Småbarnsforeldrene Thea og Bjørn Tore reiste nylig på sin første helgetur uten barna. En torsdag til søndag var de i Helsingfors, mens Maja (1) og Simon (3) var hjemme med besteforeldrene. Det var viktig for dem at Maja var over babyfasen og at begge barna kunne følge de daglige rutinene før foreldrene var borte hjemmefra i flere dager.

De fleste småbarnsforeldre har behov for tid uten barna. Men hvor gamle bør barna være før mor og far kan gå ut en kveld? For ikke å snakke om milepælen helgetur uten barna?

Sånn lærer du barna å være borte fra foreldrene

Barn synes adskillelser er vanskelig. Og selv korte separasjoner kan være vanskelig for små barn. Å få større kapasitet til å mestre dette er en del av utviklingen deres, ifølge psykologspesialistene Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg.

De aller første møtene med adskillelse er når barna blir lagt i sengen eller foreldrene går ut og inn av soverommet, forteller Torsteinson. Gradvis øker barnets kapasitet for å være borte fra foreldrene.

Selv om det ikke finnes noen klare og absolutte regler for hvor mye adskillelse et barn tåler, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i barnets utviklingsnivå. Psykologene beskriver den videre utviklingen sånn:

Spedbarn:

  • Den første tiden har barnet som regel en primær tilknytningsperson, den som er hjemme med barnet. Det er separasjonen fra denne personen som er særlig vanskelig og som barnet gradvis må venne seg til.

  • Det første steget kan være at den primære tilknytningspersonen går ut en tur mens den andre blir igjen, for eksempel at mor drar på butikken mens far er hjemme med barnet.

  • Etter hvert kan kanskje den primære være borte hele kvelden. Slik vil spedbarnet få erfaringer med at begge foreldrene drar og kommer tilbake.

6 mnd. – 1 år:

  • Opp til ettårsalderen er barn ekstra vár for separasjoner, og det er ofte bare foreldrene som klarer å trøste og roe dem ned. I denne perioden bør ikke barn være uten begge foreldrene sine over lengre tid, men noen timer går ofte bra.

  • Det er gjerne lettere på dagtid enn på natten.

1–3 år:

  • Når barn er mellom ett og tre år og begynner i barnehagen, blir de mer vant til å være borte fra foreldrene. Det blir en del av hverdagen deres på dagtid. Samtidig blir de også mer robuste til å takle separasjon på kvelden.

  • I tillegg får de bedre språk og forståelse, og man kan forklare barna hva som skal skje.

  • I denne perioden kan man utvide til korte overnattingsbesøk med foreldre i nærheten, slik at man kan komme til unnsetning ved behov. Slike korte overnattinger kan testes før man drar på lengre reiser der det er vanskelig å komme hjem, hvis man har mulighet til det.

Over 3 år:

  • Adskillelse kan også være vanskelig for barn over tre år, men da kan man forberede dem bedre og snakke mer med barna underveis.

  • De har også en bedre tidsforståelse, og man kan for eksempel lage en kalender der det telles ned til foreldrenes hjemkomst.

Thea og Bjørn Tore koste seg alene på tur. Det var viktig for dem å snakke om andre ting enn bare barna mens de var bortreist. Foto: Privat

Vær ekstra forsiktig med disse barna

Det er ikke bare barnas alder som avgjør om de tåler separasjonen godt. Det er også viktig å ta hensyn til at barn er ulike og har ulike behov.

Torsteinson oppfordrer foreldre med barn som har «store» følelser, om å være ekstra forsiktige.

– Det er gjerne de barna som er impulsive, de som går på uansett om de er i en situasjon som gjør dem stresset. Eller de som er veldig forsiktige, ofte de barna som klamrer seg til foreldrene eller holder seg i nærheten. Disse barna har som regel store reaksjoner inni seg.

Han forteller også at barn som er blitt utsatt for mye stress, ofte tåler separasjoner dårligere. Det kan være barn som ikke har hatt det så bra, vært ordentlig syke og lignende.

Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson er begge psykologspesialister og jobber mye med relasjoner mellom foreldre og barn. Foto: Tilknytningspsykologene

Hadde ingen kriseplan

Selv om begge barna har vært på kortere overnattingsbesøk uten foreldrene tidligere, gikk helgen over all forventning for familien. Thea og Bjørn Tore hadde forberedt seg på at barna kom til å avreagere etter en hel helg uten dem, men det skjedde aldri.

– Vi har snakket mye med Simon om det i ettertid, og han synes det var stor stas å bli passet av besteforeldrene, sier Thea.

Ettåringen Maja har heller ikke hatt noen reaksjon, forteller hun, og legger til at Maja nok føler seg tryggere fordi storebror er så trygg.

I løpet av helgen snakket ikke foreldrene direkte med barna, men fikk statusoppdatering av besteforeldrene etter leggetid. De var aldri redd for at det skulle gå skikkelig skeis, og det var ikke lagt en kriseplan før de reiste.

– Man kan ikke dra hvis man ikke har tillit til at andre kan løse krisene, tenker jeg. Når det er voksenpersoner som barna kjenner godt, vet de også hvordan de skal trygge barna, sier Thea.

Familiens etternavn er utelatt av hensyn til arbeidsplassen til en av dem.

Psykologene forteller at en samtale med barna mens foreldrene er på tur ikke trenger å gjøre situasjonen vanskeligere. Og det kan være fint å tilby barna en samtale dersom de blir urolige eller savner foreldrene.

– Det kan også avtales faste samtaletidspunkt om foreldrene er borte over tid. Barnets følelser kan bli sterkere når de får kontakt med den de savner, men det trenger ikke å være uheldig. Det kan tvert imot være et steg mot lindring og det å roe seg. Det kan også gjøre at barnepasseren og barnet får en nær og trygghetsskapende opplevelse sammen, sier Brandtzæg.

Er du opptatt av saker om familie og oppvekst? Vi har en egen side for alle saker om familie og oppvekst. Her er et utvalg av saker om temaet: