Natt til 2. nyttårsdag i år våkner Inger Kristine Rudskjær hjemme i Larvik med voldsomme magesmerter. Hun haster inn på badet, men rekker ikke å sitte lenge på toalettet før hun svimer av.
Da hun våkner, ligger hun halvt påkledd på baderomsgulvet og stirrer opp på sin yngste sønn.
«Mamma, går det bra med deg? Du er helt kritthvit i ansiktet», sier han.
Hele kroppen hennes føles paralysert. Tungen er helt nummen, men hun klarer så vidt å få stotret frem at hun tror hun er matforgiftet.
Tenkte ikke over risikoen
Noen timer tidligere hadde hun spist rester av en kalkun- og risgryte. At risen da hadde stått i romtemperatur i over ti timer, tenkte hun ikke på som farlig.
– Det var jo bare ris, og jeg varmet den opp igjen.
Det var Østlands-Posten som først omtalte saken.
Romtemperert ris kan inneholde giftstoffer
Pasta og ris kan inneholde den toksinproduserende bakterien bacillus cereus. Lar du matrester med disse ingrediensene stå i romtemperatur over tid etter at de er kokt, kan bakterien nemlig produsere giftstoff i maten.
– Hennes tilfelle viser hvor alvorlig matforgiftning kan være. Dersom man får i seg nok toksin, kan det være dødelig, sier Per Einar Granum ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Matforgiftning generelt er dog mye vanligere utenfor hjemmet, påpeker han.
– Hjemme har man som regel mye mer kontroll på hvordan maten oppbevares og behandles, sier Granum.
Maria holder familien selvforsynt med frukt og grønnsaker: – Jeg føler meg sterk som klarer å lage så mye av maten vår.
Kan produsere giftstoffer etter to timer
Eva Johanne Lillebakken, seniorrådgiver ved seksjonen for hygiene og drikkevann i Mattilsynet, forteller at bakterien bacillus cereus trives best mellom 14 og 40 grader.
– Bakterien kan begynne å produsere giftstoffer i ris og pasta allerede etter to timer i romtemperatur, men det tar seks timer før den kan gjøre skade på mennesker, forteller Lillebakken.
Derfor bør du fryse rognebærene før du bruker dem i matlaging
Vil advare andre
Inger Kristine Rudskjær fikk god hjelp av sønnene på 14 og 16 år. Eldstesønnen snakket med legevakten i Larvik. De anbefalte ham å ringe 113. Tre minutter senere var ambulansen på plass.
Yngstemann hadde i mellomtiden hentet et helseprodukt mot matforgiftning, som Rudskjær tidligere hadde blitt tipset om på en kostholdskonferanse.
Senere den kvelden begynte Rudskjær å føle seg i bedre form. Hun fikk fargen tilbake i ansiktet, men i de neste ukene følte hun seg fremdeles utslitt og tappet for energi.
Tobarnsmoren ønsker ikke å skremme andre til å ikke spise ris, men ønsker å advare mot å spise ris som har stått i romtemperatur over en lengre periode.
– Det var grusomt. Det føltes virkelig ut som om jeg skulle dø. Jeg unner ingen andre det jeg opplevde.
Disse matvarene bør kjøles ned raskt
Bakterier formerer seg ikke like lett i alle matvarer. Derfor finnes det to ulike former for holdbarhetsmerking.
«Best før»-merket finnes på matvarer som ikke blir dårlige eller bedervet fort. Matvarer som er merket med «siste forbruksdag», er derimot lett bedervelige. Det er her bakteriene trives best.
Georg Kapperud, Seniorforsker og Professor ved Område for smittevern, miljø og helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, gir eksempler på matvarer som ikke bør oppbevares i romtemperatur og som bør kjøles raskt ned:
Krepsdyr og skjell som ikke er hermetiske
Ferskt kjøtt og fersk fisk
Bearbeidede produkter som kjøttkaker, hamburgere, fiskekaker og lignende
Kjøttdeig og kjøtt- og fiskefarse
Pølser og kjøttpålegg
Kaker med krem eller fyll
Matvarer laget av egg, som for eksempel omelett og eggekrem
Posteier og salater, som for eksempel rekesalat
Mange av matrettene man lager hjemme, er også lett bedervelige, påpeker han. Eksempelvis:
Gryteretter
Lapskaus
Risotto
Pastaretter
Kokt ris
Risrester
Grøtrester
Slik unngår du bakterievekst i maten
– Hvis middagsrester ikke skal serveres med det samme, bør de enten holdes rykende varme eller kjøles raskt ned for å unngå bakterievekst. Mat bør helst kjøles ned i små porsjoner slik at temperaturen synker raskt i hele massen, sier Kapperud.
Dersom for eksempel kokt ris og pasta først har stått ute over tid, vil det ikke hjelpe å varme opp maten.
– Bakteriene blir drept når maten varmebehandles, men giftstoffene de har laget, overlever, sier han.