– Jeg oppdaget det ikke før jeg fikk åtte kroner utbetalt i lønn.
Da Kristin Eilertsen (30) fra Kristiansund flyttet i 2016, endret hun adressen sin i Folkeregisteret. Men hun glemte å melde fra til Posten.
Dermed mottok hun aldri regningen fra legekontoret for to ubetalte egenandeler.
Det skulle vise seg å bli dyrt: De tilsammen 401 kronene gikk til inkasso og ble til slutt trukket fra lønnen. I mellomtiden hadde beløpet vokst til 4444 kroner.
– Legekontoret hadde riktig adresse og telefonnummer til meg hele tiden. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke inkassoselskapet prøvde å nå meg der før saken gikk til namsmannen, sier Eilertsen.
Går rett forbi automaten
Ifølge namsfogden var det langt flere som mottok slike krav i 2017, enn tidligere år.
– Vi ser en oppgang i mange ulike typer krav, men inndriving av ubetalte egenandeler i helsesektoren har vi ikke sett så mye av tidligere. Nå dukker de opp stadig vekk, sier namsmannen i Oslo, Alexander Dey.
Han tror den viktigste forklaringen er at mange legekontorer har innført betalingsautomater.
– Før betalte folk for legebesøket før de forlot legekontoret. Nå er det nok mange som går rett forbi betalingsautomaten og glemmer å betale regningen som kommer i posten senere, sier Dey.
Ingmar Ljones ringte kundeservice 26 ganger og sendte flere e-poster uten å få svar
Mange slike automater drives av private selskaper som gjør både fakturering, regnskap og innkreving selv. Tidligere sto legekontorene i stor grad selv for dette arbeidet.
– Denne profesjonaliseringen gjør at en i utgangspunktet liten egenandel fort kan bli veldig dyr når gebyrer og omkostninger legges til, sier Dey.
Slik vokser egenandelen:
Kilde: Dette tenkte eksempelet er basert på tall fra namsfogden.
330 prosent vekst
En av de største leverandørene av betalingsautomater og inkassotjenester til helsesektoren er søsterselskapene Melin Medical og Melin Collectors.
Det var Melin Collectors som sendte kravet til Kristin Eilertsen.
Namsfogden opplyser at de har sett en betydelig vekst i kravene fra Melin fra 2016 til 2017.
I Oslo mottok namsmannen 630 krav i 2016 og 2700 krav i 2017. På landsbasis har kravene fra Melin vokst fra 6400 til 27.700 i samme periode.
Det tilsvarer en vekst på rundt 330 prosent.
Har du tips til denne saken? Send oss en e-post!
Bruker namsmannen mer enn før
Daglig leder Ingvill Hestenes i Melin skriver i en e-post at det er «uheldig at relativt små regninger ender opp med å vokse seg unødvendig store gjennom prosessen.»
– Dessverre er det noen få som både ignorerer betalingspåminnelser og unngår å svare på telefonen når vi ringer, skriver Hestenes. Hun understreker at Melin ikke kan kommentere enkeltsaker.
Alexander (13) og Elias (13) fikk «ukjente» regninger i posten – Forbrukerombudet advarer mot å betale
– Hvordan forklarer dere veksten i kravene fra Melin som endte på namsmannens bord i 2017?
– Økningen kommer som et resultat av sterk vekst de siste årene av løsningene som vi leverer. I tillegg har vi tidligere hatt primær fokus på å bruke purringer via brev og telefon, men så i starten av 2016 at det var fremdeles noen som ikke gjorde opp for seg for den tjenesten de brukte hos våre oppdragsgivere. Derfor har vi hatt en vekst i saker oversendt namsmannen.
Hestenes viser til at rundt fire prosent av alle sakene Melin mottar havner hos namsmannen. Ifølge Virke Inkasso ligger gjennomsnittet for bransjen i sin helhet rundt 4,5 prosent.
– Det er viktig å huske på at utleggsbegjæringer som virkemiddel for inkassoselskapene er helt etter boken. I Norge har vi en mye høyere løsningsgrad for inkassosaker enn i andre land. Dette er både til fordel for skyldnerne og inkassobransjens oppdragsgivere, sier leder Iman Winkelman i Virke Inkasso.
Velger du utdanning etter inntekt? Her er yrkene med høyest lønn
– Enormt tidkrevende
Leder for Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren sier mange fastleger og avtalespesialister har installert betalingsautomater de siste årene for å effektivisere den daglige driften på legekontorene.
– De fleste legekontorene har jobbet veldig mye manuelt med dette tidligere. Det har vært enormt tidkrevende, sier Øren.
Han tror mange fastleger heller valgte å prioritere tid på legearbeidet, og dermed risikerte å ha store utestående beløp.
– Man bruker ikke slike selskap for å få inn mer penger av dem som ikke betaler, men for å gjøre dagsregnskapet og faktureringsarbeidet enklere og mer effektivt, sier Øren.
Mindre kontakt med pasienten
Øren understreker at han forventer at selskapene følger god inkassoskikk.
– De fleste fastleger har i stor grad brukt skjønn og ofte avskrevet gebyrer for personer som har slitt med å betale, sier Øren.
– Finnes det en fare for at bruken av skjønn forsvinner når faktureringsarbeidet settes ut til private inkassoselskaper?
– Ja, det er klart du kan miste noe av det når innkrever ikke lenger kjenner pasientens historie. Men vi får fortsatt mange henvendelser fra pasienter som har fått purring eller ikke forstår en faktura. De ringer legesentrene som tar kontakt med inkassobyrået, og da har vi fortsatt mulighet til å bruke noe skjønn.
Klagerekord i fjor – dette klaget vi mest på
Ingvill Hestenes skriver at Melin «alltid vil være behjelpelige med betalingsutsettelser og nedbetalingsplaner tilpasset personens økonomiske situasjon, dersom det behøves.»
– Dermed kan man enkelt unngå både purre- og inkassogebyrer, eller at den ubetalte egenandelen fra et besøk hos en klinikk ender opp på namsmannens bord.