Fem spørsmål og svar om dialektskifte i rollelek

Eksperten: Trude Hoel

Utdanning: PhD i Lesevitenskap, Universitetet i Stavanger.

Jobber som: Førsteamanuensis ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Har forsket på barns muntlige fortellinger.

Barn i herlig rollelek i en barnehage eller hjemme på rommet, har du observert dem og lagt merke til det interessante fenomenet? Noen ganger skifter de til østnorsk.

Vi foretok stikkprøver blant barnehagepersonale på Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge som bekrefter dette: Barna begynner å snakke østnorsk i rolleleken. På Østlandet derimot har vi ikke hørt om noen svitsj til andre dialekter.

1. Hvorfor er østnorsk det foretrukne rollelekspråket?

– Språket som velges som rollelekspråk besluttes ofte på gruppenivå. Østnorsk vil da være det de fleste eller alle kjenner fra eksponering fra Barne-TV og lignende. Nå er jo NRK og andre flinke til å bruke annet enn østnorsk i sine produksjoner, men totalt sett fra de mange leverandører av Barne-TV tror jeg østnorsk er i en særstilling, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Trude Hoel.

SKIFTER TIL ØSTNORSK: Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Trude Hoel, har forsket på barns språk. Hun mener det å skifte til en annen dialekt i rollelek vitner om at barnet er oppmerksom på språklige og dialektmessige variasjoner og nyanser. Foto: Universitetet i Stavanger

2. Hva er det som skjer når enkelte barn skifter til en annen dialekt enn sin egen i rollelek?

– Det som skjer er at barna rett og slett ikler seg en språklig rekvisitt, samtidig markerer dialektskiftet en overgang fra den vanlige leken eller samtalen til rolleleken, forteller Hoel.

Før selve rolleleken begynner «forhandler» gjerne barna, det vil si de definerer hva leken skal dreie seg om og hvem som skal ha hvilke roller. Da foregår praten på deres egen dialekt, det er idet rolleleken begynner at det kan gå fra eksempelvis stavangersk til østnorsk.

3. Er fenomenet universelt eller typisk norsk?

– Jeg vet ikke om det er noe særnorsk, men jeg har møtt svenske og danske pedagoger som forbløffes av det, og de sier de ikke har sett lignende i sine land. I Norge har vi et dialektmangfold som vi i generasjoner har valgt å hegne om. Dessuten har vi en barnehagetradisjon hvor fri lek står sentralt, begge disse tingene kan spille inn, mener Hoel.

4. Skjer dette hos alle barn?

– Nei, det trenger ikke skje hver gang og det er heller ikke alle barn som gjør et slikt dialektskifte. Min erfaring er at det er regionale forskjeller rundt dette i Norge, dessuten spiller barnas språklige mestringsnivå inn, forteller Hoel.

Hennes erfaring er at barn som allerede snakker østnorsk sjelden skifter til noe annet i rollelek. Unntaket er enkeltord og fraser fra andre språk som barna eller barnet er blitt eksponert for, eksempelvis engelsk eller svensk. Det kan også være uttrykk fra en dialekt gjennom kjente i familie eller nærmiljø eller fra Barne-TV.

– Så vil de yngste barna eller barn med språklige utfordringer slite med et slikt skifte. Det vi ofte ser når eldre og yngre barn leker sammen i rollelek, er at de yngste tildeles biroller og språkfattige roller, sier Hoel.

SKJER DET SAMME I VÅRE NABOLAND? – Jeg vet ikke om det er noe særnorsk, men jeg har møtt svenske og danske pedagoger som forbløffes av det, og de sier de ikke har sett lignende i sine land, forteller Trude Hoel. Foto: Illustrasjonsfoto Björn Larsson Rosvall , NTB/ SCANPIX

5. Er det positivt eller negativt at barn foretar slike dialektskifter?

– Det er i høyeste grad positivt. Foreldre skal ikke være det minste redde for at barnas egen dialekt blir fortrengt. Det kan heller ikke sees på som at østnorsk er «riktigere» eller anses som finere, det er kun en rekvisitt i leken og vitner om avansert lekform, sier Hoel.

Hun peker på at barnet er i stadig språklig utvikling. Fra starten av er barna opptatt av å kommunisere og formidle et innhold. Jo flere ord barnet tilegner seg, jo lettere er det å kommunisere med omgivelsene. Når det er kommet opp på et visst nivå, kan barnet bruke energi på uttrykkssiden, noe som er grunnleggende for å kunne lære å lese og skrive siden.

– Det å skifte til en annen dialekt handler om uttrykkssiden. Det vitner om at barnet er oppmerksom på språklige og dialektmessige variasjoner og nyanser. Det kreves en viss språklig kompetanse for å gjøre dette og er ferdigheter barnet kan ta med seg til skole og videre læring av norsk språk og fremmedspråk, sier Hoel.

Eksponering fører til herming, det har Hoel sett paralleller til i eget doktorgradsarbeid.

– Jeg studerte barns muntlige fortellinger av en bok. Dette var barn som snakket rogalandsdialekt, men som ofte kunne bli lest for fra nynorske bøker. Jeg ble positivt overrasket over å se at barna da de skulle fortelle innholdet, valgte å bruke en nynorsk fortellerstemme, for det har de mange erfaringer med.