Fem spørsmål og svar om mistrivsel med «familiepakka»
Eksperten: Bente Træen
Utdanning: Doktorgrad ved det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Jobber som: Professor i helsepsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo
1. Er det sosialt akseptabelt å tenke eller si at man mistrives med «A4 familiepakka»?
– Ja, innenfor visse grenser er det det. Generelt er det er en økende aksept for et større mangfold. Å ha følelser avvikende fra det som oppleves om normalt er et uttrykk for likestilling, individualisering og den tiden vi lever i, sier professor i helsepsykologi, Bente Træen.
2. Er det like lett å si for kvinner som for menn?
– Nei, endringer og økt likestilling til tross, det er større forventninger til kvinnen enn til mannen. «Hva slags kvinne er du som ikke liker å være mamma?» Kvinner møter i større grad et slikt spørsmål enn hva tilsvarende er for menn. Kvinnen som har født barnet, ammet det - det tas som en selvfølge at mor har den tette koblingen til barn og familie, sier Træen.
– Sitter man i en venninnegjeng, klager og utbryter: «Jeg er så drittlei, jeg har lyst å dra tre uker til Kanariøyene», hvordan er reaksjonen?
– Da tror jeg man vil møte stor grad av aksept. Men sier du «Jeg vil vekk, jeg vil reise jorden rundt i seks måneder!» er det noe annet. Hensynet til den uskyldige tredjeparten, barn, kommer inn som en ryggmargsrefleks.
Bjørn Blumenthal (85): Selvrealisering uten interaksjon med andre er det som dominerer i dag
3. Hvorfor får noen slike følelser?
– Det er fordi vi i mye større grad ser på selvrealisering som et livsprosjekt. Vi skal utnytte talentene våre og det krever at vi har slingringsmonn og fleksibilitet. Følelsen av et stramt hverdagsregime med partner og barn kan virke som en brems for dette, mener hun.
Videre har utviklingen siden 50-tallet vært enorm.
– Da var hun hjemme med barn, han kom hjem med lønningsposen. Det var et arbeidsfellesskap. Den dimensjonen er borte i dag, og vi står igjen med parforhold som er avhengige av følelser og vedvarende lidenskap på en annen måte, det er også en side av det, mener professoren.
Fem spørsmål og svar: Hva gjør du når du synes barnet ditt er blitt for tjukk?
4. Hvis man kjenner på mistrivsel, hva bør man gjøre?
– Man må kjenne etter, spørre seg: «Hvordan er «A4-familielivet» for meg?». Man kan finne noen svar som vil føles upassende å si høyt, men det upassende er også en del av hvem vi er. Later man som dette ikke er til stede, lyver man for seg selv. Anerkjenn alle følelsene, da er det lettere ta fatt i dem og lete etter løsninger, sier Træen.
Så kommer det an på hvor langt strikken er tøyd og hvor mye som er oppdemmet.
– Er det gått langt, snakk med en profesjonell. Å bruke venner som hobbypsykolog kan være greit nok, men det er høyst variabelt hva man får ut av det. Hvis svaret er «Sånn har jeg det også» hvor langt kommer du med det? Man kan trenge en person som ber deg utdype, utforske og som ikke involverer seg selv.
Ellers mener Træen det er viktig at man lar seg selv ventilere jevnlig så ikke en eksplosjon plutselig kommer og partneren står igjen og ikke skjønner noen verdens ting.
– Par bør være i en kontinuerlig dialog om hvor man står og hvordan det går. Så handler det om å lytte til sin egen, indre stemme, spørre: «Hva trenger jeg?» istedenfor «Hva forventer andre av meg?».
– Jeg klarer oftere å nyte små øyeblikk med barna. Det er fordi jeg har mer tid.
Pappabarselgruppe: Dette gjør vi annerledes enn mødrene
5. Hva sier det om deg som person at du har slike tanker?
Dropp å gå i skyldfølelse- og «du bør være takknemlig»-fellene, råder professoren.
– Takknemlig, det vet man jo godt at man er der man sitter med grei jobb, fine unger og en partner. Det er ikke det det handler om. Det handler om hvordan få en bedre tilværelse med disse, tilrettelegge slik at livet kjennes bedre ikke bare for deg selv, men i annen rekke også for dem man har rundt seg og er glad i.
Træen tror at dersom man klarer å slite seg løs fra krav og glansbilder, er mye gjort.
– Vi lever i ganske strenge tider. Kravet til kompetanse på alle arenaer er enormt stressende.
Når det er sagt, Træen mener det er av det gode å være litt misfornøyd.
– Man trenger ikke være superhappy hele tiden. Mennesker trenger noe å bryne seg på, grublerier og problemløsning. Vi trenger at noe pirker borti, at det er en viss bevegelse i livet.