En januardag i 2016: Lege Vemund Paulsen er på jobb på Rikshospitalet da en av sykepleierne roper ut i pauserommet:

– Er det noen i dette rommet som har lyst til å dele hytte med meg?

– Ja, svarer Paulsen uten å tenke seg om.

Han har lenge ønsket seg en hytte. Kona er imidlertid ikke like interessert. Men kanskje hun vil gå med på å dele hytte? Kanskje det vil overbevise henne?

– Jeg må bare sjekke med fruen først, sier han.

Åremål på deling

Å leie på åremål vil si at man leier hytte på årsbasis. Det kan koste alt mellom 40.000- til 100.000 kr i året, avhengig av standarden på hytten.

Fordelene med åremål er at man kan «prøvebo» i et område før man kjøper. Ønsker man ikke å kjøpe, kan man få hyttedrømmen til en rimeligere penge.

De to familiene deler på en årlig leiesum på 40. 000 kr. Hytten er på cirka 60 kvm. og ligger på et gårdstun i Hemsedal.

Liv har aldri vært interessert i å eie sin egen hytte.

– Jeg liker å gjøre flere ting og ser at hvis du først har en hytte som koster mye penger, bør man også bruke den en del, sier hun.

Når bakken blir bar, sykler hun helst sørover. Store deler av sommeren tilbringes til sjøs. Begge barna har dessuten bosatt seg i USA. Da blir det fort en tur over Atlanterhavet også.

Å ha hytte på fulltid har de ikke tid til, mener hun.

Ektemannen innrømmer at han har hatt mer lyst på hytte enn kona. En delehytte ble en løsning som de begge lever svært godt med.

Også barna setter pris på ordningen. Hannah Jorstad Paulsen (27) mener det ikke er bærekraftig at alle nordmenn skal eie hytte.

– At hver eneste familie som har råd til det, skal eie en hytte, setter sitt preg på natur og miljø, mener hun.

– Ingen ulemper

Hver familie har hvert sitt soverom. De deler på tørrmat og sjampo.

– Vi har våre ting stående, men låner hverandres rom når vi har gjester. Det er veldig fleksibelt, forteller Liv.

Det hjelper at de har samme standard på hvordan hytta skal se ut etter bruk.

– Det er ikke sånn at alle skuffer og skap må vaskes. Vi er sånn passe ryddig. Like pirkete.

– Hva er ulempene med å dele hytte?

Vemund tenker seg om. – Det er ingen ulemper. Det har vært fem år uten konflikter, forteller han oppriktig.

Av og til hender det at de ønsker å dra samme helg, men da tilpasser de seg. Påsken deler de i to.

Venneparene koser seg på sjøen sammen. Båten kostet 585. 000 kr, delt på tre parter. Foto: Privat

Deler seilbåt med venner

I tillegg til delehytte, har familien en seilbåt på deling med to andre vennepar.

– Det er litt arbeid med båt, så det er veldig deilig å dele på. En båt syns jeg er greit å eie, siden man kan flytte på den. Da føler jeg meg ikke så bundet, sier Liv.

De har skrevet en kontrakt. Men det er for det meste bare «Kardemommeloven» som gjelder. Den sier: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Gjennom årene er det blitt mange turer sammen på havet. De er gode venner og har barn i samme alder. Ofte er de en stor gjeng som seiler sammen.

Hvis noen i gruppen «møter skjær i sjøen» og ting blir ødelagt, deler de på utgiftene.

– Det handler om å være raus, mener ekteparet.

Like barn har mer tillit til hverandre

Å dele varer og tjenester med folk som har like verdier og interesser som en selv, kan være lurt, mener Lene Pettersen.

Hun er sosialantropolog og førsteamanuensis i digital innovasjon ved Universitetet i Oslo, også kjent fra «Gift ved første blikk».

– Når man ligner på hverandre har man større tillit til hverandre. Det skaper mindre friksjon, forklarer hun.

Hun utdyper: – Like barn har like verdier og praksiser. Det vil si samme måte å gjøre ting på. Da vil man ta vare på ting på noenlunde samme måte. Det er på en måte en slags indikator på at dere kan stole på hverandre, sier Pettersen.

– Man har tillit til at båten blir ivaretatt på måter som man selv er opptatt av, for eksempel.

Familiehunden Billie (4) er med på alle eventyrene. Foto: Privat

Leier ut rom på Airbnb

– Vi har holdt på med Airbnb i noen år nå, hvor vi leier ut et soverom i leiligheten vi bor i, forteller Liv.

Det er møtet med andre kulturer som motiverer dem. De beskriver det som spennende og givende. Sosialantropologi i egen stue.

De opplever at de har fått mer tillit til folk etter hvert som de har brukt tjenesten.

– I starten tenkte vi at vi kanskje skulle rydde bort sølvtøyet og Ipaden, men vår erfaring er at det har gått veldig fint. Folk flest er hyggelig og ærlige.

Men hun skjønner at det ikke er for alle.

– De fleste på vår alder sier at de aldri kunne tenke seg det, mens de unge sier «oi, så spennende». Det handler litt om hva man er vant til.

Delingsøkonomi er ikke noe nytt

– Vi har alltid byttet varer og tjenester. Enten det var en kilo sukker i bytte mot kaffe hos nabokonen, eller man byttet grønnsaker og varer på torget, forteller Pettersen.

Med digitaliseringen fikk vi ulike plattformer som fasiliterer slike bytter eller samhandlinger i større grad.

Eksempler på dette er: Airbnb, Uber, Nabohjelp, Nabobil, kjolekollektivet Fjong, og Couchsurfing.

– Disse plattformene muliggjør samhandling mellom mennesker som ikke nødvendigvis kjenner hverandre eller bor i samme område.

Vurderingssystem, forsikringer og sikre betalingsløsninger er blant funksjonene som skaper tillit mellom fremmede.

Pettersen mener imidlertid at delingsøkonomi som begrep er misvisende. Hun, og flere andre forskere, kaller det samhandlingsøkonomi.

– Mange av disse plattformene handler ikke nødvendigvis om deling, men samhandling mellom tilbydere av varer og tjenester og forbrukere av disse.