I 2015 ble det født 30.369 gutter og 28.689 jenter, altså tilsammen eksakt 59.058 barn, viser tall fra SSB som ble lagt frem onsdag formiddag.

Det er totalt nær like mange som ble født i 2014 (59.084).

Dette gir et samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner på 1,73. Det er en nedgang i forhold til 2014 ( 1,76) og laveste SFT siden 1986.

Her fødes det færrest barn

Tallene viser at det er markante forskjeller i fruktbarheten rundt om i landet.

Fruktbarheten var lavest i Telemark med et samlet fruktbarhetstall på 1,59, ifølge SSB.

Oslo og Hedmark hadde også lav fruktbarhet, 1,61.

— Jeg møter på mange fordommer

Rogaland igjen på topp

Det fødes flest barn perkvinne i Rogaland, med et samlet fruktbarhetstall på 1,87.

Det er likevel en liten nedgang fra 2014 hvor fruktbarhetstallet var på 1,90. Kvinner i Nord-Trøndelag var også blant de mest fruktbare i landet i fjor med fruktbarhetstall på 1,86.

Snittalder førstegangsfødende øker

Samlet fruktbarhetstall for menn var 1,56 i 2015, også det en nedgang fra 2014.

Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende øker enda litt. I 2005 var den 28,1 år, i 2014, 28,7 år. I fjor steg den enda et par desimaler og er på 28,9 år.

Dersom vi går tilbake til 1990, var gjennomsnittsalderen ved første fødsel 25,5 år.

— Mange har for stor tiltro til medisinsk hjelp

Leder for Jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen, er bekymret for den fallende fruktbarheten.

- Venter du veldig lenge med å få barn, kan det rett og slett bli for seit. Vi vet at fruktbarheten er halvert ved 35-årsalder , og det skjer mye med fruktbarheten de siste ti årene før man kommer i overgangsalderen. Si du er 38 år når du kommer i overgangsalderen, da er fruktbarheten svekket allerede ved 28 år, sier Jørgensen til Babyverden. (Les hele intervjuet her)

KVINNER MÅ HA GODE RAMMER: Når rammene rundt oss er usikre, våger vi ikke å få barn, mener leder i Jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen. - Økonomi, sikkerhet og trygghet er alle nøkkelord som kan forklare hvorfor vi venter så lenge med å få barn, sier hun. Foto: Jordmorforeningen

Hun tror mange har for stor tiltro til medisinsk hjelp om det skulle bli vanskelig å bli gravid på egen hånd.

Eggene dine går ut på dato

— Mens menn produserer nye sædceller hele tiden, er vi kvinner født med alle eggcellene vi noen sinne vil ha. Antallet egg og kvaliteten på dem svekkes med alderen. Er det ikke gode egg, kan det bli vanskelig å lykkes i å bli gravid – også ved prøverør. Vi vet at sædkvaliteten også kan påvirkes, og jo lenger vi venter, jo større er risikoen for at vi får sykdommer som kan påvirke fruktbarheten, sier Jørgensen.

Når du begynner senere, og sjansene for unnfangelse er dårligere, kan det også hende at du ender opp med færre barn enn du ønsket deg.

- Jeg vil presisere at kvinner sammen med sin partner naturligvis selv må bestemme når de ønsker å prøve å få barn. Men jeg vil oppfordre dem til å ikke vente lenger enn nødvendig, sier Jørgensen.

Færre får mange barn, færre dødfødsler

Det har vært en langvarig trend at andelen som får tre barn eller flere, har gått ned.

Av de kvinnene som ble 45 år i 2015, hadde 30,7 prosent født tre barn eller flere. Dersom vi går ti år tilbake, var denne andelen 34,8 prosent.

Det ble registrert 162 dødfødte i fjor, noe som er det laveste antallet noen gang registrert i Norge.

Dette tilsvarer 2,7 dødfødte per 1000 fødte.

Økning i flerfødsler

I 2015 var det 956 tvillingfødsler og 12 trillingfødsler, noe som tilsvarer 16,6 flerfødsler per 1000 fødsler. Dette er en økning på 0,6 sammenlignet med året før.

Flere mødre er samboende

Av barn født i fjor, ble aller flest født i samboerskap (26.600). Det er en liten økning fra 2014. Hakk i hæl følger barn født av gifte (25.186). 7272 barn ble født av enslige.

Mener politikere gjør for lite

Lederen i Jordmorforeningensynes politikere gjør for lite for å legge til rette for at det kan fødes flere barn.

— Det er en truende demografi. Vi er nødt til å tenke at vi trenger en ung generasjon som kan ta seg av de eldre. Det er god helseforebygging å oppmuntre par i 20-årene til å få barn. Men de må våge å få barn uten at det står i veien for en sunn økonomi og fremtidige arbeidsmuligheter. Politikerne må våkne, mener Jørgensen.

Hvis vi skal få barn når fruktbarheten er på topp, må mange av oss få barn mens vi studerer. Jørgensen har stor forståelse for at få velger dette slik ordningene er i dag.

— Det er klart mye mer lønnsomt å vente til man har jobbet i minst seks måneder og dermed har rett på foreldrepenger. Fødselsstipendet er ikke et godt nok alternativ, særlig ikke hvis begge studerer, og ikke har en jobb å komme tilbake til etter permisjonen, sier Jørgensen.

- Vi har alt å vinne på å legge til rette for unge gravide

Fødselstallene har vært dalene gjennom mer enn et tiår, likevel har Jørgensen tro på at vi kan snu trenden.

- Vi har alt å vinne på å legge til rette for unge gravide. Hvis vi tør å snakke om dette høyt, så politikerne skjønner den enorme gevinsten av en oppsving, og de leverer, tror jeg vi kan snu trenden. Befolkningspyramiden er i ferd med å bli snudd på hodet, og vi kan jo faktisk gjøre noe for å hindre det, sier Jørgensen.

— Foreløpig er det lite som ligger til rette for en oppsving, og samfunnet er heller ikke beredt på det. Vi føder færre barn, og likevel er fødeinstitusjonene sprengt på kapasitet, legger hun til.

Les også:

29 ting bare de som har vært gravide (og født) skjønner

Slik påvirkes du som voksen, ifølge eksperter og forskning.

Artikkelen er skrevet i samarbeid medBabyverden.no. Babyverden eies og drives av forlaget Sandviks AS som holder til i Stavanger.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egenFacebook-gruppeog Twitter-profilforFamilie og oppveks