Forskere ved King’s College i London så i 2013 på om febernedsettende påvirket barns bedring ved infeksjonssykdom med feber. Ingen av de 657 barna i undersøkelsen ble raskere friske av å få febernedsettende.

– Veldig mange foreldre gir febernedsettende til små barn så raskt de får litt feber. Det er galskap, sa Alison While ved King’s College til Reuters Health.

Mange foreldre har også fått høre at febernedsettende gjør at det tar lengre tid før barnet blir friskt, men studien viste ingen forskjell. Likevel mener de at foreldre ofte tyr til febernedsettende helt uten grunn.

Det er ikke feberen i seg selv som kan være farlig, men årsaken til den.

Dette er feber

Temperaturreguleringen i kroppen styres av hjernen. Ved en infeksjon vil kroppen skille ut betennelsesstoffer, som påvirker temperatursenteret i hjernen, og vi får feber, forklarer overlege Per Kristian Knudsen ved Barnesenteret ved Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål.

– Det er en naturlig reaksjon på en infeksjon. Den økte temperaturen kan ha gunstig effekt på infeksjonsbekjempelsen slik at vi blir raskere friske.

De fleste barn kan helt fint ha feber uten at det er grunn til bekymring – eller til å gi febernedsettende. Men babyer under tre måneder skal ikke ha feber uten at de sjekkes grundig opp.

– Det er sjelden at så små barn får feber. Men ettersom de er mer utsatte for alvorlige infeksjoner og også økt risiko for mer alvorlig forløp, skal alltid årsaken til feberen sjekkes. Det er viktig å få avklart årsaken, sier Knudsen.

Han forteller at foreldre i slike tilfeller skal kontakte fastlege eller legevakt, og at det er vanlig å bli henvist videre til sykehus. Grunnen til det er at årsaken til feberen kan være vanskelig å oppdage.

FEBERNEDSETTENDE: Overlege Per Kristian Knudsen anbefaler foreldre å holde seg til ett medikament i lindringen av symptomene, og sier paracetamol er førstevalget. Foto: Shutterstock

Les også disse sakene fra Babyverden:

Gi febernedsettende på bakgrunn av allmenntilstanden

Feberen i seg selv er ingen grunn til å gi febernedsettende, heller ikke når feberen begynner å bli høy. Noen har fått høre at de bør gi febernedsettende ved feber over 39,5 grader, men Knudsen vil ikke gi noe slikt råd.

– Det er ikke gradetallet som avgjør, men allmenntilstanden, sier Knudsen.

Noen barn kan være pigge og i full vigør ved 40 i feber, men ofte henger gradetall og nedsatt allmenntilstand sammen. Har barnet dårlig allmenntilstand, og kvikner til av febernedsettende, mener Knudsen foreldre kan gi barna slike medikamenter. Det er naturligvis viktig å tilpasse doseringen etter barnets vekt og alder.

– Det er greit å gi febernedsettende dersom det gjør at barnet får i seg væske og næring. Det trengs også for å bli raskere frisk, sier han.

Smertelindrende med febernedsettende effekt

Hos de fleste barn over tre måneder skyldes feber banale, ufarlige virusinfeksjoner. Og barna blir sjelden veldig syke. Som regel går sykdommen fint over av seg selv, og Knudsen ber foreldre være tilbakeholdne med febernedsettende.

– Men har barnet smerter i tillegg, som ved for eksempel øreverk, kan man gi febernedsettende på grunn av smertelindringen. At feberen går ned, blir da en tilleggseffekt, sier Knudsen.

Han anbefaler foreldre å holde seg til ett medikament i lindringen av symptomene – altså enten paracetamol eller ibuprofen. I dag får mange råd om å blande de to. Skal man velge mener Knudsen at paracetamol er førstevalget.

IKKE FARLIG: Sykdommene som rammer barnehagebarn skyldes stort sett virus og trenger ikke behandling hos lege, men går over av seg selv. Foto: Shutterstock

Dette gjør du når barnet har feber

Det finnes også andre tiltak enn febernedsettende medikamenter som kan få ned feberen – for eksempel å kle av barnet, ha det kjølig i rommet og å legge våte kalde kluter eller håndklær på huden.

– Det er ikke vist at febernedsettende forhindrer feberkramper, men foreldre til barn som tidligere har hatt feberkramper, bør følge ekstra med når barnet får feber, sier Knudsen.

Som regel ikke grunn til å kontakte lege

Sykdommene som rammer barnehagebarn skyldes stort sett virus og trenger ikke behandling hos lege, men går over av seg selv. Barna er dessuten robuste og tåler mye. Det viktigste er å få i dem nok drikke.

– Men virker barnet underlig, du får dårlig kontakt med det og det er sløvt og søvnig, bør du ta med barnet til legen. Det kan for eksempel tyde på at barnet er dehydrert. Ved nakkestivhet og petekkier (røde prikker i huden som ikke går bort når du holder glass mot det), skal du umiddelbart ta kontakt med lege.

Har barnet høy feber som vedvarer i fire-fem dager bør barnet undersøkes, kan sykdommen skyldes annet enn virus.

– Tung eller hyppig pust kan tyde på lungebetennelse, og også her bør barnet undersøkes, sier smittevernlege i Stavanger (nå fylkeslege i Rogaland) Janne Dahle-Melhus i artikkelen «Når er barnet for sykt til å være i barnehagen».

Denne artikkelen har vært publisert tidligere, men er hentet frem til nye lesere. Kildene er kontaktet og har godkjent gjenbruk.

Artikkelen er skrevet av Babyverden. Babyverden eies og drives av forlaget Sandviks AS som holder til i Stavanger.