Psykologspesialist og forfatter Line Marie Warholm gir råd om familielivet. Har du forslag til temaer hun kan skrive om? Tips oss gjerne foreldreliv@aftenposten.no
Er du stolt av partneren din? Eller skammer du deg over den andres klesstil, utseende, vekt? Kanskje er du opptatt av at partnere din ikke skal se for gammel ut, eller for ung. Kjenner glede når den andre er fin på håret. Nærmest avsky eller irritasjon når den gamle joggebuksen du har forsøkt å kaste er fremme igjen. Hva er det som foregår?
Det kritiske blikket
Utseende er en del av pakka når vi etablerer oss som par. Ubevisst påvirkes vi også av hvordan enkelte detaljer, blikk, fakter og væremåter treffer noe i oss og gir en assosiasjon eller følelse. Kanskje minner det om én vi kjente en gang. Eller om noe trygt fra barndommen. Mormors trillende latter. Fars sterke hender. Bestefars rake kroppsholdning, mors mykhet og varme blikk. Vi forelsker oss og ser den andre i et gyllent skjær. Og som vi vet, dette lyset forsvinner med tiden, og den virkelige kjærligheten kan vokse – ut av glansbildet. Noen beholder fokuset på partnerens utseende, men nå med et mer kritisk blikk.
Å være så opptatt av det ytre, av overflaten, kan oppleves som skamfullt. Jeg hører det i terapirommet: Hva er galt med meg? Hvorfor er jeg så overfladisk? Jeg vet jo at det er det indre som teller.
Troen på ubetinget kjærlighet
Når vi blir et par, viskes noen av grensene ut mellom oss. Det blikket du ser deg selv med, vender du også mot den andre. Er det forståelsesfullt eller anklagende? Den som blir opptatt av partnerens overflate, er som oftest også opptatt av sin egen fasade.
Som barn er vi prisgitt hvordan foreldrene våre møter oss. Vårt mentale apparat formes av det vi erfarer. Er du usikker på om foreldrene dine virkelig elsker deg, kan du strekke deg langt i å tilpasse deg for å få anerkjennelse. En slik utrygghet gjør det vanskelig å etablere et stødig selv og tillit til at man er verdt å elske, uansett hvordan man ser ut eller oppfører seg, uansett hva man presterer. Man tror ikke på ubetinget kjærlighet.
Kan følelsen av å elske påvirkes av utseende?
Slik kan man utvikle et overvåkende, kritisk blikk på seg selv. Det oppleves som farlig ikke å være perfekt, for da kan de andre trekke seg vekk. Dette skjer ubevisst, og derfor kan du ikke bare bestemme deg for å være annerledes. For mange føles det fremmed, som noe man ikke vil ha og nesten ikke kan vedkjenne seg. Skammen brenner hos mannen som sier at han plages av konas hengepupper. Og hos den unge kvinnen som synes samboeren er blitt så gammel. Følelsen av å elske den andre kan da ikke påvirkes av utseende?
Mange fortviler: Hvordan kan jeg endre meg? Jeg vil jo ikke være sånn! Mitt råd er å begynne med seg selv.
Kan du ha mer selvmedfølelse?
Være mindre perfekt?
Klarer du å mildne blikket på deg selv, vil du også bli mildere mot andre.
Å tørre å se på seg selv
Det beste utgangspunktet for å håndtere vanskelige sider i oss selv får vi når vi tør å se oss selv på en åpen og ærlig måte. Da får vi mulighet til å håndtere tankene og følelsene våre inni oss, i stedet for å utagere dem. Du kan starte denne prosessen i deg selv ved å tenke tilbake til barndommen. Se om du kan forstå hvor ditt harde blikk kommer fra. Er det din strenge pappas kritikk som ringer i ørene? Mammas kalde avvisning som lever i deg? Da kan du også føle medfølelse med det lille barnet du var den gang. Kjenne at det kritiske blikket ikke egentlig er ditt, men gitt til deg gjennom tusenvis av små avvisninger i barneårene. Og sakte klarer du kanskje å børste dette støvet vekk fra skuldrene og gå videre. Stemt i en mildere tone.