Det er stor stas når en som forelder får overrakt en tegning signert med en personlig hilsen fra barnet sitt. Men dersom en legger merke til at ordene på tegningen består av både små og store bokstaver, bør man være oppmerksom, råder ekspertene.
Det kan nemlig være et tegn på dysleksi.
Viktig å oppdage tidlig
Det kan være mange grunner til at noen har vansker med lesing, skriving eller språk. Men noe av det som kjennetegner dysleksi er at lese- og skrivevanskene ikke kan forklares ved for eksempel lav motivasjon, konsentrasjonsvansker eller dårlig opplæring.
– De med dysleksi har ikke primært et problem med å forstå innholdet i det de leser, men med å lese i seg selv. Dette gjør at de også får problemer med å skrive, sier generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.
Selv ved riktig hjelp, vil dysleksi aldri helt forsvinne, men det betyr ikke at man aldri kan lære seg å lese og skrive. Riktige tiltak vil forbedre ferdighetene.
Derfor kan det være lurt at en oppdager det tidlig, slik at barnet unngår å henge etter i lese- og skriveutviklingen.
Tegn for førskolebarn
En dysleksidiagnose hos barn kan tidligst stilles i andre og tredje klasse på barneskolen. Men et fagutvalg i Dysleksi Norge, bestående av forskere og praktikere, har definert tidlige kjennetegn på dysleksi.
Dette kan du som forelder se etter før barnet utvikler skriftspråk:
Arvelighet
Vansker med å uttale ord
Mindre ordforråd enn jevnaldrende barn
Problemer med rim
Liten interesse for bokstaver
Fikk dysleksi-diagnosen først på videregående. Det forklarte mye.
Dysleksi er arvelig
Dersom noen i familie har dysleksi, bør man være oppmerksom og følge med på barnets lese- og skriveferdigheter. Det er nemlig 38 til 50 prosent sjanse for at barnet får dysleksi hvis en av foreldrene har det.
– Dysleksi er arvelig, men det er likevel ikke sånn at alle barn som har en forelder med dysleksi, utvikler det selv. Man arver gener som kan gi disposisjon for dysleksi, sier Solem.
Men barn kan også få dysleksi selv om ingen av foreldrene har det. Det kan for eksempel hende at det er dysleksi lenger bak i familien som man ikke vet om. Det er ikke mange generasjonene siden nærmest all dysleksi var uoppdaget.
Skriver barnet ditt speilvendt?
Problemer med rim
Et annet tydelig tegn foreldre bør være oppmerksom på, er dersom barnet har problemer med rim.
– Det er vanlig for dyslektikere å blande bokstavlyder som for eksempel b og d, og b og p. Rim er derfor vanskelig fordi de har problemer med å forstå hvilke lyder som rimer på hverandre, forklarer Solem.
De fleste barn i førskolealder synes det er gøy å lære bokstaver. Dersom barnet ditt ikke interesserer seg for dette, kan det også være et risikotegn.
Dersom barn med lese- og skrivevansker ikke får hjelp, vil de få større vansker med å gjøre det som de andre gjør.
SKriveR bArnET diTT på DennE måTeN?
Kjennetegnene på dysleksi endrer seg med alder, og med lese- og skriveutvikling. Når barna begynner på skolen, skal de lære seg å lese og skrive. Dette kan by på problemer for dyslektikere.
For barn i 1.–3. trinn kan disse tegnene være tydeligere:
Problemer med å kjenne igjen de vanligste ordene som «jeg», «er» og «ikke».
Staver ord lydrett
Blander store og små bokstaver i skrift
Vansker med å koble (og automatisere) bokstav og lyd
Noe av det som vil by på størst problemer for et barn med dysleksi når han eller hun skal lære seg å lese, er problemet med å koble bokstav og lyd.
– Hvis du gir barna et tulleord som ikke finnes, vil et barn uten dysleksi som regel likevel klare å lese ordet ved hjelp av kunnskap om bokstavlyder. Men en med dysleksi klarer ikke det. Det er nemlig vanskelig for dyslektikere å se en bokstav og tolke den som lyd, og å høre en lyd og tolke hvilken bokstav det er, sier Solem.
Dette vil gjøre det vanskelig å skrive et ord man hører korrekt. Barn med dysleksi kan derfor ofte skrive ord slik de høres ut. De kan for eksempel skrive «jæi» og ikke «jeg» eller «fåss» istedenfor «foss».
Apper på nettbrett og mobil skal gjøre læringen til en lek. Her er ekspertenes ni anbefalinger.
Behøver ikke å være dysleksi
Selv om en observerer noen av de ovennevnte tegnene, trenger det ikke nødvendigvis bety at barnet har dysleksi.
– Det er vanskelig å identifisere barn med dysleksi i en tidlig alder. Barn som kommer til skolen, har en enorm variasjon i hva de kan av bokstaver, hvordan de har lekt med lyder, regler og rim, og hvor mye de er blitt lest for, sier professor Per Henning Uppstad ved Lesesenteret i Stavanger.
Uavhengig av hva lese- og skrivevanskene skyldes, bør tiltak gjøres for å forhindre at barnet blir hengende etter i undervisningen, mener både Solem og Uppstad.
– Dersom barn med lese- og skrivevansker ikke får hjelp, vil de få større vansker med å gjøre det som de andre gjør. I tillegg vil det gjøre noe med motivasjonen din og få barnet til å tenke at han eller hun er en person som ikke får til ting, sier Uppstad.
Hva kan du som forelder gjøre?
Det er flere ting foreldre kan gjøre for å hjelpe dersom man opplever at barnet har lese- og skrivevansker.
– Det kan hjelpe å lese for barnet. Hvis man selv har dysleksi kan man for eksempel lytte til lydbøker sammen. Det viktigste er at barnet eksponeres for språk, slik at han eller hun ikke henger etter, sier Solem.
Dersom foreldre er bekymret, bør de dessuten snakke med skolen. I forbindelse med årets skolestart, har skolene nå plikt til å gi intensiv opplæring til elever på 1. − 4. trinn som står i fare for å henge etter i lesing, skriving eller regning.
– Det er også viktig at foreldre hjelper barna når de kommer hjem fra skolen med leselekser. Mange dyslektikere lærer å stole mest på kontekst når de leser, og unngår det som er vanskelig. De gjetter seg frem til hva som står der i stedet for å lese, sier Uppstad.
Egen kjørebok for dyslektikere og lesesvake
Viktig å støtte barnet
Hans tips er å lese teksten i kor sammen med barnet en første gang, og å snakke om teksten etterpå. Når man leser gjennom andre gang, er det viktig å hjelpe barnet inn i teksten slik at barnet leser alle ordene selv.
Men det aller viktigste man kan gjøre som forelder, er å støtte barnet sitt, mener Uppstad.
– Foreldre i møte med barn som strever, må erkjenne at det er vanskelig for dem. De må motivere dem til å opprettholde interessen for skole, lesing og skriving, mener Uppstad.