Søndag 25. mars kl. 02:00 stilles klokken én time frem.
Det vil, for de fleste, ikke bety stort mer enn en time mindre søvn.
Men for mange er ordningen med sommertid en kilde til frustrasjon.
Hvorfor stiller vi klokken?
Ifølge Justervesenet ble sommertid først innført i en rekke europeiske land, inkludert Norge, under første verdenskrig. Hensikten var å spare energi og dermed bidra til den nødvendige krigsrasjoneringen av olje.
Én av tre sliter med søvnen. Ligner dine vaner resten av befolkningens?
Frem til 1980 har sommertiden vært innført og avskaffet igjen med ujevne mellomrom. Det året ble sommertiden innført permanent, for å utnytte dagslyset bedre i perioden av døgnet da folk normalt var våkne.
I 1996 ble alle EU-landene enige om at siste søndag i mars og oktober skulle markere begynnelsen og slutten av sommertiden. Her til lands ble sommertiden nedfelt i en egen forskrift.
– Best med én rytme
Men ikke alle land følger systemet. Island er blant landene som holder normaltid hele året, og i store deler av Asia og Afrika stilles heller ikke klokken.
De fleste som vil droppe sommertid mener ordningen er forstyrrende for søvn og døgnrytme, eller at det rett og slett ikke har noen samfunnsnytte. Mange peker på at det medfører unødvendig trøbbel i næringsliv og kollektivtransport.
Janne Grønli forsker på søvn og døgnrytmer ved Universitetet i Bergen, og mener det hadde vært mest fordelaktig om vi slapp å forholde oss til to ulike tider.
– Jeg tror det er godt for kroppen å bare ha én rytme hele året. Uten sommertid hadde vi sluppet å prestere på en tid på døgnet da det er vanskeligst for kroppen å holde konsentrasjon og fokus, sier Grønli.
Samsoving: Anne Christophersen har tatt et valg mange har en mening om
Verst på våren
Fordi vi har en døgnrytme som er litt lenger enn 24 timer, så er det lettere for de fleste å omstille seg på høsten, sier hun. Å korte ned på timene om våren oppleves som mye vanskeligere for de fleste.
– Om du har vært våken hele natten, så vet du at det er rundt fire-fem om morgenen at man blir virkelig trøtt og begynner å fryse. Når vi går over til sommertid nærmer vi oss nettopp dette punktet i døgnrytmen, forklarer Grønli.
Det kan medføre en risiko:
– I globalt perspektiv har man sett noen konsekvenser av det at vi både sover en time kortere og i tillegg står opp en time tidligere. I et par dager etter omstillingen til sommertid har man sett at antall bilulykker i morgentimene går opp, fordi folk kjører mens de fortsatt er trøtte og ukonsentrerte, sier Grønli.
Denne boken skal få hvem som helst til å sovne
Irriterer i flere land
I en undersøkelse gjennomført i av YouGov på denne tiden i fjor, svarte 42 prosent av nordmennene at de gjerne ville blitt kvitt sommertiden.
I Finland var tallet hele 72 prosent. Finske europaparlamentarikere har foreslått å la alle EU-landene bestemme selv, og de har folket i ryggen: da klokkene skulle stilles i fjor høst, skrev 50.000 under på et Facebook-opprop for å droppe ordningen.
Også russerne har lenge irritert seg over sommertiden, og avskaffet hele ordningen i 2011. Begrunnelsen var at det forstyrret folks døgnrytme og dermed samfunnets rutiner.
– Dette forstyrrer virkelig den menneskelige biorytmen. Det er bare irriterende. Enten forsover folk seg, eller så våkner de tidlig og vet ikke hva de skal gjøre med den ekstra timen, sa president Dmitrij Medvedev til nyhetsbyrået AFP den gangen.
Her hjemme er det imidlertid ingen foreløpige planer om å skrote sommertiden.