Mandag kveld ble 4,8 millioner skattemeldinger for 2016 gjort tilgjengelig.
Foreløpige tall viser at rundt to av ti, det vil si om lag 740.000 nordmenn, må belage seg på å betale restskatt. Og i snitt må de betale hele 26.000 kroner hver.
De som får igjen på skatten, ligger an til å få ca. 11.000 tilbake i snitt.
Derfor får du restskatt
Så hva gjør de galt, de som år etter år får skattesmell?
Fagsjef i Skattebetalerforeningen Rolf Lothe, forklarer restskatten med at du har hatt galt skattetrekk i skattekortet.
– Hvis tallene i skattekortet stemmer, vil du ikke få restskatt. Det er fordi skattekortet er bygd opp slik at du da får litt penger tilbake. Hvis tallopplysningene på skattekortet ditt for 2016 derimot ikke stemte, risikerer du å få restskatt, sier han.
Slik unngår du skattetrøbbel når du har vaskehjelp
Skattekortet baserer seg på tall fra 2014
I desember hvert år får man skattekort for det neste året. Skattekortet for 2016 ble sendt ut i desember 2015. Opplysningene i skattekortet bygger normalt på siste kjente ligning, i dette tilfellet for inntektsåret 2014.
I skattekortet står det oppført en skatteprosent, eventuelt en tabell trekket skal gjøres etter, samt opplysningene som skattetrekket bygger på. Det vil si hvilken inntekt og formue man forventes å ha, i tillegg til gjeld og fradragsberettigede utgifter.
Det er nå ved utsendingen av skattemeldingen for 2016, at en ser fasit, – altså hvilke inntekter og fradrag en faktisk hadde i 2016. Og dersom inntektene var høyere eller fradragene lavere enn det som fremgikk av grunnlaget for skattekortet, vil en ofte få restskatt.
Endringer er ikke nødvendigvis tatt med
Lothe forklarer at endringer i privatøkonomien siden 2014 kan føre til restskatt. Det tar nemlig tid før disse endringene kommer med på skattekortet.
– Det er en treghet i systemet. Hadde man for eksempel et stort tap på aksjer i 2014, vil et sånt tap ofte være med i grunnlaget for skattekortet for 2016. Når man da kommer til 2016 og ikke har tapt penger på aksjemarkedet, har man blitt trukket for lite i skatt.
Fradrag man ikke lenger har krav på kan på samme måte være en årsak til restskatt.
– Har du flyttet nærmere jobben det siste året, har du kanskje ikke lenger krav på reisefradrag eller pendlerfradrag som du hadde tidligere, sier skatteeksperten.
Han legger til:
– Kanskje er renteutgiftene eller utgiftene til barnepass lavere enn før. Det er i det hele tatt flere fradrag som kan variere fra år til år, uten at slike variasjoner nødvendigvis blir plukket opp i skattekortet.
Har du innspill til denne saken? Send oss en e-post!
Nå blir det skatt og moms på Airbnb-utleie
Ekstra inntekter?
Han poengterer at også inntekter ut over dem som allerede står oppført i skattekortet, kan føre til skattesmell.
– Solgte du aksjer med gevinst i 2016 og det ikke fremkom i skattekortet, vil det isolert sett føre til restskatt. Det samme gjelder hvis du har arvet penger og har mye høyere formue nå enn tidligere.
Lothe nevner andre eksempler:
– Flere fører på inntekter eller formue fra utlandet, som ikke var hensyntatt i skattekortet. Og hvis skattekortet ditt et prosentkort hvor du trekker skatt etter en fast prosent, vil du normalt få restskatt dersom du tjener mer enn det som fremgår av skattekortet.
Slik unngår du fremtidig baksmell
Han understreker viktigheten av å sjekke skattekortet nøye hvert eneste år. Vil man unngå restskatt, må man korrigere eventuelle feil og be om nytt skattekort.
– Ser man at skattekortet for 2017 ikke stemmer, kan det være fornuftig å bestille et nytt skattekort allerede nå. Fyll inn hvor mye inntekt og skatt du har hatt hittil i år, samt hvilke totale inntekter/fradrag, gjeld og formue du kommer til å ha i 2017.
Ut ifra disse opplysningene, vil skattemyndighetene regne ut et nytt skattekort.
– Skattetrekket resten av året korrigerer seg dermed slik at du slipper restskatten til neste år, avslutter Lothe.
Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.