I 2012 ble Lene Haugsdal (39) fra Tromsø mamma for første gang. Tvillingene var etterlengtet og kom til verden ved hjelp av assistert befruktning. Svangerskapet forløp uten store problemer, og Haugsdal beskriver perioden som «verdens lykkeligste».

– Til og med da jeg fikk svangerskapsforgiftning, var jeg bare glad fordi jeg tross alt var gravid, forteller hun.

Depresjonen var ukontrollerbar og altoppslukende, den tok all energi, tanker, følelser – den tok hele meg.

– Mistet meg selv

Lykken skulle vise seg å bli kortvarig. Få dager etter at Haugsdal kom hjem fra sykehuset, kjente hun på en uro som ikke ville gi slipp.

TØFF TID: Haugsdal smiler til kamera, men hadde det alt annet enn enkelt den første tiden som mamma. Hun takker samboeren sin for å ha vært en uuvurderlig støtte gjennom den vanskelige perioden. Foto: Privat

På seksukerskontrollen gikk hun gjennom kartleggingstesten EPDS (The Edinburgh Postnatal Depression Scale) for å identifisere eventuell depresjon. Haugsdal scoret høyt og fikk beskjed om å si ifra ved behov for hjelp.

Etterpå ble hun gradvis dårligere.

– Jeg engstet meg og var anspent. I tillegg hadde jeg søvn- og konsentrasjonsproblemer og mistet matlysten. Jeg fikk en forferdelig beslutningsvegring. Jeg tvilte på alt fra middagslaging til hvordan jeg la ungene mine på stellebordet.

Hun utviklet etter hvert sosial angst.

– Depresjonen var ukontrollerbar og altoppslukende. Den tok all energi, tanker, følelser – den tok hele meg.

Søvnmangel har betydning

Haugsdal er ikke alene. Mellom 10 og 15 prosent av alle nybakte mødre opplever depresjonssymptomer av varierende alvorlighetsgrad. Alt fra moderate depresjonsplager til alvorlig depresjon.

HJELP: – Fastlege er inngangsporten som eventuelt kan henvise til spesialisthelsetjenesten eller privatpraktiserende psykologer/psykiatere, sier forsker Catharina Elisabeth Arfwedson Wang om hvor man kan søke hjelp. Foto: UiT

Årsakene til barseldepresjon er veldig individuelle og sammensatte, forklarer professor og psykologspesialist ved Universitetet i Tromsø, Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.

– Rolleendring, mangel på søvn og lite tid til seg selv, er viktige forhold som virker inn på utvikling av depresjon.

En sentral overgangsperiode

Professor i medisin ved Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet, Malin Eberhard-Gran, sier symptomene på barseldepresjon er de samme som ved depresjon generelt, men påpeker at situasjonen blir farget av omstendighetene ved å ha et nyfødt barn.

– En fødsel er en sentral overgangsperiode i livet. Det skjer store fysiske og psykiske endringer i løpet av kort tid, og det gjør kvinnene særlig sårbare i denne fasen.

– Søvnmangel, problemer med ammingen, følelse av stort ansvar og manglende sosial støtte, er kjente faktorer som kan bidra til uro og nedstemthet. Mange opplever sterk skyldfølelse og skam, fortsetter hun.

Jeg kjente på en enorm sorg og skam, fordi alle – inkludert meg selv – forventet at jeg skulle være glad, men så ble alt helt feil.

Føler på skam og skyld

Det er noe Haugsdal kjenner seg igjen i:

– Jeg kjente på en enorm sorg og skam, fordi alle – inkludert meg selv – forventet at jeg skulle være glad, men så ble alt helt feil. Man føler seg mislykket. Det tok lang tid før jeg aksepterte at jeg hadde barseldepresjon og forsto at det ikke var min feil.

SKAMBELAGT: Forsker Malin Eberhard-Gran sier det å ha barseldepresjon fremdeles er skambelagt. – Hvis ikke helsepersonell aktivt spør den nybakte mammaen hvordan hun har det, er det mange som heller ikke forteller om problemene. Forventningene fra en selv og omgivelsene er at man skal være lykkelig, sier hun. Foto: UiO

Logget av sosiale medier

Haugsdal ble sykemeldt og fikk overført barselpermisjonen til samboer og barnefar. Hun ble henvist til voksenpsykiatrisk poliklinikk hvor hun jevnlig gikk til psykolog og fikk urodempende medisiner.

I tillegg hadde hun månedlige besøk hos helsesøster for samtale og oppfølging av tvillingene.

Litt etter litt fant hun andre metoder som hjalp på veien mot å bli frisk.

– Jeg logget meg av alle sosiale medier. På den måten slapp jeg hele tiden å måle meg opp mot andre. Man kan fort kjenne på utilstrekkelighet når man ser tilsynelatende glade og vellykkede mødre som baker cupcakes og trener i barseltiden.

VONDE TANKER: – En deprimert barselkvinne kan bli mer likegyldig når det gjelder å amme og stelle barnet og i noen tilfeller ikke lese barnets signaler og behov like godt. De kan i tillegg plages av vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen, sier Eberhard-Gran. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Vennehjelp

Haugsdal hadde dessuten en ukentlig venneavtale.

– En venninne av meg fikk ansvar for å få meg ut av huset én gang i uken for å få tankene over på andre ting. Jeg hadde også kontakt med en annen tvillingmamma som var frisk. Når jeg kjente på vanskelige følelser, kunne hun si «sånn har jeg det også». Da skjønte jeg at ikke alle tankene mine skyldtes depresjon og at mange av dem faktisk var helt vanlige.

– Snakk med noen om det som er vanskelig

Eberhard-Gran råder nybakte mødre som kjenner på tunge tanker til å ta kontakt med helsepersonell.

– Gå til fastlegen eller helsestasjonen, de kan håndtere det. Ikke tro at det går over av seg selv for det er ikke sikkert det gjør det.

Wang oppfordrer mødre til å ta de vanskelige følelsene på alvor:

– Snakk med dine nærmeste om det, og vær rask med å søke hjelp. Ikke isoler deg. Kom deg ut og gi deg selv små pauser i løpet av dagen, for eksempel en 30 minutters gåtur.

FIKK GOD HJELP: Haugsdal forteller at «Blues Mothers» hjalp henne mye. Det er et tilbud i Tromsø hvor mødre med barseldepresjon får anledning til å møtes for å prate og utveksle erfaringer. Også veiledningsmetoden «Marte Meo» som brukes for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn, har vært til god hjelp, sier hun. Foto: Privat

– Det går over

Litt etter litt følte Haugsdal seg som seg selv igjen. Men veien mot å bli frisk var humpete.

– Det var et halvt år der jeg ikke hadde tro på at jeg kom til å bli frisk i det hele tatt. Jeg klarte ikke se for meg hvordan det skulle gå an. Mange ganger var det andre som bar håpet for meg.

Haugsdal er nå i gang med å starte opp en landsforening for fødselsdeprimerte. Hun trekker frem psykhjelpen for de minste i Tromsø som et godt eksempel på lavterskeltilbud til småbarnsfamilier og håper flere kommuner vil gi bedre tilbud til fødselsdeprimerte.

Hun har følgende oppfordring til mødre som opplever det samme som henne:

– Fortell om det til noen du er trygg på, og snakk om det på helsestasjonen – de er der for å hjelpe deg. Det er ikke din feil at du er deprimert og det er mange som har det som deg. Det kommer til å gå over.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.