Sommerferien er like rundt hjørnet for tusenvis av studenter landet rundt. Før bøkene kan legges på hylla, gjenstår det imidlertid å vise hva man har lært gjennom semesteret.
Vi spurte sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) hva de vektlegger i en eksamensbesvarelse og ba dem dele sine beste tips til hvordan du kan sikre deg en karakter i toppsjiktet.
Gruer du deg til eksamen? Da bør du lese dette:
«Pust inn og tell til fire» er ett av rådene
Sissil Lea Heggernes
Høyskolelektor ved Institutt for grunnskole – og faglærerutdanning
Les oppgaven nøye:
– Les oppgaveteksten nøye flere ganger. En klassisk tabbe er at man ikke leser den godt nok. Oppgaven består gjerne av flere punkter, sjekk at du har besvart dem alle.
Sørg for en strukturert besvarelse:
– Jeg er opptatt av en tydelig struktur. Hvis det er snakk om å skrive en lengre tekst, vil jeg veldig gjerne ha en klar intro som forteller meg hva oppgaven skal handle om og hvilke teorier som brukes for å redegjøre for problemstillingen. Jeg vil dessuten ha en rød tråd gjennom teksten. Det vil si at det ene leder naturlig til det andre, at avsnittene henger sammen. Sørg også for å ha en avslutning. Det er det mange som glemmer.
Bruk teori:
– Bruk teori når du besvarer oppgaven, ikke synsing. En del svake besvarelser inneholder gjerne setninger som «alle vet at..», men på høgskole- og universitetsnivå må du bruke teori for å vise hvorfor det er slik. Du må rett og slett kunne underbygge argumentene dine med fakta.
Les gjennom besvarelsen:
– Les godt gjennom besvarelsen din når du er ferdig å skrive. Sjekk språket før du leverer inn. Det bør være ryddig og tydelig.
Still godt forberedt:
– Sørg for å være uthvilt på eksamensdagen, ha med deg mat og drikke og ta pauser underveis. Hvis du står fast; gå videre til noe annet i stedet for stirre ut i luften. Det er alltid bedre å skrive noe enn ingenting. Mange er veldig selvkritiske og tror ikke de kan noe, men så viser det seg at de kan mer enn de tror når de først kommer i gang.
Ser barna på disse filmene? Da bør du stoppe dem med en gang, mener ekspert.
Inger Marie Stigen
Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig administrasjon og ledelse
Hold deg til oppgaven:
– Hold deg til oppgaven i besvarelsen. Svar på det du blir spurt om, ikke om alt det andre du har lært gjennom semesteret. Selv om du ønsker å vise all kunnskapen du sitter på, vil det ikke trekke opp så lenge oppgaven ikke spør etter det.
Sørg for god disposisjon:
– Jeg er veldig nøye på at besvarelsen skal ha en ryddig disposisjon. Det skal være tydelig når kandidaten drøfter, for det er her kandidaten virkelig kan vise sine evner – særlig i samfunnsfag.
Legg størst vekt på drøftingen:
– Konsentrer deg mest om drøftingsdelen. Redegjørelsen er også viktig, men drøftingen er den vi tillegger mest vekt. Har du en god drøfting som viser selvstendighet og kreativitet, kan det noen ganger veie opp for en litt mer usikker besvarelse med hensyn til faktakunnskap.
Ikke bruk for mye plass på innledningen:
– Noen bruker så mye tid på innledningen, at de nærmest ikke kommer i gang med selve besvarelsen. Det holder med en liten innledning om hvordan man forstår oppgaven, hvordan man har tenkt å løse den og hva som er relevant av teori. Se på hvilke begrep som må defineres, men begrens deg også her til det som er relevant for oppgaven.
Bruk faglige argumenter:
– Det er viktig at det ikke er egne politiske meninger og synspunkter, men faglige argumenter som ligger til grunn i besvarelsen.
Bruk et presist språk:
– Det er nok en viss sammenheng mellom lengde og kvalitet i besvarelser, men ofte kan en besvarelse være utmerket til tross for at den ikke er spesielt lang – nettopp fordi det er brukt et presist språk. Er du presis, kan du få med mye på relativt få sider.
Mariann fikk sjokk da hun så hva slags bilder hun hadde delt av barna
Hedvig Halvorsrud
Høyskolelektor ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
Svar på kommandoordet/bestillingen:
– Les nøye hva du blir bedt om å gjøre i oppgaveteksten. Står det «nevn», «gjør rede for», «beskriv» eller «drøft»? Mange gjør feil ved at de for eksempel ikke drøfter når de får beskjed om å drøfte. Det er med andre ord ikke bare det faglige innholdet som teller, men også om du har svart på bestillingen i oppgaven.
Skriv alt ned på papiret:
– Ikke anta at sensor vet hva du kan, sensor er ikke tankeleser. Skriv alt du kan ned på papiret. Sensor kan ikke ta for gitt at du vet noe som ikke er skrevet i besvarelsen. Står det ikke der, får du heller ikke poeng. Det er viktig å huske på.
Skriv klart og tydelig:
– Ha en klar retning på teksten. Sett deg et mål for hva du ønsker å formidle til sensor og gjør det så forståelig som mulig. Skriv korte og tydelige setninger i stedet for å prøve å imponere sensor med avanserte ord og begrep, det kan ofte bli feil. For dem som strever med å formilde fagstoffet skriftlig er dette trolig ekstra viktig.
– Kommer du på noe i etterkant som du har glemt å skrive; ikke skriv det med liten, uleselig skrift der det egentlig skulle stå. Marker heller at det står mer tekst til oppgaven på en annen side.
Vis selvstendighet og god vurderingsevne:
– Ta eierskap til stoffet. Dersom du ifølge oppgaveteksten skal gi eksempel på en anonymisert situasjon fra praksis, er det fint om du kan gi en faglig vurdering på en analyserende og reflekterende måte, og samtidig knytte det teoretiske materialet opp mot dette.
Tren på å «tenke langsomt»:
– Jeg tror at kandidater som kan mye, ofte tenker så fort at de hopper over noe av det som ligger lagret i hukommelsen. Tenk heller så langsomt at kunnskapen kommer tilbake til deg og du får det ned på papiret. Ved å bruke mer tid på å skrive stikkord eller lage en skisse på kladdearket, kan det plutselig dukke opp ting du trodde du hadde glemt.
Se over teksten med «friske øyne»:
– Når du er ferdig med et avsnitt eller med hele besvarelsen, er det lurt å ta en liten pause og deretter lese over det du har skrevet med «friske øyne». Forestill deg at du leser en annen persons tekst. Sjekk at du har fått med alt som er vesentlig, at kunnskapen din kommer klart og tydelig frem, og at besvarelsen din formidler det du vil si.
Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.