Foreldre blir bombardert med gode råd og uhøytidelige foreldrequizer på nett. Hva kan vi lære av det? Og har det egentlig noe for seg?

En av testene som skiller seg ut, er «Foreldrestiltesten». Den ble lansert i slutten av april. Bak den står Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir). Hittil har rundt 150. 000 nordmenn tatt testen. Vi har fått innsikt i tallene bak testen.

Tine Ramstad er leder for Barne, ungdom og familie etatens (Bufetat) kompetansesenter for foreldrestøtte. Foto: Privat

Nordmenn i dag

For bare noen tiår siden var det vanlig med en autoritær tilnærming til oppdragelse. Du skulle være lydig. Straff, kjeft og trusler ble brukt som virkemidler.

På motsatt side av skalaen har vi en ettergivende oppdragerstil. Her er barnas følelser og ønsker i sentrum. Barna har få grenser, og involveres i spørsmål langt over evne.

Ifølge Bufdir, befinner dagens foreldre seg et sted mellom disse to ytterpunktene. «Foreldrestiltesten» tar utgangspunkt i en autoritativ (myndig) foreldrestil, som de fleste nordmenn faller inn under.

– Denne tilnærmingen kombinerer klare grenser med varme i forholdet, samtidig som barnet blir lyttet til og forstått, forklarer Tine Barlien Ramstad.

Hun er psykolog og avdelingsleder i Bufetat.

Ramstad legger vekt på at testen ikke er vitenskapelig, men ment for å fremme refleksjon og bevissthet rundt foreldrerollen.

Ta testen her:

Resultat av testen. Foto: Bufdir

Prosjektlederen elsker struktur

– De fleste som tar testen blir «prosjektlederen». De er trygge, har klare rammer og setter mer pris på struktur og rutiner enn overraskelser, forteller Ramstad.

Hvorfor blir så mange prosjektlederen?

– Vi skal hente og levere, kjøre til ulike fritidsaktiviteter, i tillegg til at vi har egne jobber. Det krever mye organisering. Det er dermed ikke så rart at vi tar med oss denne erfaringen inn i foreldrerollen.

Planlegging gir forutsigbarhet og trygghet for både foreldre og barn. Men for mange går planleggingen for langt, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Da kan planleggingen virke mot sin hensikt, og hverdagen oppleves som stressende.

– Å skjære ned på antallet planlagte fritidsaktiviteter for både foreldre og barn kan være lurt etter at vi har lagt koronaen bak oss.

Stein Erik Ulvund er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han er også forfatter av flere bøker om barneoppdragelse. Foto: Storfjell Ingar / June Westerveld

Fleksible foreldre forhandler mer

Etter «prosjektlederen», er det «den fleksible» som scorer høyest i Norge. Disse foreldretypene er tilpasningsdyktige, varme og liker å utforske verden sammen med barnet.

Stilen kjennetegnes av at man forsøker å tilpasse seg barnets personlighet og reaksjoner.

Det innebærer at man er villig til å forhandle med barnet. For eksempel om hvilken bukse barnet skal ha på seg i barnehagen.

– En viss grad av medbestemmelse fra barnets side er viktig for selvfølelsen. Men det er viktig at barnet får svært få og «ufarlige» forhandlingsområder, sier Ulvund.

Det kan eksempelvis være valget mellom to middagsretter én gang i uken.

– Et viktig budskap til deg som forhandler med barnet ditt, er at «du skal ikke forhandle deg i hjel», sier Ulvund.

Her er de fem ulike stilene som inkluderes i testen:

Hjelperen: Varm, til stede og hjelpsom. For hjelperen vil det være viktig at barnets behov blir sett og fulgt.

Den emosjonelle: Foreldre med en emosjonell foreldrestil viser følelser og er omsorgsfulle.

Den fleksible: Fleksible foreldre er tilpasningsdyktige, varme og liker å utforske verden sammen med barnet.

Prosjektlederen: Prosjektlederen er trygg, har klare rammer, og setter mer pris på struktur og rutiner enn overraskelser.

Beskytteren: Beskytteren oppfattes som nær og varm, og opptatt av å gi barnet trygghet.

Gener spiller inn

Alle barn er forskjellig. Hva som fungerte på førstemann, fungerer ikke nødvendigvis på barn nummer to. Barnet vil dermed være med å påvirke hvordan vi blir som foreldre.

– Genenes betydning er helt utelatt når man anvender tester som går på ulike foreldrestiler. Genetiske disposisjoner både hos deg og barnet, kan føre til både en god og en dårlig match, forteller Ulvund.

Det betyr at søsken kan bli oppdratt med ulik foreldrestil fordi de ikke arver de samme genene fra foreldrene sine. Barnets egen personlighet gir et unikt bidrag til den oppdragelsen barnet får.

– Hvis du for eksempel har et barn med et utfordrende temperament, blir du lett tvunget inn i enten en ettergivende eller en altfor autoritær oppdragelsesform.

Også Ramstad legger vekt på personlighetens betydning i barneoppdragelse.

– Foreldre må lære seg å kjenne og tilpasse seg barna sine, og det betyr også at foreldre må spille på flere av disse foreldrestilene, mener hun.

Kritisk til foreldretester

Ulvund er kritisk til alle former for merkelapper på foreldre.

– Jeg ser ikke helt poenget med denne testen. Kategoriene er i praksis vanskelig å skille fra hverandre, syns professoren.

Han mener det er bra at vi blir mer bevisste over vår egen måte å oppdra barna våre på. Men at det ikke er nødvendig å tenke i kategorier.

– Det er ikke noe galt om du praktiserer flere av oppdragelsesstilene i løpet av dagen. Tvert imot er det et tegn på fleksibilitet.

Ramstad understreker at dette ikke er en test der du skal finne ut hva du gjør feil som forelder. Hun håper testen kan bidra til en dialog om hvordan man oppdrar barnet sitt sammen. Kanskje har man litt ulik foreldrestil?

– Vi vet at en del foreldre er usikre. Dette kan være en måte der de både får vite hva de allerede gjør som er bra, og hva som kan gjøre dem tryggere.

Ulvund er enig i at det er mye som kan gjøre foreldre usikre. Han oppfordrer derfor foreldre til å stole mer på seg selv i møte med blogger, forum og ekspertuttalelser.

– De fleste foreldre er gode nok og kan stole på sin egen vurdering av det de leser og hører.