Hjernen modnes i rykk og napp i ungdomsårene. Først modnes deler der hjernens emosjonelle senter og belønningssenter befinner seg. Til slutt den delen som brukes til å analysere, planlegge og ta beslutninger. Nærmere bestemt: prefrontal cortex.
Resultatet er at tenåringer ikke alltid klarer å kontrollere følelser og stoppe impulser. Tenåringshjernen er heller ikke er så flink til langsiktig planlegging.
Dette kan naturlig nok lett rote det litt til for en tenåring. Det vi voksne kan oppfatte som «dum» oppførsel er likevel egentlig ikke så dum, viser forskning. Og med riktig kunnskap er det mange ting tenåringsforeldre kan gjøre for å hjelpe barnet sitt i denne perioden.
1. Bli pannelapp-assistent
Bak pannelappen ligger den delen av hjernen som blant annet hjelper oss til å analysere, gå gjennom konsekvenser og stoppe oss fra å handle overilt. Tenåringenes prefrontale cortex klarer ikke alltid dette. Og så lenge tenåringens hjerne ikke er ferdigutviklet, bør vi voksne forsøke å hjelpe til.
– Kapasiteten finnes der inne i tenåringshjernen. Og under kontrollerte forhold når ungdommen frem til den. Tenåringer kan gjøre det bra på skolen og få til fantastiske, kreative ting. Men siden kommunikasjon med denne delen av hjernen ikke skjer raskt nok, vil tenåringene ikke alltid kunne motstå fristelse eller gruppepress, forklarer professor og hjerneforsker Frances E. Jensen. Hun er også forfatter av boken Tenåringshjernen.
2. Gå gjennom konsekvensene
Om ungdommen din ikke er så god på konsekvenstenking, må du hjelpe til, sier Jensen.
La dem tenke gjennom forskjellige scenarioer og be dem forutsi konsekvensene av ulike beslutninger. Spør: Hva blir resultatene av valgene dine?
Vis til fakta og statistikk – og snakk om det.
Hva kan skje hvis du blir full?
Hvis du har ubeskyttet sex?
Hvis du kjører bil uten førerkort?
Hva gjør marihuana med en hjerne i utvikling?
Lag pluss- og minuslister når det er på tide å velge videregående skole eller høyskole.
Som forelder bør du stille mange spørsmål og gi mange eksempler, råder Jensen.
– Vis dem hvordan beslutningsprosesser kan foregå. La dem bevisst tenke gjennom og forutsi hva som vil skje videre. Dette gjør de ikke av seg selv. Hjernen deres klarer det rett og slett ikke.
Når det virkelig gjelder – når en eller annen vanskelig situasjon har oppstått – er det kanskje for sent. Sannsynligvis er ikke tenåringen i stand til å gå gjennom konsekvenser av ulik adferd der og da, ifølge Jensen. Derfor må det øves i forkant.
3. Velg riktige konflikter
Ungdomstiden er en konflikttid. Det er ikke lurt å behandle alle konflikter på samme måte, mener den amerikanske hjerneforsker Jay Giedd.
Mange ting tenåringer gjør kan være belastende og forstyrrende. Foreldre bør likevel konsentrere seg om de irreversible tingene: Fengsel. Legemiddelavhengigheter. Selvmord. Ungdomsgraviditet.
Fokuser på begivenhetene du vil unngå for enhver pris, råder Jay Giedd.
– Det er en ganske kort liste. Du vil ikke at barna dine skal dø. Men hårfarge, musikk, til og med tatoveringer, er ikke så farlig. Ikke behandle alle «problemer» på samme måte. Noen ting kan være irriterende. Men de er ikke livsviktige, sier han.
4. La dem sove – og slappe av
I tenårene forskyves kroppens døgnrytme: døgnklokken. Det er stoffet melatonin som gjør oss søvnige om kvelden. Mengden melatonin øker når det er på tide å sove, og synker når vi er hvile.
Men i ungdomsårene øker melatoninnivået senere på kvelden – og synker også senere på morgenen. Dette er grunnen til at tenåringer plutselig ønsker å holde seg våkne lenger og sove lenger. Dette er også grunnen til at diskusjonene om når skolen bør starte om morgenen med jevne mellomrom dukker opp. Klokken 8 om morgenen er ikke nødvendigvis en optimal tid for læring for en tenåring.
Det kan altså være vanskelig for tenåringen å slappe av om kvelden. Å drive med Snapchat eller Instagram rett før leggetid hjelper heller ikke på. Som forelder kan du opplyse om hva vitenskapen sier om dette – og be dem fjerne mobilen en time før leggetid.
Derfor er kule foreldre det motsatte av hva tenåringen trenger
5. Snakk om forskningen
Hjerneforsker Frances E. Jensen mener vi bør snakke med tenåringene våre om hjerneutvikling og hva forskningen viser. Mange tenåringer vil få det bedre om de forstår hvorfor de er som de er, og hvorfor tenåringsperioden kan føles så turbulent for mange, sier hun.
– Jeg tror de unge er fascinert av hjernen – og seg selv. De prøver å finne sin identitet. Jo mer informasjon de får, desto mer får de hjelp til å forstå seg selv, sier hun og legger til:
– De er nysgjerrige på hvorfor de gjorde den dumme tingen lørdagskvelden. Nysgjerrige på: Betyr det at de alltid vil være en dårlig person?
Psykologens tips: Har sjarmtrollet ditt forvandlet seg til en sur tenåring? Da kan kanskje dette hjelpe
Vi samarbeider med andre ledene aviser i verden. Denne artikkelen er hentet og oversatt fra Svenska Dagbladet.