En brun traktkantarell med gul stilk er så vidt synlig mellom høstblader og den grønne mosen. Turfølget stopper opp. Skanner marken. Oppdager man først én kantarell, er det ofte flere.
Men hvordan kan man være helt sikker på at det er kantarell? Og hva er konsekvensene av å ta feil?
Soppen elsker mye regn, med påfølgende sol. Vanligvis varer soppsesongen helt til frosten kommer. Ofte kan man finne sopp også etter det.
– Det er rimelig tørt i Oslomarka nå. Det finnes fortsatt sopp, man må bare gå lenger inn i skogen, forteller Roger Andersen, leder for Oslo og omegn Sopp- og nyttevekstforening.
Millenials inntar marka
Eva Strømme Moshuus (23) har på seg jeans. Mobilen stikker ut av baklommen hver gang hun tar et steg på skogsstien. I hendene har hun en brun papirpose.
– Det har jo ikke vært så mye annet å gjøre dette halvåret. Det er deilig å komme seg ut, sier hun.
Hun meldte seg inn i sopp- og nyttevekstforeningen i mars. Siden har hun vært på noen turer og kurs.
– Jeg er vegetarianer og liker å bruke det jeg finner i matlagingen.
– Hvorfor har sopp-plukking plutselig blitt så populært?
– For unge handler det i stor grad om at friluftsliv er blitt mer attraktivt. I hvert fall på min alder og nedover. Du ser det på Instagram, folk som «flasher» med turene sine, sier Axel Aasgaard (25).
Aagaard har vært interessert i sopp-plukking i flere år. Vennene har ikke hatt samme interesse. I det siste har det imidlertid vært lettere å få dem med på sopptur, opplever han.
En fersk Ipsos-undersøkelse gjennomført på vegne av Norsk Friluftsliv, viser at 10 prosent av dem mellom 15 og 24 år prøvde seg på sopp- og bærplukking for første gang denne sommeren.
Digital soppkontroll og podkast
– Vi har fått et mye bredere tilbud. Vi får flere unge medlemmer nå, i tillegg til de vi vanligvis tiltrekker, sier Roger Andersen.
Snittalderen blant medlemmer i Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening er 49 år. Det siste halvåret har snittalderen på nye medlemmer vært 43 år.
I podkasten 3 på 30 kan man få en god introduksjon til soppverdenen. Podkasten er laget av Sopp- og nyttevekstforeningen. De står også bak appen «digital soppkontroll». Det er med på å lokke yngre målgrupper, tror Andersen.
– Kan man stole på en app?
– Ja, det sitter mennesker på andre siden. Man har dialog, og man kan godkjenne rundt 40 matsopper på bilder.
På fysisk soppkontroll vil man kunne identifisere flere sopper. Noen arter er f.eks. avhengig av at man lukter og kjenner på dem. Andre arter kan dessuten lett forveksles med hverandre.
Mange spør også andre soppkyndige om råd i den populære Facebook-gruppen «Vi som liker sopp». I skrivende stund har gruppen 33.500 medlemmer og fremstår som svært aktiv.
Norske giftsopper
– Det er viktigere å lære seg giftsoppene enn matsoppene, sier Kristin Opdal Seljetun, soppsakkyndig og seniorrådgiver ved FHIs giftinformasjon.
Forveksler man en matsopp med en giftsopp, kan man blant annet få lever- og nyresvikt. Hittil i år er det tre innleggelser med mistanke om alvorlig forgiftning. Tallet på innleggelser varierer fra år til år, avhengig av soppsesongen.
I 2018 fant soppkontrollen giftsopp i hver tiende kurv de kontrollerte.
– Det er lenge siden vi har hatt dødsfall som følge av soppforgiftning i Norge. Men forgiftninger skjer hvert år, sier Seljetun.
Symptomene kan være magekramper, oppkast og diaré, men også andre og mer diffuse symptomer kan oppstå.
Seljetun råder til å plukke sopp av god kvalitet.
– Veldig mange får i seg sopp som kanskje ikke burde vært spist fordi den er markspist eller av dårlig kvalitet. De er kanskje ikke giftige, men man kan få kraftige magesymptomer.
Gode matsopper
De kjente matsoppene som kantarell, steinsopp, piggsopp, svart trompetsopp og traktkantarell er populære av en grunn, mener kokebokforfatter Pål Karlsen.
– De er lette å lære seg og enkle å finne. De er supergode sopper og passer til mange forskjellige retter. Det gir sikker suksess på kjøkkenet.
Sammen med Tommy Østhagen har han skrevet kokeboken SpiSopp- 200 matsopper du må smake før du dør.
– Vårt råd til nybegynneren som vil videre, er å rykke inn i kremlene. Der finnes det masse spennende og vakre sopper med en lang sesong.
Kremler er en samlebetegnelse på en type sopp med om lag 95 kjente arter i Norge. De har ofte sterke farger på hatten og et osteaktig kjøtt. Mange kremler er gode matsopper. Men flere av våre giftigste sopper hører til samme gruppe – skivesoppen. Ta fangsten med til soppkontroll for å lære mer om du er usikker.
Følger du reglene? Dette er lovlig og ulovlig i naturen.