Fem spørsmål og svar om barn og overvekt

Eksperten: Silje Steinsbekk, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved NTNU.

Utdanning: Psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Doktorgrad (PhD) i behandling av fedme hos barn.

Jobber som: Forsker ved NTNU

Fedmeeksperten mener det er god omsorg å stoppe helsefarlig vektutvikling hos barnet sitt. Foreldre har en unik mulighet til å lære ungene sine gode levevaner.

– Vi lever i et fedmefremmende samfunn. Vi har veldig god tilgang på fet og ugunstig mat, og vi trenger nesten ikke røre oss. Sånn sett har vi dårlige ytre betingelser for å leve på en måte som fremmer god helse, sier hun.

– Akkurat som vi lærer dem å bli trygge i seg selv og oppføre seg ålreit sammen med andre, må vil lære dem å ta aktive valg slik at de sikrer seg en god helse.

1. Hva gjør du når barnet ditt kommer til deg og sier at noen på skolen kaller henne «tjukka»?

– Hvis et barn kommer hjem og forteller at det blir ertet, må man som forelder ta det på største alvor uansett om det handler om kropp eller andre ting. I tillegg til å gjøre det som trengs for å stoppe mobbingen, bør man vise barnet omsorg og interesse: «Det høres veldig vondt ut. Hvordan kjennes det å få slike kommentarer? Hva gjør det med deg?».

Hvis man har et barn med betydelig overvekt eller fedme, bør man ikke late som elefanten i rommet ikke finnes, simpelthen fordi fedme er forbundet med helserisiko.

– Hvis vekt allerede er et tema for barnet, og man tidligere har lagt merke til at barnet vegrer seg mot kle av seg på stranden eller stadig drar i t-skjorten for å skjule magen er dette kanskje tidspunktet å utforske hvordan barnet selv opplever egen kropp: «Da vi var på tur i sommer la jeg merke til at du ikke ville bade med de andre og at du helst ville ha store gensere på deg. Derfor har jeg lurt litt på hvordan du har det med kroppen din. Er det noe du synes er trasig?».

DILEMMAER: Ser du at barnet ditt selv sliter med overvekt? Ta tak i det, men på en sensitiv, omsorgsfull måte, råder fedmeforsker Silje Steinsbekk. Foto: Privat

– Det er stor forskjell på å utforske barnets egen opplevelse versus å kommentere på barnets vekt og si: «Du er blitt tykkere.» Kommentarer på vekt og kropp kan gi barnet en opplevelse av å være feil eller ikke bra nok.

– Hvis man har et barn med betydelig overvekt eller fedme, bør man ikke late som elefanten i rommet ikke finnes, simpelthen fordi fedme er forbundet med helserisiko. Kall en spade for en spade på en sensitiv og omsorgsfull måte.

Fortvilet forelder: - Hun kunne spise mer til middag enn en voksen mann

– Si til barnet «For meg er du perfekt, jeg elsker deg akkurat som du er, men det jeg hører du sier er at det er vanskelig for deg at kroppen din er større enn andres, at du for eksempel ikke klarer å løpe like raskt som de andre og gruer deg for å gå på skoleball. Da må pappa og jeg ta tak og hjelpe deg med å få en kropp som er lettere å løpe med og som du trives bedre med.»

– Hvis mulig, alminneliggjør problemet. «Vi i vår familie har større kropper enn andre, vi er rett og slett litt allergiske mot kalorier, og derfor må vi være ekstra bevisst på hvordan vi spiser og at vi rører oss.

2. Hvordan nærme seg temaet med barnet?

– Fokuser på helse, ikke vekt. En studie har vist at tenåringsjenter, hvis mødre fokuserte på helse i sine samtaler med døtrene, hadde mindre risiko for spiseforstyrrelser, mens der det falt kommentarer på vekt og utseende hadde tenåringsjentene en forhøyet risiko for spiseforstyrrelser.

– Idet overvekt og fedme er blitt gjort til et tema, si at vi som familie må komme frem til noen lure løsninger sammen. Har det vært mye kos i sommerferien, kan man si «nå må vi hente oss inn fordi det har sklidd ut litt. Nå er det vann til middag eller godteri bare på lørdager».

