Mange steder i landet vårt nå kan det krysses av for alle de tre forholdene som gjør tilværelsen vanskelig for småfuglene:
– Når det er veldig kaldt trenger fuglene mer mat gjennom døgnet for å opprettholde kroppsfunksjonene. Snødekket gjør det vanskeligere å finne mat på bakken. Videre er det dagslengden. Det er kort tid til å lete etter mat etterfulgt av en lang, mørk og kald natt som krever mye energi, forteller Ingar Jostein Øien, fagsjef i Norsk Ornitologisk Forening.
– Men nå går det mot lysere tider, så de småfuglene som har overlevd så langt, får gradvis ett problem mindre å forholde seg til, legger han til.
Fett er høyoktan
– Bør vi derfor være flinke å mate fugler akkurat i den tiden vi er inne i nå?
– Det skal ikke være noen plikt å mate fugler, av den hensikt å redde fuglene i naturen. Folk skal gjøre det for å kose seg med det. Når det er sagt, mange fugler søker inn mot bebyggelse og fôringsplasser for å få litt ekstra energi, og fôring på fuglebrett kan øke overlevelsen i deler av bestanden hos enkelte arter, sier Øien.
– Nå er det fettrik kost som gjelder. Enten i form av solsikkefrø eller meiseboller, hjemmelagede eller kjøpte. Fett er høyoktan og en sikker vinner på fuglebrettet. Det gjør at fuglene kan skaffe seg overskudd av energi, istedenfor å tære fettreserven helt ned. Det kan gjøre det lettere å overleve de mørke og kalde nettene, sier Øien.
Enke grep for gøyalt fugleliv
Med noen enkle og riktige grep kan du gjøre hagen din til en mer attraktiv restaurant for småfuglene.
Øiens kollega i Norsk Ornitologisk Forening, Morten Ree, har en rekke tips:
– Bruk variert mat på fuglebrettet. Mange foretrekker solsikkefrø, men ikke alle småfuglene klarer å hakke hull på skallet og få ut frøet inni. De gode gamle brødsmulene er ikke dumme å gjeninnføre på fuglebrettet. Og har du en tørr osteskorpe som likevel går i søppelet, gi den heller til småfuglene, råder Ree.
En halv kokosnøtt og meiseboller er også kjærkomment for småfuglene.
Ifølge foreningen driver 400.000 nordmenn med fuglefôring. 16.000 tonn villfuglmat omsettes årlig.
Skall og forsøpling med solsikkefrø kan være irriterende synes noen.
– Jeg tror ikke det er langt unna at det lønner seg å kjøpe ferdig rensede solsikkefrø fra bakehyllen og spandere det på småfuglene i stedet. Det vil være populært hos de artene som ikke klarer så lett spise frø med skall også, og du slipper skallsøppelet, sier Ree.
Plassering av fuglebrettet
Vinteren med snø og kulde er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Fuglene driver et enormt næringssøk for å overleve vinteren. Derfor vil mange småfugler overvinne skyhet og dukke opp på fuglebrettet. Men det er noen ting som er lurt å tenke på.
– Fuglebrettet settes eller henges opp litt åpent slik at fuglene får godt overblikk i tilfelle katter og rovfugl er i nærheten. Det må finnes trær og busker i umiddelbar nærhet som kan gi fuglene mulighet for å skjule seg ved angrep av rovfugl, sier Ree.
Spesielt gulspurven tar for seg av juleneket.
– Men den er mest vant til å søke næring på bakken og ofte henges nekene for høyt på staur eller i et tre. Derfor kan gjerne neket legges under en busk eller et tre når det har gjort fra seg nytten som julepynt. Det er i hele tatt lurt å strø litt fôr på bakken, lettkokt havregryn blant annet, for å tiltrekke seg fugl, da mange av fugleartene liker å hoppe rundt på bakken, forteller Ree.
Videre gir han råd om følgende:
– Fuglebrettet bør stå i god avstand fra store glassflater som stuevindu og drivhus for å minske kollisjonsfaren. Samtidig må vi sørge for at vi selv har godt utsyn mot fuglebrettet slik at vi kan glede oss over og lære mer om de små fjærkledde vennene våre.
Småfuglene er smarte og lærer seg fort at menneskelig aktivitet bak et vindu ikke er forbundet med fare. Sett deg ned i godstolen og nyt synet, finn frem en fuglebok.