Ipaden gir et øyeblikks fred. Tar du imidlertid skjermen vekk fra en treåring, kan du oppleve en vrede du ikke visste fikk plass i den lille kroppen.

Mange føler kanskje ekstra mye på den dårlige skjermsamvittigheten nå som barna har vært mye hjemme under koronaen. Snart er det sommerferie med Ipad i baksetet og lange dager å fylle. Er det egentlig så farlig?

Hva gjør timer foran Ipaden med hjernen til småbarn?

Audrey van der Meer er hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU. Babyen er ikledd en sensorhette. Foto: Elin Iversen/NTNU

– Det haster å få på plass gode og langvarige studier hvor man følger barna fra de er små til de blir voksne. Men foreløpige funn viser at skjermer ikke gagner de aller minste, sier Audrey van der Meer, hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU.

Hun sikter til en amerikansk undersøkelse fra 2019 som viste at skjermbruk har en effekt på barns kognitive utvikling og språkutvikling.

– Små barn mellom tre og fem år som brukte skjerm mer enn en time pr. dag og uten input fra voksne, viste seg å ha dårligere utviklede hjerner med mindre hvit substans, forteller hun.

Den hvite substansen er en del av nervesystemet som sørger for kommunikasjon mellom nervecellene. Mindre hvit substans kan dermed føre til at det blir vanskeligere å lære seg nye ting, og det kan gi forsinket språkutvikling.

Bør de minste holdes unna skjerm?

For at hjernen skal utvikle seg som den skal, er barn nødt til å utforske den ekte tredimensjonale verdenen med hele kroppen og alle sansene. Både inne og ute, i all slags vær, hevder van der Meer.

– Barn, særlig de minste mellom null og fem år, har rett og slett ikke råd til å kaste bort verdifull tid bak en skjerm. Selv om det sikkert finnes mange apper på markedet som kan støtte barns læring, er jeg mest bekymret for alt barna våre går glipp av mens de er passive og stillesittende.

Men hvor mye skjermtid er «innafor»?

– Vi vet fortsatt veldig lite om hva som er fornuftig skjermbruk og -tid, først og fremst fordi vi mangler gode langvarige studier, men for barn under to år anbefales det null skjermtid, ifølge Verdens helseorganisasjon, forteller van der Meer.

Rådene er basert på det vi vet i dag, og mengden fysisk aktivitet barn trenger. Men trolig er det andre faktorer enn bare skjermtid som betyr noe. Det kan være hvilket innhold som blir konsumert, og hvorvidt foreldrene drøfter det med barna underveis eller etterpå.

For barn mellom to og fem år anbefales maks én time pr. dag under veiledning av en voksen.

– Litt eldre barn kan ta til seg meningsfull informasjon via en skjerm, men det at skjermer er overalt og er så lett tilgjengelige, gjør at barn gjerne blir sittende altfor lenge foran dem.

Vera Skalicka har forsket på barns mediekonsum ved NTNU. Foto: Elin Iversen/NTNU

Hva gjør skjermbruken med utviklingen av barnas følelser?

Fører den utstrakte skjermbruken til at barna blir mindre empatiske? Får de vanskeligere for å tolke omgivelsene sine IRL (in real life)?

En undersøkelse av 960 barn fra Tidlig trygg i Trondheim-studien (2007–2012) viste at fireåringer som brukte mye tid foran skjerm, utviklet dårligere forståelse av emosjoner to år senere.

– Barn som hadde TV på soverommet sitt som seksåringer, utviklet også lavere forståelse av emosjoner da de ble åtte år, sier Vera Skalicka. Hun er postdoktor på Psykologisk institutt ved NTNU og en av lederne bak Trondheims-studien.

Effekten av skjermtid var ulik for gutter og jenter i studien. I fireårsalderen var det TV-bruk hos jenter som førte til lavere emosjonsforståelse to år senere, mens hos gutter var det tid brukt på spilling.

– En av forklaringene kan være at tid brukt foran skjermen er tid tapt for mellommenneskelig interaksjon. Denne kunnskapen er svært aktuell nå når barns skjermbruk er mer utstrakt og flere digitale plattformer er lett tilgjengelig for små barn.

Hva skjer med barnas helse?

Søvn- og angstproblemer har økt blant unge mennesker. Flere tenåringer er deprimerte. Barnefedme brer seg. Forskere peker på at økt mediebruk kan være en bakenforliggende faktor, men fortsatt er skjermforskningen i sin spede begynnelse.

Er det nok å stole på klinisk erfaring og sannsynlige korrelasjoner? Den kjente svenske psykiateren Anders Hansen er ikke i tvil.

– Jeg tror den viktigste effekten vi ser av digitalisering og økt skjermbruk på vårt tankesett, er hva vi ikke gjør når vi bruker fire-fem timer om dagen foran dem. Vi sover mindre. Vi beveger oss mindre. Vi møtes ikke på samme måte.

Det gir helt klare psykiske ringvirkninger, mener han. Psykiateren har sitt eget TV-program på SVT i Sverige der han blant annet utforsker mennesket i møte med skjermen. Han er også forfatteren bak boken Skjermhjernen og Hjernesterk.

Anders Hansen er en svensk psykiater, siviløkonom og forfatter. Foto: Stefan Tell

Hvordan påvirker skjermbruk tenåringene?

Forskning fra Storbritannia (2016) med et utvalg av 1814 barn og unge i alderen 10–16 år viser en tydelig sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykisk uhelse og søvnmangel hos barna. En annen studie fra 2018 pekte på at det ikke nødvendigvis var skjermbruken i seg selv, men frykten for å gå glipp av noe (FOMO) som holdt de unge våkne om natten.

Det blå lyset og skjermens triggende natur beskyldes også for å undergrave den naturlige søvnsyklusen vår. Spesielt ved bruk rett før sengetid.

Men her er det trolig store individuelle forskjeller: Noen kan drikke en kopp kaffe rett før de legger seg, mens andre er nødt til å slutte kaffedrikkingen klokken fire på ettermiddagen for å sovne om kvelden.

– Jeg tror ungdommer har det mye verre enn de burde hatt det, gitt at vi har det så bra i dagens samfunn. Årsakene til det er kompliserte, men jeg tror digitalisering spiller en viktig rolle ved å frata ungdom beskyttende faktorer mot psykisk uhelse, sier Hansen.

Man ser en klar sammenheng mellom bruk av sosiale medier og depresjon hos tenåringsjenter. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Det er foreløpig gjort få studier på de aller minste barna og hvordan skjermbruk påvirker psyke og søvn. Ifølge Hansen bør det bli mer naturlig å regulere skjermbruken hos både voksne og barn.

– Sett grenser. Ikke ha med telefonen din overalt. Ikke ha den på soverommet eller i klasserommet. Det er ikke mer merkelig enn at man ikke kan ha godteri i hvert eneste rom.

Digitaliseringen går raskere og raskere, mens hjernen vår fortsatt lever på savannen. Det mangler solid kunnskap om hva økt mediekonsum blant barn og unge gjør med oss – på godt og vondt.

– Et skjermfritt samfunn er ikke mulig, men kanskje kan vi lære oss å bruke smarttelefonene litt smartere? undrer Hansen.