– Normalvektige barn har heller ikke godt av godteri midt i uken eller Nugatti på brødskiven, og de trenger også å være i aktivitet. Selv om du har et normalvektig barn så vil du ikke at det skal «fylle opp tanken med dårlig bensin.»

SUMMEN AV VALGENE: - Vi må jo ta stilling til så utrolig mange valg i hverdagen, da er det lurt å hjelpe seg selv litt, mener forsker Silje Steinsbekk. - Det er ikke noe problem å spise pizza på lørdagskvelden, drikke brus og spise godteri, det handler om hvor mye pizza og godteri man spiser. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

3. Hva gjør man ved matbordet, når barnet ber om enda en porsjon?

– Hvis man har et barn med overvekt som har vanskelig for å kjenne at det er mett og derfor spiser mer enn kroppen trenger, kan man si: «Kroppen din trenger bare én porsjon til middag, eller to brødskiver til kveldsmat, selv om jeg skjønner at du har lyst på mer.»

– Si videre: «Noen har det litt sånn at de ikke kjenner helt etter når de blir mett, men det tar ganske lang tid fra vi slutter å spise til hjernen registrerer at vi blir mette. Spis litt saktere, løp ut og lek litt etter de to brødskivene, så kan du heller komme tilbake etter en halvtime hvis du kjenner at du fortsatt er sulten.»

– Fortell videre: «Hvis man spiser mye mer enn hva kroppen trenger, klarer man ikke bruke opp alt og det som blir til overs lagres som fett. Da får man en ganske stor kropp etter hvert og det blir vanskeligere å springe, leke og klatre i trær. På samme måte som jeg passer på at du pusser tennene dine og gjør leksene, må jeg passe på at du får en kropp som holder seg frisk og som du trives med.»

4. Hvor stor mulighet er det for et overvektig barn å bli normalvektig i fremtiden?

– Før tenkte man i større grad «det er nok bare litt hvalpefett, han vokser det av seg.» Nå vet vi at det er ganske få som vokser av seg en overvekt. Hvis barnets foreldre har fedme, er det åtti prosent sannsynlighet for at barnet også blir overvektig som voksen. Det er mer unntaksvis at en går fra å være overvektig til å bli normalvektig – dersom det ikke tas grep

– Er det en sårbarhet for fedme i familien, må man være ekstra føre var. Er det derimot slik at begge voksne i familien er slanke, poden har nettopp sluttet på en idrett og vekten øker – da ville jeg gitt det litt tid.

– I en familie hvor mange har store kropper kan det være vanskeligere å se at barnet har fedme fordi man er vant at kroppene er runde.

FYSISK AKTIVITET ER «ARVELIG»: - Barn som vokser opp med foreldre som er fysisk aktive og vet at det er en del av det daglige livet, er mer sannsynlig fysisk aktive som ungdom og voksne. Ingen kan velge å la være å være fysisk aktive. For å øke oddsen for at barnet vil ta seg en sykkeltur må vi sørge for tilgjengelig og trivsel, gjør det til et fellesprosjekt, sier forsker Silje Steinsbekk. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

5. Er det noen lettvinte løsninger?

– Nei, det er ingen «quick fix». Skal man redusere overvekt må man først og fremst spise mindre og lurere (færre kalorier), selv om fysisk aktivitet også er viktig. Vi må jo ta stilling til så utrolig mange valg i hverdagen, da er det lurt å hjelpe seg selv litt: Gjør det som er lurt å spise lett tilgjengelig, mens det som ikke er lurt å spise lite tilgjengelig. En slik leveregel kan man ha i familien uavhengig av vekt. Vær i forkant, slik at man slipper å velge.

– Jeg spurte en gang en gutt på 7 år hva moren kunne gjøre for å hjelpe ham med å bli smalere. «Jeg skulle ønske mamma sluttet å kjøpe brus, for når det står i kjøleskapet blir jeg så fristet», svarte han. Så enkelt og så vanskelig er det.