– Jeg vil ha den! Toåringen Snorre Tøsdal er ikke i tvil om at det er en nokså søtlig yoghurt det skal være når han får velge fra melkedisken.

Sammen med pappa Øyvind Tøsdal og broren Sondre (6) er han i butikken for å handle det aller nødvendigste av middag og melkeprodukter. De minste skulle ønsket at det gikk mer i snop og søtsaker.

– Vi har fire barn, og det er klart det blir litt mer mas om godterier og det som er mer usunt når ungene er med på innkjøp, sier Øyvind Tøsdaltil bt.no.

Strengere

En undersøkelse som er utført avStatens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser at om lag halvparten av foreldrene opplever at det blir mer press på å handle usunn mat og drikkenår barna er med.

Nå vil Forbrukerrådet ha et strengere regelverk som innebærer at plassering i butikken og emballasjeutforming skal vurderes på samme måte som annen markedsføring.

– Vi snakker gjerne om produkter som er plassert i «masehøyde», slik som godterier inn mot kassene i en dagligvarebutikk. Denne praksisen er noe dagens retningslinjer ikke fanger opp, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Forskere har sammenlignet resultatet av utholdenhetstester i 50 land:

Presses av og til

I butikken styrer Øyvind Tøsdal inn mot fruktdisken og lar snopeønskene fare forbi.

– Ungene vet utmerket godt hvor de finner godteriene. Og jeg lar meg nok presse av og til. Men da handler det om å kjøpe en tyggispakke, sier Øyvind Tøsdal.

SIFO-undersøkelsen viser noe av det Tøsdal beskriver.

På spørsmål om de på grunn av plassering eller måten varene ble markedsført på handlet produkter de helst ikke ville kjøpe inn, svarte om lag halvparten av foreldrene at det stemte helt eller delvis med egne erfaringer. Mens 44 prosent av de spurte mente en slik beskrivelse ikke passet for deres del.

Evaluering

Matvarebransjen har selvjustis når det gjelder markedsføring av usunne produkter rettet mot barn og unge. Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) skal sørge for at markedsføringen er ansvarlig overfor de yngste målgruppene. Men hylleplassering av usunn mat og drikke er unntatt fra det utvalget skal vurdere som markedsføring.

Helsedirektoratet skal i høst evaluere hvordan ordningen med matbransjens egenjustis overfor usunne produkter har fungert.

– Vi ser at SIFO-studien bekrefter at barn påvirkes for eksempel av hylleplassering. Derfor er det viktig at regelverket tar opp i seg hvordan usunne varer plasseres, sier Gunstein Instefjord.

Bransjen mener derimot at regelverket er godt.

– MFUs retningslinjer tar tydelige grep både når det gjelder emballasje og hylleplassering. Emballasje skal vurderes ut fra om form og innpakning særlig appellerer til barn, om det primært konsumeres av barn, og om det benyttes gaver/tilleggsytelser som særlig appellerer til barn, sier Ingvill Størksen som er direktør for dagligvare i hovedorganisasjonen Virke.

Hun sier at det er klare begrensninger for hvordan varer kan stilles ut i butikk.

— Det fremgår tydelig at det enkelte utsalgssted skal være varsomme når det gjelder hylleplassering. En samlet bransje står bak retningslinjene, og målet om å fremme salg av sunne produkter, sier Størksen.

Det er langt flere som synes det er positivt å ha med seg barna i matbutikken, enn de som synes det er masete:

Bufferrolle

Trass i butikkenes forsøk på å lokke de yngste er det ikke slik at foreldrene lar seg presse for å få fred, viser SIFO-studien.

I undersøkelsen går det frem at de voksne utøver en viktig bufferrolle ved å kontrollere pengene og avvise produktene som usunne, eller at de ikke passer for anledningen. Det er mødrene som i størst grad inntar rollen som buffer og veileder med tanke på at det ikke skal kjøpes inn usunne produkter.

Bruker mest tid

– Undersøkelsen viser at mødrene bruker mest tid på alt det som handler om mat i husholdningen. Det gjelder også rollen som oppdrager med tanke på kosthold, og hva som skal kjøpes inn i butikken, sier Annechen Bugge.

Selv om de opplever et økt press for å handle usunne varer svarer åtte av ti at barna har liten innflytelse over hva som kjøpes inn. Mellom kjønnene er det flest menn som mener at ungene styrer lite av hva som går i handlekurven.

Lar seg påvirke

Det er uansett ikke slik at foreldre unnlater å ta barna med i butikken fordi det blir mas om å kjøpe varer man helst vil unngå.

Omtrent 80 prosent av foreldrene mener det er en hyggelig opplevelse å ha barna med på innkjøp av matvarer og at det er en fin måte å inkludere ungene i familiens mat— og spisevaner.

Halvparten av de spurte svarer at de har med barna i dagligvarebutikken en gang i uken eller oftere. Bare 15 prosent svarer at de ikke har med barn på dagligvareinnkjøp.

Når du får produkter hvor fiskeinnholdet er ned mot 20 prosent, da er det vanskelig å regne dette som et fullverdig fiskemåltid, mener Forbrukerådet: