– Det var morsom lesning, sier Kjell Endre Aasmundtveit, styrer i 100meterskogen barnehage på Grefsen i Oslo.
Han har fått med seg den ferske barnehagestudien som viser at barn som har gått i barnehager med høy andel mannlige ansatte gjør det bedre i lesing og regning på skolen.
Barnehagen har nær 50 prosent mannlige ansatte, noe som plasserer den langt over snittet for oslobarnehagene som er materialet i studien, og også landsgjennomsnittet på ni prosent.
– Forskerne er i tvil om hva årsaken kan være, hva tror du?
– Jeg tror mange menn er flinke på gulvet, og har lett for å hive seg med i lek med barna. Menn i barnehagen er gjerne lekne av seg, mener Aasmundtveit.
Høyere skår på kartleggingsprøver
SSB-forskerne Nina Drange og Marte Rønning har fulgt 2161 barn som gikk i barnehage i Oslo i perioden 2005 til 2007. I tiden etter har de sett hvordan de samme barna gjorde det på kartleggingsprøver i regning og lesing i 1. – 3. klasse.
Denne saken er den første i vår serie hvor vi guider foreldre rundt barnehagesøknaden.
– Vi ville se om ulike faktorer ved en barnehage betyr noe for barns regne- og leseegenskaper: Andel pedagoger, sykefravær, andel ansatte med innvandrerbakgrunn, de ansattes erfaring i barnehagen og andel menn. Det eneste som hadde utslag for hvordan barna gjorde det på testene, var andelen menn, sier Drange.
Eksperten svarer: Må jeg leke med barnet mitt?
– Ble dere overrasket over funnene?
– Ja, det var litt overraskende. I offentligheten har andel pedagoger vært veldig diskutert, så man kunne tenke seg at en høy andel ville føre til bedre resultater. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn ville man kunne tenke seg kunne slå begge veier; på den ene siden kanskje være negativt for språkmiljøet, men på den andre siden være positivt for barn med innvandrerbakgrunn. Men vi finner ikke dekning for at det har betydning at de ansatte har innvandrerbakgrunn.
Hva er det med menn?
Det forskerne derimot ikke ser ut fra funnene, er hvorfor det er slik.
– Det kan være at menn har en eller annen form for egen påvirkning i kraft av at de er menn, men det kan også skyldes at menn velger seg til barnehager som stimulerer barna på en måte vi ikke kan måle, sier Drange.
Allerede i 1997 ble 20 prosent menn i barnehagen formulert som et nasjonalt mål. Denne målsettingen er senere fulgt opp i tre handlingsplaner.
Andelen menn i barnehagen har økt fra 6,6 prosent i 1997 til i overkant av elleve prosent i 2013, mens de siste tallene SSB har fra 2016 viser ni prosent i snitt på landsbasis.
20 sanger går igjen i norske barnehager. Flesteparten er laget før 1960.
– Ansett heller to enn en
Da Aasmundtveit kom som styrer til barnehagen for halvannet år siden, hadde to mannlige forgjengere lagt det gode grunnlaget hva gjelder kjønnsbalanse i staben.
– Hva er rådet ditt til styrere som ønsker flere menn?
– Tør å ansette noen som er annerledes enn deg selv, og dersom man har muligheten – ansett to menn. For mange kan det ha noe å si at man har en annen mannlig kollega å lene seg på, sier Aasmundtveit.
SSB-forskeren trekker parallell til tidligere studier som viser at kjønnet på læreren har noe å si for elevene, men da typisk at det er en match og læringsgevinst mellom eget kjønn og lærerens.
– Det vi finner i denne studien er at det er positivt for barnehagebarn av begge kjønn med mannlige ansatte, sier Drange.
I perioden 2005-2007 var etterspørselen på barnehageplasser større enn tilbudet, noe som førte til tildeling gjennom lotteri.
– Det er gunstig for studien da vi kan måle hva det er med barnehagene, snarere enn hva er det med foreldre som er flinke til å få barna sine inn i en spesiell barnehage.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.