Psykologspesialist og forfatter Line Marie Warholm gir råd om familielivet. Har du forslag til temaer hun kan skrive om? Tips oss gjerne foreldreliv@aftenposten.n

Du går kanskje med treningsklokke som måler puls og søvn. Har koblet den opp til en app som vurderer helsen din. Du loggfører treningen og kanskje hva du spiser. «Premien» er surt fjes, nøytralt fjes, smilefjes.

De fleste av oss måles også på jobb. Enten det gjelder salgstall, kundetilfredshet eller andre resultater. Elbilen forteller deg hvor energieffektivt du kjører. På sosiale medier får du tilbakemelding på deg selv hele tiden. Ikke fordi noen blir glad for å se deg, men fordi du har vært flink. Og sakte, men sikkert blir du vant til å tenke på deg selv og andre på denne måten. For du jo vurderer også. Du deler ut tommel-opp og hjerter på Instagram og Facebook. Har du kjøpt en vare eller tjeneste, blir du bedt om å gi produktet og kundeservicen stjerner og terningkast.

Psykologspesialist Line Marie Warholm. Foto: Astrid Waller

Problematisk omfang

Vi kjører også barna inn i vurderingssporet. Klistremerke for hver natt barnet sover i egen seng. Leselogg fra første skoleår. Ikke bare over det barnet leser selv, men også når det blir lest for. Det er viktig for videre læring at barna utvikler gode leseferdigheter. Spørsmålet er om lesegleden holder seg høy i lengden. For når vi teller sider, kan gleden over historien og kosen i lesestunden komme i bakgrunnen.

Det er ikke slik at vi ikke skal tåle å bli vurdert. Det er omfanget som er problematisk. På en ungdomsskole jeg kjenner til fikk elevene i lekse å loggføre eget matinntak over flere dager. Faget var mat og helse. De fikk blide og sure fjes i loggen, og skulle vurdere sitt eget kosthold i forhold til aktivitetsnivå. Slike lekser får elevene til å rette et kritisk blikk mot noe så sårbart og privat som mat og kropp. For så å måtte utlevere seg til læreren.

Drevet av å behovet for å være flink

Dokumentering og evaluering gjør at vi yter mer. Det er derfor det er så populært. Men kan fokuset på prestasjon blir for sterkt? Den konstante vurderingen gjør deg selvfølgelig sliten. Men den gjør også noe som er verre:

Den gjør at du mister taket i indre glede og motivasjon. Du blir drevet av behovet for å være flink, i stedet for å glede deg over aktiviteten i seg selv.

Du blir fornøyd med deg selv når du har oppnådd målene for uken. Og hvis livet er kjedelig og vanskelig, kan det være godt å tenke på at man har mange nok kilometer i bena den siste måneden.

Du får ikke poeng for å sette egne behov til side

Men når vi hele tiden vurderer oss selv utenfra er vi aldri bedre enn siste måling. Og måler vi det som egentlig er det viktige i livet? Det er ingen app som gir deg poeng for å sette dine egne behov til side når noen du er glad i trenger deg. Du får ikke smilefjes for å være våken hele natten med et barn som kaster opp. Eller når du bruker dagen på å vaske og lage mat for familien din.

Men du får kanskje virkelige smil. Og gleden over å glede andre.

Hjertesukk til slutt: Vi må vende blikket opp fra vår egen navle og ut i verden. Fokuset på prestasjon gjør oss egosentriske.