Lars Halse Kneppe er del av et ekspertpanel bestående av psykologer, lærere, samlivsterapeuter og medisinske eksperter. De svarer på det du måtte lure på om livet under korona. Send inn ditt spørsmål her.

Ungdomspsykolog Lars Halse Kneppe Foto: Anna-Julia Granberg

Spørsmål:

Hei. Barna mine sier de ikke har behov for å møte andre barn. De har hjemmeskole og virker veldig komfortable med å henge hjemme. Skal jeg tenke at det er greit? Eller bør jeg bli bekymret?

Lars Halse Kneppes svar:

Det er store forskjeller i tenåringers sosiale behov, også i vanlige tider. Noen føler seg tryggest blant få og nære venner, mens andre trenger et større sosialt nettverk. Noen ønsker seg en bestevenn, andre ønsker seg en vennegjeng.

Noen vil være hjemme, andre vil ut. Det er normalt. Men i unormale tider blir gjerne de sosiale preferansene litt forsterket. Noen trekker seg tilbake og trives med det, mens andre føler seg ensomme eller ekskludert.

Skambelagt

For ungdom er det få ting i livet som er mer skambelagt enn det å være ensom. Ensomhet angriper selvfølelsen. Mange beskytter seg mot skammen med å trekke seg tilbake og inn på rommet.

Samtidig er det mange som opplever at deres sosiale behov blir dekket på rommet gjennom gaming og sosiale medier. Til ungdommens store irritasjon kan det være vanskelig for oss voksne å anerkjenne dette som en likeverdig sosial arena. De opplever det som at vi setter oss til doms over deres sosiale liv. Det er særlig sårt hvis det sosiale livet i utgangspunktet er et sårt tema.

Da føles det bortkastet å snakke med oss, siden de opplever at vi hverken forstår dem eller verden de lever i.

Når burde man bli bekymret?

Foreldre skal være oppmerksomme på endringer. Dette gjelder både tilsynelatende positive og negative endringer. Begge kan være tegn på at ungdommer strever på innsiden.

Positive endringer kan være et tegn på at de kompenserer for eller forsøker å ta kontroll over et indre ubehag. Negative endringer kan være et tegn på et funksjonsfall. Dette gjelder alt fra skole, trening, søvn til sosial kontakt.

Tilbaketrekning være et tegn på at de ikke orker være med andre fordi de tunge tankene krever for mye krefter, eller at de er blitt ekskludert. Overdreven sosial kontakt kan være et forsøk på å distrahere seg fra de vonde følelsene som kommer når de er alene og overlatt til sin egen tankeverden.

Normalt med svingninger

Det viktigste er at foreldre er oppmerksomme på varig endring, selv om bølgetopper kan oppleves mer intense. Altså er varighet viktigere enn intensitet.

At tenåringslivet svinger er normalt, selv om det kan oppleves som dramatisk når det står på. Det er de mer varige endringene, som strekker seg over flere uker, som gir meg grunn til bekymring, selv om de kan oppleves som mer subtile.

Nå som vi befinner oss i en unntakstilstand er det vanskeligere å vite når vi skal bli bekymret. Det kan like gjerne kan være livet som har endret seg – som ungdommene. Jeg opplever oftere at endringene vi legger merke til er en naturlig reaksjon på at hverdagen har endret seg, enn et tegn på at ungdommene har endret seg.

I tillegg tror jeg det er viktig at vi utvider normalbegrepet litt om dagen. Siden vi alle er litt stresset, reagerer vi sterkere enn vi ellers ville ha gjort. Det gjelder for ungdommene. Men også oss selv. Det kan være at stresset vi opplever gjør oss litt ekstra oppmerksomme og bekymret for dem vi er så glad i.

  • Les flere saker fra ekspertpanelet her: