Rundt 55.000 barn fødes i Norge hvert år. Bak hver fødsel er det som regel et ni måneder langt svangerskap preget av spenning og usikkerhet.

Spesielt for førstegangsgravide kan det dukke opp mange spørsmål. Hva er egentlig normalt, og når er det grunn til uro?

– Vår jobb er å normalisere det som er normalt og fange opp det som ikke er det. Veldig mange plager går inn under det som er vanlig, men de kan likevel føre til bekymring, forteller Marte Berger-Nortvedt. Hun er jordmor i Lier kommune og nestleder i Norsk jordmorforening.

– Unngå å Google for mye og lese på forum. Spør heller en fagperson. Finn en person som kan være en god støtte, for eksempel partner. Hvis bekymringene tar overhånd, finnes det hjelp til å håndtere det, sier jordmor Marte Berger-Nortvedt. Foto: Eddy Grønseth

Også gynekolog og fødselslege Thorbjørn Brook Steen minner om at de aller fleste symptomer som oppstår i et svangerskap, er vanlige, og at det er lite man kan gjøre galt, så lenge man lever så sunt og godt man klarer, følger kosthodsråd for gravide og kutter ut nikotin og alkohol. Han har skrevet bøkene Nytt liv: alt om graviditet, fødsel og barseltid og Hjelp, jeg skal føde. Fødselslegens guide til bekymrede gravide.

– Mange øker stressnivået ytterligere ved å drive med Google-søk som ikke nødvendigvis gir riktige svar. I stedet bør man forholde seg til fagpersoner som kan gi god informasjon, sier Steen.

Berger-Nortvedt og Steen oppsummerer her noen av de vanligste spørsmålene de får fra gravide:

Thorbjørn Brook Steen er daglig i kontakt med gravide som kjenner på usikkerhet i forbindelse med svangerskap og fødsel. Han jobber ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus i Oslo og ved Oslo jordmor- og ultralydklinikk. Foto: Stein J. Bjørge

Første trimester:

1. Hvordan unngår jeg spontanabort?

I første trimester er mange bekymret for å miste fosteret. Mellom 10 og 30 prosent av alle svangerskap ender med spontanabort, og i de aller fleste tilfellene skjer det i løpet av de første tolv ukene.

– I utgangspunktet er det lite man kan gjøre for å unngå spontanabort. Mange har dårlig samvittighet for det ene glasset eller festen de var på. Det skal de ikke ha. En sunn livsstil er bra, men ikke en forutsetning. Selvfølgelig bør du både slutte med alkohol og nikotin når testen er positiv, men det i seg selv fører neppe til en spontanabort.

Genetiske problemer som hindrer barnet i å utvikle seg normalt, er den vanligste årsaken til at fosteret støtes ut. Høy alder hos mor, kort eller svak livmorhals, diabetes, fedme og rusmidler øker risikoen. De fleste som opplever spontanabort, klarer å bli gravide og få friske barn senere.

2. Hva kan jeg gjøre for å dempe kvalme?

Kvalme er en av de vanligste svangerskapsplagene, oftest mellom uke 6 og frem til uke 12–13. Mange gravide lurer på hva de kan gjøre for å dempe kvalmen. Rådet er å spise ofte og lite, drikke vann med kullsyre, unngå sterkt krydret mat og kaffe, og sørge for mosjon og frisk luft hver dag.

– Dersom det er verre enn det man klarer å stå i, kan det være aktuelt med kvalmedempende medisiner, sier Steen, som understreker at kvalme ikke påvirker fosterets helse eller risiko for spontanabort.

Et fåtall gravide opplever intens kvalme gjennom hele svangerskapet og kan få diagnosen alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis). Noen trenger behandling ved sykehus. I denne gruppen er det økt risiko for at barnet blir født før 37. svangerskapsuke eller med lav fødselsvekt.

3. Er blødninger farlige?

Halvparten av alle gravide opplever blødning i løpet av svangerskapet, og som regel er det ufarlig. Blødningen kan komme av at et blodkar ryker når livmoren vokser, eller at morkaken har festet seg nærme indre livmorhals.

Er blødningen mindre enn en menstruasjon, regner man det som mindre farlig. Eventuelle større blødninger med eller uten smerter, bør vurderes av lege.

4. Hva gjør jeg med magesmerter?

Ubehag nederst i magen som minner om menstruasjonsmurring er vanlig og skyldes at livmoren vokser. Det trenger altså ikke bety spontanabort.

– Har du regelmessige og sterke smerter som kommer og går innen en tidsrom på ti minutter, er det imidlertid fornuftig å ta kontakt med lege eller jordmor.

5. Er det normalt å ha få symptomer?

Det er vanlig å ha få eller svake symptomer, og det er ingen sammenheng mellom dette og spontanabort.

– Har du imidlertid først mange symptomer og de plutselig forsvinner, og dersom det i tillegg sammenfaller med blødning, kan det være greit med en avklaring hos lege, sier Steen.

6. Hva kan jeg spise - og hva må jeg holde meg unna?

Noen få matvarer kan inneholde mikroorganismer eller stoffer som i verste fall skader barnet i magen (toxoplasma og listeria). Gravide frarådes å spise kjøtt som ikke er varmebehandlet, som for eksempel spekemat, samt upasteuriserte meieriprodukter og myke oster. Matportalen.no har oppdaterte råd om mat i svangerskapet.

Steen understreker at et normalt norsk kosthold stort sett inneholder det man trenger av næringsstoffer. I tillegg anbefales tilskudd av folat fra man planlegger å bli gravid og i de første tre månedene av graviditeten.

Andre trimester:

7. Risikerer jeg å få livmorhalssvikt?

Noen gravide bekymrer seg for livmorhalssvikt. Det vil si at livmorhalsen etter første trimester er for svak til å holde fosteret og fostervannet inne i livmoren. Risikofaktorer er tidligere senabort, for tidlig fødsel og operasjoner på livmorhalsen.

For kort livmorhals (under 2,5 cm), kan være et tegn på livmorhalssvikt, men kan også være en del av normalen. Ved hjelp av innvendig ultralyd kan man måle lengden på livmorhalsen, og Steen erfarer at mange ønsker å gjennomføre en slik kontroll, men anbefaler da at den gravide går til en som også kan sørge for en faglig korrekt oppfølgning.

8. Er kynnere uheldig?

Kynnere fremskynder ikke nødvendigvis fødselen, men kan være såpass plagsomt at det vil kunne være til hinder i hverdagen. For enkelte kan det være nødvendig med tilrettelegging på arbeidsplassen og unngå enkelte aktiviteter.

9. Er infeksjoner farlige?

Korona er en bekymring for mange gravide. Studier viser imidlertid at gravide ikke blir lettere smittet eller sykere enn andre og at eventuell smitte ikke skader barnet.

Gravide får generelt lettere infeksjoner enn andre og kan bli plaget med urinveisinfeksjoner og bihulebetennelser. Dette er stort sett ufarlig. Et annet utbredt problem er herpes, som en tredjedel av oss har latent i kroppen.

– Et utbrudd skal behandles med medisiner på vanlig måte. Har man mye herpes i svangerskapet, skal man begynne med antivirus-behandling ti dager før termin.

10. Er fall skadelig?

Når gravide opplever å falle fra egen høyde eller bli slått i magen av et barn eller en ball, kan det oppstå bekymring. Steen beroliger med at slike hendelser som regel er ufarlige.

– Skulle man falle fra en høyere høyde eller fra en sykkel, går også det stort sett bra, men det er mer uheldig jo lenger ut i svangerskapet man er kommet. Det er aldri barnet i magen som risikerer å bli skadet, men morkaken. Derfor vil gravide vurderes på fødeavdelingen med ultralyd og observasjon dersom traumet mot magen er heftig.

Fra midten av svangerskapet og ut bør man droppe kontaktsport, som for eksempel kampsport, håndball, fotball og basketball samt slalåm.

Tredje trimester:

11. Er det normalt å klø?

Kløe mot slutten av svangerskapet er helt vanlig og krever ingen behandling. Det kan hjelpe å smøre seg jevnlig med fuktighetskrem.

– Dersom kløen sentrerer seg mot håndflatene og under føttene, bør du imidlertid ta en blodprøve for å sjekke at det ikke er noe galt med leveren din, sier Steen.

12. Lite liv i magen. Hva gjør jeg?

Lite bevegelse fra babyen i magen er en av de vanligste årsakene til at gravide tar kontakt med lege eller jordmor.

– Dersom du ikke har kjent liv i magen på et døgn, skal du ringe sykehuset for oppfølging. Som regel står alt bra til med barnet, sier Steen.

Få mer informasjon, tips og råd om hva du kan gjøre dersom du er bekymret for lite forsterbevegelser, på disse nettstedene:

13. Jeg har fødselsangst. Hva gjør jeg?

Det er antatt at mellom 5 og 20 prosent av alle gravide har angst for å føde. Denne gruppen vil kunne få ekstra veiledning av jordmor og lege i kommunen og ved fødeavdelingen.

Gjennom samtaler avdekkes bakgrunnen for fødselsangsten og man diskuterer veien videre. Enkelte tenker at keisersnitt er eneste løsning, sier Steen. Det trenger det ikke å være.

– Alle bør henvises til fødeavdelingen sin for å snakke om hva som ligger bak angsten og hvordan fødeavdelingen kan gjøre den fødende trygg.

Også Berger-Nortvedt erfarer at mange gravide frykter smertene under fødsel og blant annet bekymrer seg for å revne.

– Vi jobber med å gi dem tro på at fødsel er noe de er skapt for å klare, og vi snakker om hvor viktig det er å ha tillit til kroppen og ikke stritte imot. Man må forsøke å huske på at fødselssmerten ikke er en farlig smerte.

Jordmoren mener mange kan ha stor nytte av å delta på fødselsforberedende kurs for å få kunnskap om kjennetegnene i de ulike fasene i en fødsel og for å være mest mulig forberedt på det som skal skje.

14. Hvordan blir livet etter fødsel?

Hvordan man vil komme til å takle livet etter fødsel og hvordan et barn vil påvirke økonomi og parforhold, er en bekymring for mange gravide.

– Jordmor kan være en god samtalepartner, og eventuelt henvise den gravide til andre fagpersoner når det er behov for ytterligere støtte, påpeker Steen.

Andre kilder: Helse Norge

Har du tips til temaer som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.