsen hjemme i Øygarden utenfor Bergen. Foto: ROAR CHRISTIANSEN

— Den dagen kunne Embla være med meg og sove på barneklinikken, mens Saga måtte ligge alene igjen på nyfødtavdelingen. Hun trengte fortsatt pustehjelp og overvåking. Jeg fikk forferdelig dårlig samvittighet da jeg kunne ta med den ene og ikke den andre.

  • Er du opptatt av hvilken solkrem du smører barna med?

.

Skrev dagbok på sykehuset

Halvorsen skrev dagbok for begge tvillingene i løpet av det lange sykehusoppholdet. I dagboken skriver hun hver dag om hvordan det går med jentene.

Tirsdag 18. august beskriver mamma Nina dagen med Embla i dagboken.

— Du har spist masse og blitt sterk. Faktisk så sterk at du dro ut din egen matsonde.

En veldig fin dag uten alarmer eller skriking, selv om du og pappa ble veldig varme først på dagen.

I dag tok mamma deg inn og ut av sengen selv for første gang uten hjelp.

- Uventet og spesielt

Helt i begynnelsen lå tvillingene i kuvøse. En sykepleier på sykehuset introduserte de nybakte foreldrene til en ny metode kjent som kengurumetoden. Den går ut på at premature babyer skal bæres tett inntil kroppen store deler av døgnet.

FORHÅPNINGER: Maharaj Bhan (til v.) og kollega Rajin Bahl har store forhåpninger på kengurumetoden. Det er ikke naturlig å separere premature barn fra mor og far, mener de. Foto: ØRJAN DEISZ

— Å få premature barn er veldig uventet og spesielt. Når jeg bærer dem rundt på den måten, blir det mer som det skulle vært på innsiden. De skulle jo egentlig vært i magen i tre måneder til, sier Halvorsen.Det tok litt tid å lære seg å knytte kengurusjalet, men etter et par ganger gikk det veldig raskt.

— Det var noe helt annet å kunne ta barna ut og kose med dem. Jeg føler meg mer knyttet til barna av å ha kroppskontakt, sier Halvorsen.

Å ligge i kengurusjalet gjorde barna rolig. Det gjorde det også mer praktisk for mamma og pappa å være på sykehuset.

— Det var veldig greit å få frie hender. Saga måtte ha pustehjelp, så jeg kunne ikke gå så veldig langt fordi hun var koblet fast i veggen, sier hun mens hun balanserer Embla på fanget hjemme i stuen i Øygarden.

- Bedre enn kuvøse

Kengurumetoden ble først brukt i Colombia for 30 år siden. Årsaken var at det var for få kuvøser.

— De bestemte seg for å prøve nærkontakt med mor i stedet, og det viste seg å være bedre for babyen, sier forsker Rajiv Bahl.

Han og forskerkollega Maharaj Bhan fra India på konferanse i Bergen for å diskutere kengurumetoden. De mener kengurumetoden vil være en bedre måte å redde premature barn på enn kuvøse.

De forteller at målet er å samle forskningsmiljøet på tvers av land for å gjøre denne behandlingen av premature til den nye normen.

Centre for intervention science in maternal and child health (CISMAC) er en del av Universitetet i Bergen, og samarbeider med Society for Applied studies in India i studiene av kengurumetoden.

De to forskerne betrakter kengurumetoden som et steg tilbake til naturen.

— Å separere barnet fra mor og far i en kuvøse er unaturlig. Friske babyer får være hos moren sin med en gang de blir født, mens premature barn som trenger det enda mer, blir adskilt, sier Bhan.

De understreker at det ofte er vanskelig for leger og forskere å akseptere den nye metoden fordi de frykter komplikasjoner.

— Vi er mennesker og vi bekymrer oss. Mange av dem blir skremt fordi det ikke er mulig å overvåke barnet på samme måte når man bruker kengurumetoden, forteller Bahn.

PÅ SYKEHUSET: Tvillingene fikk ligge i dobbeltseng mens de var på sykehuset. Å være sammen gjorde dem roligere. Foto: Privat

Han mener det er flere grunner til at metoden fungerer så bra, blant annet riktig kroppstemperatur fra mor, trygghet og fysisk kontakt.— Det skaper et tettere bånd mellom foreldre og barn, og det gir barnet en nærmere opplevelse av å fortsatt være i livmoren,sier han.

— Tettere bånd med familien

Forskerne jobber nå med at flere kvinner i India skal kunne bruke kengurumetoden hjemme. Så langt er 1500 familier med på å teste ut metoden utenfor sykehuset.

— 90 prosent av dem som deltar harlyktes. Det beviser for oss at dette kan gjøres bra også hjemme. Kengurumetoden skaper et tettere bånd ikke bare mellom mor og barn, men med hele familien. Ofte melder besteforeldre, fedre og andre familiemedlemmer seg for å hjelpe til. Barnet må ha nærkontakt overtid for at det skal fungere, sier Bhan.

— Vi vil vite mer om et års tid, men jeg tror metoden vil ha gode resultater for babyene også sosialt, sier Bahl.

— Alltid vanskelig å vite

Tvillingene er blitt ti måneder og har fått flytte hjem til Øygarden med foreldrene. Tvillingene ligger på ryggen på leketeppe. Saga strekker seg etter lekene som henger ned foran henne. Barneskrik fyller den stille stuen før begge trygt får plass på mammas fang.

— Du får et helt annet forhold til det å være hjemme, når du vet hvordan det egentlig kan være. Det er slitsomt å ha to små, men det er det jo det uansett, sier småbarnsmoren.

Her er bildene du aldri har sett maken til:

Halvorsen forteller at hun fortsatte å bruke kengurumetoden også etter at hun kom hjem fra sykehuset. Hun vil anbefale den til andre mødre i samme situasjon.

— Det var mye mer praktisk for meg siden jeg kan bære begge på en gang, men det er blitt mindre og mindre av det etter hvert som de blir tyngre. Nå går det bra med begge to. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra sykehuset, sier hun.

Moren tror kengurumetoden har vært bra for tvillingenes helse.

— Det er jo alltid vanskelig å vite hvor mye effekt sånt har, men jeg synes det har vært veldig positivt for barna.