Når dørene åpnes til Kiwi, Rema 1000 eller hvilken som helst annen dagligvareforretning, blir forbrukerne satt på prøve. Bransjen har mye data på hvordan de skal få forbrukeren til å åpne lommeboken.
– Viljestyrke er som en fysisk muskel. Når den brukes mye, blir den sliten, og det er vanskeligere å opprettholde selvkontroll. Dette er det enkelt for dagligvareaktører å utnytte, sier forsker på forbrukeradferd ved Norges Handelshøyskoles Centre for Sustainable Business, Siv Skard.
Det er mye penger å tjene på fristelser
Skard er ekspert på grep bedrifter tar for å påvirke forbrukere.
Hun forteller at i det sekundet man går inn i butikken, blir man utsatt for fristelser. Det kan for eksempel være skolebrød ved inngangen. Mange klarer å svinge unna den første kulen, men «muskelen» selvkontroll har nå begynt å jobbe.
Gjennom resten av handleturen må man motstå fristelser på rekke og rad.
«Gode tilbud», «2 for 1», «3 for 2», «nyheter» og «spesielle» produkter skriker om oppmerksomheten.
Når man kommer mot kassen, har selvkontrollen fått kjørt seg. Da introduseres kunden for godteriavdelingen:
– Ubevisst er man sliten mot slutten av handleturen, og man kjøper en is eller sjokolade som belønning. Samme sted selges også magasiner med de nyeste slankekurene. Det er fort gjort å raske med det også.
– Det er ikke rasjonelt, men det er sånn vi tenker, sier Skard.
Slik gjenkjenner du fristelser
Grepene butikkene tar, går rett på iboende svakheter hos mennesker. Så det er helt i vår natur å bli påvirket. Men det er mulig å bli en smartere handler ved å vite hva du skal være obs på, mener Skard.
Det er lettere å gjenkjenne en fristelse enn å definere den.
Skard sier det er noen røde flagg og fristelser som er lette å kjenne igjen:
1. Plassering
Varer plassert i øyehøyde selger mest, men ikke nødvendigvis fordi de er best. Produkter rettet mot barn er strategisk plassert nederst. Ikke bli fristet av varen som er lettest tilgjengelig. Bruk noen sekunder til å se raskt over det andre utvalget. Ofte er det penger å spare på å ta varen lenger ned eller opp.
2. Utforming/miljø
Forskning viser at varer plassert i trehyller selger bedre. Det gir positive assosiasjoner til renhet, natur og miljø. Det samme gjelder merkevarer og fin emballasje. Kunder har problemer med å vurdere kvalitet objektivt, derfor bruker de slik informasjon (for eksempel en trehylle) for å trekke en konklusjon om noe helt annet (for eksempel sunnhet). Tipset er ikke å bli fristet av dekor. Det ingen selvfølge at det sier noe om den reelle verdien av varen.
3. Selvbetjente kasser
Forskning fra NHH viser at butikker med selvbetjente kasser øker salget av usunne varer som brus, potetgull og godteri. Det er fristende å ta med seg noe ekstra når ingen kan dømme deg. Hvis du vil spare penger og spise sunt, kan det derfor være smart betale i en manuell kasse.
Unngå handlelister i hodet
Skard forklarer at det er mange ytre faktorer som fører til dårlige valg i butikken. Sult, stress, dårlig planlegging og masete barn er eksempler på hva som gjør forbrukerne ekstra tilbøyelige for butikkens fristelser.
– Mange har også handlelister i hodet. Den er ofte upresis med ord som «middag», «brød» og «pålegg». Da er det lettere å bli fristet til å kjøpe de dyrere alternativene.
Karl Øgaard googlet «hvordan tjene mer penger». Med minimal innsats tjener han nå rundt 5000 ekstra hver måned.
Øker salget med kundedata
Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge sier de tar flere grep for å maksimere salget. Coop har rundt 30 prosent markedsandel i Norge og eier konseptene Coop Mega, Coop Obs, Extra og Prix.
