Bli værende i et skrantende parforhold for barnas skyld, eller bryte ut for barnas skyld?

Det er spørsmål flere foreldre stiller seg selv.

Når barn er involvert er det langt mer komplisert for mange par å avslutte et forhold, mener psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning, Gry Arvnes.

Det handler i stor grad om bekymring for fremtiden.

– Det kan være frykt for å miste tid med barna etter bruddet eller redsel for at samarbeidet med ekspartneren blir komplisert, forklarer hun.

Å forsøke å ta plass inne i barnet og se seg selv som den voksne utenfra gjennom barnets øyne, kan være en vekker for mange foreldre, mener psykolog Gry Arvnes. Foto: Julianne Leikanger

Mennesker er tilpasningsdyktige og kan bli vant til å ha det utfordrende over lang tid. De er gjerne drevet av en tro på at ting vil ordne seg eller gå over av seg selv med tiden. Enkelte strever av ulike grunner med å stå opp for seg selv og kan lett kjenne seg avhengig av partneren, sier psykologen.

– Det kan også dreie seg om at man ikke ønsker å gi slipp på det man har bygget opp, historien man har sammen, verdisettet man deler, og gledene ved felles familie og venner.

Les også disse sakene om barn og parforhold:

– Gir opp for lett

Familieterapeut og sexolog ved Curasenteret, Thomas Winther, erfarer at enkelte par ønsker å holde ut så lenge som mulig av hensyn til barna.

– De vil barnas beste, og da er det verdt å jobbe for. I utgangspunktet er det en god innstilling, sier Winther.

Han mener likevel mange gir opp forholdet for lett.

– Ofte tar vi hverandre for gitt i hverdagen. Vi forventer at følelsene skal være der, selv om vi sitter i hver vår stol og har sex én gang i kvartalet. Parforhold må stelles, akkurat som blomster. Gjør vi ikke det, dør følelsene ut.

Han mener mange er bortskjemte i parforhold.

– Er vi ikke fornøyde med det vi har, snur vi oss og går et annet sted.

Hva kan man gjøre med et dårlig forhold?

Familieterapeut og sexolog Thomas Winther mener parterapi kan redde mange forhold. – Det er lett å se seg blind på eget forhold. Derfor er det lurt å la nye øyne se på hva som kan endres. Det gir paret nye perspektiver og nye verktøy for å komme seg videre. Foto: Privat

Så hva er det første vi bør gjøre dersom følelsene er alt annet enn varme og gnisten er borte?

– Å spørre seg selv hva man vil, hva man bidrar med, hvilke sårbare følelser man er drevet av og hva den enkelte ønsker seg annerledes, kan være et sted å starte, sier Arvnes.

Winther oppfordrer par til å ta en vareopptelling på parforholdet: Hvor var dere, og hvor er dere nå?

– En del par vil i tillegg trenge ekstern hjelp hos en parterapeut for å finne ut av destruktive mønstre som kan ha etablert seg over tid. Slik kan man jobbe med å snu vanene og øke sjansen for å finne tilbake til en trygg og god relasjon, mener Arvnes.

Hun får støtte av Winther:

– Står man og tramper i hengemyra og det ikke føles som om det er mulig å redde forholdet, må man gjerne ha hjelp.

Winther har flere ganger erfart at det er mulig å gjenopplive gamle følelser og opplever ofte å få inn par som er klare for å avslutte, men som likevel klarer å redde forholdet.

Noen ganger er løsningen å ta ett skritt tilbake, sier han.

– På samme måte som vi bare ser det positive når vi er forelsket, er det lett å se kun det negative når vi begynner å få problemer. Men får vi alt litt på avstand, kan vi lettere legge til side det negative og komme på alt det som en gang var bra og som var grunnen til at man ble et par.

Artikkelen fortsetter lenger ned.

Hvor mye og hvor lenge skal man jobbe med forholdet?

Arvnes mener det er vanskelig å svare generelt på, men har likevel noen råd.

– Dersom man over tid kjenner at begge har forsøkt det de er villig til å legge i det, men likevel ikke føler seg sett, forholdet føles ikke som en trygg base lenger og man kjenner at man like godt kunne klart seg uten, kan det være en indikasjon.

Når parforholdet ikke fungerer som en viktig del av identiteten eller er avgjørende for tilknytningsbehovet, opphører parets emosjonelle bånd, forklarer hun.

– Vi trenger jo å vite at partneren både liker oss, ser oss og anerkjenner oss, samtidig som vi trenger å vite at partneren er der for oss når det røyner på.

Er det alltid best å holde sammen?

Svaret på det, er ifølge ekspertene nei.

– Noen ganger oppfatter jeg at barna antagelig ville hatt det bedre om foreldrene gikk fra hverandre og at det kunne medført mer stabilitet, forutsigbarhet, ro og varme rundt barnas livssituasjon, sier Arvnes.

Å spørre seg hvordan familielivet og den voksne kjærligheten ser ut fra barnets perspektiv, kan være en nyttig øvelse for mange.

– Hva er egentlig signalet de voksne, sammen og hver for seg, sender til barnet sitt? Hvilke følelser vekker disse signalene i barna? Å huske på at man implisitt lærer barna noe om hva det vil si å være i et par, er viktig, mener hun.

– Barna har godt av at foreldrene er sammen, men ikke for enhver pris. Mye krangling og konflikt hjemme er destruktivt for både foreldre og barn, sier Winther.

Har du tips til forbrukersaker som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.

Hør podkast-serien Foreldrekoden. Her utforsker og søker psykolog Hedvig Montgomery og journalist Bjørn Egil Halvorsen svar på dagligdagse problemstillinger i helt vanlige barnefamilier.