Har du spørsmål om foreldreliv eller samliv? Skriv foreldreliv@aftenposten.no og få svar fra våre spaltister. Spørsmål gjengis eventuelt kun anonymt.
Jeg får ofte henvendelser fra pasienter som ønsker å snakke med en terapeut fordi de føler at de har «brukt opp» sine nærmeste. De er redde for at de ikke kan belemre partneren med flere bekymringer.
Selvfølgelig er det noen tanker man ikke kan dele:
«Var jeg skikkelig forelsket i deg noen gang?»
«Jeg har hatt bedre sex men med andre enn med deg. Du er ikke så god som du tror i sengen.»
«Jeg tenner ikke så mye på deg lenger etter at jeg så deg føde barna våre.»
Det er sånt man ikke kan si.
Når den andre får hetta og lukker ørene
Men hva med alt det andre vi går og tenker på av store og små bekymringer? Det meste kan deles hvis det sies uten å legge den emosjonelle byrden over på den andre. Så hvordan gjør man det?
Hør riktig godt etter hva du selv sier. Finnes det en anklage av partneren din der? Formidling av ønsker og krav til den andre bør ha sin plass i parforholdet, men det hører hjemme i en annen samtale. Hvis du vil ha støtte og forståelse, må du styre unna kritikk.
Er tonen din «klagete»? En del mennesker får hetta og lukker ørene hvis de føler at den andre klager. Da vil du bli avvist.
Legg merke til forskjellen i disse to formuleringene:
«Det er ingenting som fungerer på jobb! Jeg er drittlei av å sitte på teams hele dagen. Ingen hører på meg uansett. Det tar sikkert hundre år før den vaksinen kommer, og det blir dessuten ikke noe bedre når vi er tilbake på kontoret. Og arbeidsmarkedet er helt håpløst nå, så jeg kan ikke bytte jobb.»
«Nå er det tungt om dagen. Jeg føler at alt er håpløst, og det er vanskelig for meg å se løsninger akkurat nå. Kan jeg få en klem?»
Unngå kritikk og klagestemme
Det første utsagnet får sannsynligvis partneren din til å ville dempe deg og få deg til å innse at verden ikke er så mørk: «Det er jo ikke sant at ingen hører på deg, og vaksinen er på vei.»
Det andre utsagnet har større sjanse for å vekke nysgjerrighet: «Uff, det høres vondt ut. Hva er det som gjør at du føler det slik?» Dessuten bes det om konkret hjelp; en klem. Alle liker å hjelpe den som har det vondt hvis man vet hva den andre vil ha. Da er det enkelt å være forståelsesfull.
Du kan fortelle om bekymringene dine uten at det belemrer partneren din så voldsomt. Men så kommer de individuelle faktorene inn: Folk er forskjellige. Kanskje har du en partner som tåler mer, kanskje mindre. Og om du sier det litt «feil», eller partneren din ikke helt orker å høre på deg, er det kanskje ikke så farlig å klage litt likevel. Såpass bør vil vel tåle av hverandre i et parforhold? Eller?
Slik funker ubevisst kommunikasjon
Hva vi skal si og hvordan vi skal gjøre det, er faktisk den enkle delen av å kommunisere følelser. Den vanskelige delen er den ubevisste kommunikasjonen. Det som pipler igjennom når vi tror at vi ikke uttrykker noe.
Den avsløres i et drag i ansiktet, et skjær i stemmen, litt harde skritt eller en dør som lukkes akkurat litt for brått. Ofte akkompagnert av setninger som: «Er du sur?» «Nei, jeg er IKKE sur!» «Hva er det, da?» «Det er INGENTING!»
Det er vanskelig å kommunisere godt om følelser du ikke er bevisst. Kanskje plukker partneren opp stemningen din før du gjør det selv. Derfor bør du alltid lytte godt når du opplever at du blir beskyldt for å ha følelser du ikke har.
Tenk deg om og kjenn etter: Hva er det den andre har plukket opp hos deg? Og hva handler det om? Kanskje oppdager du at kroppen er urolig og at du ikke har smilt på flere timer. Tankene dine vandrer til presentasjonen du skal holde i morgen. Gruer du deg? Det har ikke falt deg inn, men kanskje det er slik likevel?
Tyter ut uansett
Poenget her er ikke å treffe riktig, men å forsøke å forstå deg selv. Og partneren din. Du behøver ikke å ha et godt svar. Det holder lenge at du er åpen for den andres observasjoner. «Hm, jeg vet ikke. Jeg har ikke tenkt over det, men kanskje du har rett. Jeg kjenner jo at jeg er litt spiss.»
Det kan være verre å belemre den andre med ubevisste følelser, enn med litt bevisst klaging. Derfor er det for de fleste av oss bedre å si litt for mye enn litt for lite. Det tyter ut uansett.
Nå sitter du kanskje og hopper i stolen av irritasjon og tenker at partneren din ikke alltid har rett. Det er selvfølgelig riktig. Kanskje finner dere ut at hun opplever at du er avvisende fordi hun selv har en dårlig dag og føler at ingen liker henne?
I slike situasjoner havner mange par i en diskusjon om hvem som har rett. Men det finnes ikke rett og galt her, ingen objektiv sannhet, bare subjektive opplevelser. Ja, hun misforstod deg fordi hun blandet inn sine egne fantasier i tolkningen av deg. Det gjør vi hele tiden. Hva så? Du kan likevel være åpen og nysgjerrig.
Og du kan gi henne det hun egentlig ber om: bekreftelse og støtte.
Skal man leve i et parforhold uten sex – for barnas skyld?