– Vi bruker anonymisert data fra våre 1,8 millioner medlemmer for å bygge butikkene i henhold til deres handlemønster. Alle kategoriene hvor vi har bygget hyllen etter kundeinnsikt, har gitt økt salg.
Kristiansen trekker frem potetgull: Tidligere var hyllene sortert etter merker som Kims, Maarud og Sørlandschips. Nå går det etter smak som salt, paprika og BBQ. Det har gjort at salget har økt. Det samme skjedde med syltetøy og innenfor flere andre kategorier.
Et annet eksempel er kyllingpølser. Tidligere var de plassert i Coops pølsedisk. Etter en analyse av kundedata ble kyllingpølsene flyttet til kyllingdisken. Aldri før har Coop solgt mer kyllingpølser.
Spesielt i supermarkedet Coop Mega blir det brukt mye penger på inventar, belysing og andre «inspirerende» grep.
– Der eksponerer vi produktene på en annen måte. Det er et større utvalg av ferskvarer og produkter som formidler matglede. Da er det viktig å friste og inspirere med fine hyller, plakater og gratis oppskrifter, sier Kristiansen.
Michelle og Ole har nesten halvert matbudsjettet. Her er ekspertenes tips til rimelig og sunn treningsmat.
– Vil ikke gå utover livskvaliteten. Tvert imot!
Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met mener en familie i Norge klarer seg på et husholdningsbudsjett på rundt 9000 kroner pr. måned. Derimot er det vanligere å bruke 11.000 kroner.
For en enkeltpersoner er budsjettet satt til 3500, men de fleste bruker rundt 4500 kroner.
– Referansebudsjettet til Oslo Met er godt utgangspunkt å strekke seg etter.
Det sier økonomisk rådgiver Lene Drange. Gjennom snapchat-kontoen Snaponomi hjelper hun 180.000 følgere med alt fra sparing til skattemelding og feriepenger.
Ved å redusere matutgiftene med 3000 kroner i måneden sparer en familie 36.000 kroner i året. For enkeltpersoner er det 12.000 kroner spart.
Drange anbefaler å sjekke hvilket budsjett som er vanlig for den enkeltes husstand. Da kan man lettere finne et budsjett som er skreddersydd.
Det kan du gjøre her: Regn ut ditt eget budsjett!
Har hjulpet familier med å spare 60.000 kroner på mat
Drange er også programleder i TV-programmet Luksusfellen. Hun sier at familiene hun har hjulpet de siste årene, i snitt bruker 16.000 kroner på mat pr. måned. Enslige 7000 kroner.
Det er altfor mye, mener hun.
– Jeg tror også dessverre dette er representativt for mange. Forskjellen er at de jeg har hjulpet, brukte penger de ikke hadde.
Drange har bistått familier med å kutte matutgiftene med opptil 5000 kroner pr. måned. Enkeltpersoner med nesten 2000 kroner. Hun mener det er mulig for de fleste.
Droppet aksjer og eiendom – tjente 100.000 kroner
Slik reduserer du matutgiftene
Dette mener Lene Drange er viktig å vite for å ha suksess i å kutte matutgiftene for godt:
Oppbygningen av en butikk ikke er tilfeldig: Målet er at du skal gå gjennom hele butikken, bli fristet og legge igjen mest mulig penger. Mange forbrukere kjenner til dette, men likevel svikter impulskontrollen.
Prøv å unngå handling når blodsukkeret er lavt. Å gå på butikken ofte, spesielt når du er sulten og uten en plan, er det dyreste du gjør. Da er det lettere å kaste seg over varer på impuls. I verste tilfelle kan det føre til i matsvinn. Det er penger kastet ut av vinduet, påpeker hun.
Små summer blir store summer på sikt. Vær konsekvent på at hvis du mangler en ingrediens, som rømme til tacoen, ikke dra ut for å kjøpe det. Det går fint uten.
Benytt deg av tilbud og kundefordeler i ulike butikker. Akkurat som små utgifter blir mye på sikt, vil små besparelser monne over tid. Kjøp på tilbud. Medlemskort gir ikke bare små rabatter, men også cash mot slutten av året.