Denne artikkelen har vært publisert i Svenska Dagbladet. Vi publiserer utvalgte artikler fra Svenska Dagbladet eksklusivt for abonnenter.
Oversettelse: Bjørg Hellum
«Jeg orker ikke ha det slik. Det virker som det aldri tar slutt. Hvordan kan man få en ny familie?»
Sitatet er hentet fra den svenske Bris-rapporten (Bris: Barnets Rätt i Samhället) Lyssna på meg fra 2013 om barns opplevelse av foreldrenes konflikter. 100 sider med rop om hjelp, dels desperate, dels oppgitte, plukket fra tusenvis av telefonsamtaler, e-poster og chattemeldinger som organisasjonen mottar hvert år.
En fjerdedel av Bris’ kontakter med barn handler om problemer og konflikter i familien. Det gjør temaet til organisasjonens nest største, ifølge Marie Angsell, ledende sosionom hos Bris, og en av to forfattere bak rapporten.
– Voksne er generelt lite flinke til å huske på barn. De innser ikke at barn påvirkes av alt som skjer rundt dem. Ut fra hva barna forteller oss, vet vi at de både ser, hører og føler mye mer enn voksne regner med, sier hun.
– Barn må lære at krangel er en del av livet
Ofte forsøker foreldre å skjule kranglene sine. Kanskje utsetter man vanskelige samtaler til barna har sovnet for å beskytte dem. Men konflikter mellom foreldrene innebærer ikke nødvendigvis at barna tar skade, sier Marie Angsell. Å ha forskjellige meninger og å være uenige utgjør naturlige deler av alle relasjoner.
– Krangel er en del av livet. Det er noe barn må lære seg å kjenne igjen og håndtere. Det er nødvendig kunnskap nå og for fremtiden. Men det finnes en grense, sier hun.
De virkelige problemene oppstår når hverdagslige krangler går over til langvarige, betente konflikter som opptar foreldrene i den grad at de glemmer hvordan barna har det.
– Prat med barna etter krangel
– Hvis man dagen etter en hissig krangel later som ingenting overfor barna, gjør man dem en bjørnetjeneste, sier barnepsykolog Malin Bergström. Hun har forsket på skilsmissebarn og skrevet flere bøker om foreldreskap.
– Det beste man kan gjøre, er å prate med barna. Fortell at «vi har kranglet, men alt er bra nå». Gi hverandre en klem og si unnskyld til barna. I mitt arbeid har jeg merket hvor utrolig stille det blir rundt de barna som vokser opp med konstante konflikter, hvor lite de får vite. Generelt må vi bli mye bedre til å prate med barna våre om vanskelige ting, sier hun.
For Malin Bergström er det tydelig: Konstant foreldrekrangel og uenighet i hjemmet kan gi omfattende konsekvenser for barn. Barns hjerne er fortsatt i utvikling og er langt mer mottagelige for påvirkning enn voksnes hjerne.
– Gjentatt frykt, uro, stress og angst hindrer barns utvikling. Når barn havner i det som oppfattes som en truende tilstand, fryser den tenkende hjernen. Det vanskelige ved foreldrekrangel er at hjelp til å håndtere en slik stressreaksjon skal komme fra foreldrene. Når det er foreldrene som forårsaker følelsene, blir det problematisk. Kunnskapen om å regulere følelser er kanskje det mest grunnleggende vi får fra våre foreldre.
– Barna legger skylden på seg selv
Barn lærer om verden ved å iaktta adferd. Utviklingen av kognitive evner som kommunikasjon, samspill og konflikthåndtering risikerer dermed å hemmes hos barn av foreldre som krangler, sier Bergström.
– Vi pleier å si at den beste måten å få kranglevorne barn på, er å være kranglete selv. Dessuten innebærer et urolig oppvekstmiljø ikke bare risiko for psykiske skader, men også fysiske. Vokser man opp med vold eller sterke konflikter, øker risikoen for eksempel for hjerte- og karsykdommer. Disse er forbundet med kroppens evne til å håndtere stress.
Barn er generelt utrolig lojale mot foreldrene sine, sier Bris-sosionomen Marie Angsell. Det gjør det vanskelig for dem å legge skylden der den hører hjemme.
– Barn tolker gjerne hendelser i familien ut fra seg selv. De legger ofte skylden på seg selv. «Om jeg ikke hadde vært til, hadde de ikke behøvd å krangle.» De tar ansvar for hvordan foreldrene har det og forsøker å finne strategier for å dempe ufreden. Av og til går det over til eksistensielle spørsmål: «Hvis pappa hater mamma så mye, hvordan kan han da elske meg som er barnet hennes?»
Studie: Yngre barn mest følsomme
En vanlig misforståelse er at små barn tar mindre skade av ufred enn større barn. Ifølge barnepsykolog Malin Bergström er det faktisk helt motsatt. En studie fra 2013 konstaterte for eksempel at sovende babyer viser nevrologiske forandringer når foreldrene deres krangler. Dette viser seg i form av økt hjerneaktivitet i de områdene som er koblet til bearbeiding av stress og følelser.
– Jo yngre, desto mer følsomme. Eldre barn har flere referanser og har rukket å utvikle kognitive evner som gjør dem mindre sårbare. For små barn utgjør foreldrene stort sett hele deres verden. Det gjør denne typen stress veldig skremmende, sier barnepsykolog Malin Bergström.