— Kroppskontakt er viktig for alle mennesker, i alle aldre. Men mange unge kan nok fort havne i en situasjon der de får for lite fysisk kontakt med andre mennesker, forklarer helsesøster Sidsel Rasmussen i Tønsberg kommune.
Hun tenker spesielt på perioden hvor de ikke lenger er barn, men heller ikke voksne.
For som barn får de naturlig mye kroppskontakt med foreldrene. Men så kommer det gjerne en tid i tenårene, hvor de tar avstand fra mor og far og ikke ønsker kosing, klemming og kroppskontakt med dem. Og at de da faller litt mellom to stoler.
- Jeg får dårligere selvbilde hvis jeg ikke trener nok. Det er kjempeteit, for alle vennene mine sier jo at jeg er fin som jeg er.
— Kanskje det er først når de får kjæreste at de får kroppskontakt igjen, sier helsesøsteren.
Hun tror at mangel på kroppskontakt kan påvirke ungdommen, at det kan føre til at de føler seg lite verdsatt eller at få bryr seg om dem. Eller at de ikke er gode nok. Rasmussen mener også at mangel på kroppskontakt kan få unge til å føle seg ensomme.
— Jeg tror at kroppskontakt kan påvirke en bedre psykisk helse. For fysisk kontakt har mye å si, det handler om kjærlighet, bekreftelse, og følelsen av å være verdt noe, sier hun.
Vera Micaelsen: «Jeg ville aldri ha behandlet en ny medarbeider på den måten jeg behandler mine barn.»
Blir trygge av klem
Det finnes i utgangspunktet tre måter å formidle kjærlighet på, ifølge psykolog Anders Lindskog, som også er forfatter av barneoppdragelsesboken Barnedesign .
Klemming, kosing og kroppskontakt er av disse måtene.
Men kjærlighet kan også vises i form av verbal oppmerksomhet, som for eksempel ved å si til barnet at man er glad i det. Det kan også vises ved å vie barnet tid, som ved å leke eller prate med det.
Doblet bruk av antidepressiver blant tenåringsjenter
— Det beste resultatet oppnår man om man får til en balanse mellom disse tre måtene. Da får barna en grunnleggende god trygghet om at de er elsket, sier han.
Lindskog mener at man bør klemme barnet og si at man elsker han eller henne minst en gang om dagen. Samt vie minst ti minutter av sin tid til noe barnet har lyst å gjøre. Da skaper man et normalt, trygt barn.— Har du lyst til å gjøre barnet ditt ekstra trygt, så klemmer og sier du jeg elsker deg to ganger om dagen, hevder han.
Hva slags kunnskap eller ferdigheter bør barna våre utrustes med for å kunne skape seg en god fremtid? Vi har spurt ti kjente mennesker med ulik bakgrunn:
Mye er normalt
I takt med at barna blir eldre, endres gjerne kosehyppigheten mellom foreldre og barn. Noen barn tar tidlig avstand fra kosing, klemming og fysisk kontakt med mor og far.
Enten fordi det føles flaut, eller fordi de ikke kjenner noe behov for det. Andre igjen, slutter nesten aldri, for de både vil, trenger eller er avhengig av nærheten.
Ifølge psykolog Lindskog er det helt vanlig at barn som kommer i 13–14 års alderen, går inn i en frigjøringsprosess for å utvikle seg til selvstendige mennesker. De bygger opp egen identitet, og vil vise at de er selvstendige – og ikke avhengige av foreldrene.
— Da vil nok mange takke nei til kos og klem. Men når de blir 17–18 år, har de utviklet seg og blitt sikrere på sin egen personlighet. Da blir de kanskje ikke så redd for, eller synes ikke lenger det er flaut å klemme mor og far.
Drømmen om å bli ballets dronning kan fort koste over 7000 kroner
Helsesøster Rasmussen opplever at det er stor forskjell på når ungdommene er for store for eller tar avstand fra fysisk kontakt med foreldrene.
— Det er ekstremt individuelt, sier hun.
Hun mener derfor det er helt umulig å definere noen klar grense på det. Men hun presiserer at de ikke nødvendigvis blir for store til å koses med, men at formen for fysisk kontakt ofte endres etterhvert. At det blir mer vanlig med en god klem eller et klapp på skulderen fremfor å sitte på fanget og holde i hånden.
— Vi kan kanskje si at de færreste ønsker å sitte på fanget til eller leie mor eller far når de blir rundt 12 år. Men samtidig er det noen som vil gjøre det, eller som kryper inn i mor eller fars armkrok selv når de blir tenåringer.
Derfor trenger barn egentid med foreldrene sine
Barnas behov bestemmer
Rasmussen sier at det viktigste foreldre kan gjøre, er å bli kjent med grensene til barnet.
— Man kan for eksempel spørre om hva ungdommen selv synes om det å leie mor eller far? Om det er koselig? Om han eller hun har selv tenkt at det kanskje kan bli sett på som litt annerledes? Eller om det er greit? Men jeg ville styrt unna ord som rar og snål i samtalen, for da kan barnet kanskje få negative tanker om seg selv.
Også Lindskog er opptatt av at man til dels må hjelpe barna til å forstå de sosiale kodene.— Men samtidig, man kan også bidra til å utvikle et samfunn i den retning man ønsker. Man kan være bevisst på at det å være kosete og klemmete er fint, at det er noe vi vil at samfunnet skal være veldig åpent for. Og ved å gjøre det ørlite mer enn andre, drar man litt ekstra i retningen man ønsker, sier han.
Slik kan foreldre støtte barna i å finne sin seksuelle identitet
Hva med mine-dine-våre?
I den moderne familien med mine-dine-våre-barn, kan det fort være litt mer komplisert å navigere riktig i forbindelse med kroppskontakt. I alle fall på kort sikt, mener Lindskog.
Samtidig som stebarn kan bli usikre på om stemor eller stefar er glad i dem, kan steforeldre være redde for å trenge seg på stebarna. Respekt er derfor et stikkord, mener psykologen.
— Så i starten bør man kanskje ikke kose og klemme stebarna like fritt og uhemmet som man ville kost egne barn. Jeg tror det er lurt å vise respekt – og begynne med den verbale formen for kjærlighet. Ros dem for dem de er, gjør dem trygge i form av ord på at du er glad i dem, råder han.
Etterhvert kan man i positive situasjoner begynne å klemme og kose dem litt. Kanskje i forbindelse med store familieklemmer, hvor alle klemmer samtidig. For da blir det liksom ikke så farlig, mener psykologen. Så kan man heller gradvis gå over til personlige klemmer.
- Langsiktig trenger man ikke å gjøre forskjell på mine og dine barn. Men det er kanskje først når man har levd sammen i fire-fem år at man kan vise kjærlighet på samme måte til egne barn som til stebarn . Da kan man gjerne si til stebarna: «Vet du hva, jeg er blitt like glad i deg som mine egne barn», sier han og fortsetter:
— Men det må være troverdig, man kan ikke si noe sånt den første uken.
Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst. Er du opptatt av relasjonen foreldre-barn og oppdragelse? Her er flere gode artikler:
- Det er mye omsorg og nødvendig lærdom i pinlige samtaler
Slik får du med deg tenåringen på familieferie
Oppdragelsesekspert tar oppgjør med roskulturen
Er det greit å krangle foran barna?