Smartklokker for barn kalles «barnets første mobiltelefon» av produsentene, og i løpet av det siste året er det blitt lansert flere typer på det norske markedet. Klokkene er beregnet på barn mellom tre og ti år, og prisnivået ligger i underkant av tusen kroner og oppover.

Felles for klokkene er at barnet kan bruke dem til å ringe, motta samtaler og lese meldinger. Foreldre på sin side, kan følge med på hvor barnet befinner seg ved hjelp av GPS-sporing.

Fint å kunne ringe hjem

– Jeg liker best at jeg kan få meldinger – at mamma og pappa kan skrive til meg, forteller Carmen Jakobsen Torrissen (7) ivrig:

– Når jeg og vennene mine er ute og leker, er vi noen ganger langt unna huset. Da er det fint at jeg kan ringe hjem hvis det skjer noe, eller at mamma kan gi beskjed når det er middag.

7-åringen fikk smartklokke i julegave i fjor, og kan fortelle om flere barn på skolen med samme type klokke. Mamma Janne Jakobsen sier at tanken bak gaven var å gi datteren mulighet til å holde kontakt med familie andre steder i landet – uten å måtte gå til anskaffelse av mobiltelefon.

– Så har det i tillegg vært en del skremmende hendelser på skoleveien. Carmen har da følt en trygghet ved å kunne snakke med en voksen mens hun går, forteller Jakobsen.

– Tar fra barna retten til privatliv

Klokkenes sporingsfunksjon bekymrer imidlertid personverneksperter. Datatilsynet har tidligere uttrykt skepsis til klokkene og fastholder kritikken:

– Vi har som utgangspunkt at barn på lik linje med voksne har rett til å ha et privatliv. Barn skal ha lov til å gjøre ting uten at foreldrene vet om det. De skal kunne ha sine egne gjemmesteder, snarveier og kjærester uten at foreldrene følger med på dem, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon og fortsetter:

– Det å ha en GPS-klokke som viser hvor barna er til enhver tid, er å krenke barnas personvern og ta fra dem retten til å ha et privatliv.

MÅ GÅ FREM SOM GODT EKSEMPEL: – Foreldre har en viktig rolle i å lære barna sine om personvern og respektere andres privatliv. Jeg tror det blir en vanskelig jobb hvis ikke foreldrene selv går frem som et godt eksempel, sier Thon. Foto: Åsa Mikkelsen

Han mener dessuten klokkene gir både foreldre og barn en falsk trygghet:

– Kanskje kan barnet til og med ta ekstra store sjanser fordi de tror at foreldrene bare er et tastetrykk unna, men slik er det jo ikke alltid.

– Kan føre til mindre selvstendighet

En annen som er skeptisk til å sette på barna klokker med sporingsfunksjon, er Daniel Hagen. Han har i år skrevet masteroppgave om smartklokker for barn ved Universitetet i Oslo.

– En del av de vitenskapelige studiene jeg har sett på, mener smartklokkene kan være et hinder for barns utvikling. De kan bli mindre selvstendige, og få et dårligere tillitsforhold til foreldrene, sier han og fortsetter:

– Det optimale tillitsforholdet handler om at barna selv rapporterer om sine aktiviteter i stedet for å bli overvåket. Smartklokkene fører til at overvåkingskulturen blir normalisert og akseptert fra tidlig alder.

Som mor og far har man også et foreldreansvar. Er man i tvil om at ungen befinner seg et sted det kanskje ikke skal være, er det vi som foreldre som har ansvar for å sikre at ikke noe skjer.

– Bruker sunn fornuft

Janne Jakobsen understreker at smartklokken ikke kan erstatte god kommunikasjon med datteren, og forteller at de to har klare regler på hvor det er lov til å gå.

Hun er enig i at også barn har rett til privatliv og selv er hun forsiktig med å sjekke hvor Carmen befinner seg:

– Men som mor og far har man også et foreldreansvar. Er man i tvil om at ungen befinner seg et sted det kanskje ikke skal være, er det vi som foreldre som har ansvar for å sikre at ikke noe skjer.

BRUKES I SPESIELLE TILFELLER: – Kunder forteller at klokken har gjort at de kan utsette mobilkjøp til barna noen år. De fleste vil bruke klokkene på påskefjellet eller på ferie, men kanskje ikke til hverdags, sier Samuelsen. Foto: Privat

Feil fokus

Gatornorge.no er en av markedets produsenter av smartklokker for barn. Daglig leder, Kristian Samuelsen, mener mye av skepsisen knyttet til klokkene har feil fokus:

– Sporing er en tjeneste vi likevel har i mobiltelefonene våre, og klokkene er kun et substitutt for mobiltelefon. De gjør at man kan være tilgjengelig når det er behov for det uten at man har en telefon til flere tusen kroner i lommen, sier Samuelsen.

– Har man vært utsatt for en ulykke eller synes det er ubehagelig å gå hjem alene fra en kompis, er det lettvint å kunne trykke på en knapp og ringe til foreldrene sine eller andre voksne. Sporingsdelen opplever vi mer som et sikkerhetsnett og en funksjon som gir ekstra trygghet for både barn og foreldre, legger han til.

STØRRE FRIHET: Daniel Hagen understreker at han også fant positive sider ved smartklokkene i sine studier: – De kan være et godt verktøy for å gi barn større bevegelsesfrihet innenfor trygge rammer. Det kan være bra for utviklingen, sier han. Foto: Privat

Nye personvernregler

Samuelsen erkjenner imidlertid at datalagring knyttet til bevegelsesmønster og telefonnummer, er problematisk. Han mener de nye personvernreglene som trer i kraft med det nye EU-direktivet i mai 2018, vil endre på dette.

Daniel Hagen er imidlertid mer skeptisk:

– Spørsmålet er hvor lett det blir å håndheve disse reguleringene. Produsentene skal ifølge reguleringen utnevne representanter i hvert av landene de opererer i i Europa, slik at det er mulig å komme i kontakt med dem. Det er likevel ikke sikkert at regelverket får så stor slagkraft som man håper på. Det gjenstår å se.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.