Hva skal vi si til barn for at de ikke gir opp når de møter motgang?

Hvordan kan foreldre selv hjelpe barnet sitt til å oppleve maksimal mestring i ulike fag og gjøremål?

Hva skal vi si til barn for at de ikke gir opp når de møter motgang, men heller legger inn en ekstra innsats?

Disse er blant spørsmålene biokjemiker Hanne Finstad stiller i sin nye bok Ditt smarte barn.

Det er skolestart i disse dager. I løpet av de neste undervisningsmånedene skal elever på alle årstrinn tilegne seg en mengde nye kompetansemål innen de ulike fagene.

Elever forteller om ødeleggende prestasjonspress, lærerspirer har brukt sommeren til å gå på mattekurs etter at regjeringen har økt karakterkravet til lærerutdanningen fra tre til fire i matematikk. Til dels dårlig gjennomføring ved lærestedene har ført til 80-90 prosent stryk.

To tankesett: Påvirker hvordan vi lærer

Finstad skriver i boken: «Hvert år tropper nye ivrige seksåringer opp der (på skolen red.anm.), men allerede etter ett år er det mange som kjenner seg mislykket og dumme. Og etter ti år forlater 20–30 prosent grunnskolen uten å ha grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing og regning. Dermed klarer de heller ikke å fullføre videregående skole.»

Dette lærer barn av søskenkrangling

Biokjemikeren mener det er for lite oppmerksomhet rundt barnehjernens muligheter og begrensninger. Hun mener foreldre på både egne og barnas vegne bør være obs på hvilket tankesett de har.

Er det et såkalt «growth mindset», dynamisk tankesett, eller et «fixed mindset», statisk tankesett, begreper hun låner fra psykolog Carol Dweck ved Stanford universitet i California.

• Dweck har gjennom 30 års forskning gjort forsøk med å utsette barn og unge for ulik typer ros, og så testet resultatene etterpå.

Mener feilen bør bli en venn

— Tankesettet er avgjørende hver gang vi skal lære noe. Har vi et «fixed mindset», tror vi at intelligensen vår er medfødt og ikke kan forandres. Har vi et «growth mindset», tror vi at intelligensen kan trenes opp, at vi kan utvikle oss. Når vi da møter motgang, gir vi ikke opp, men legger snarere ned mer innsats. Et «fixed mindset» gjør at vi låser oss, dermed utvikler vi oss heller ikke, sier hun.

Hun forteller at instruktørene på Forskerfabrikken, hvor hun er fabrikksjef, bruker å si: «I dag skal vi se på noen lærerike feil som er blitt gjort siden sist.»— Og så kan vi klappe for feilen. Feilen blir en venn. Spesielt i matematikk er det mange barn som er så redde for å gjøre feil at de slutter å ville regne, legger hun til.

Hva kan en halvtime med Super Mario 3D World gjøre for hjernen din?  Amerikanske forskere har sett på studenter som spiller.

Hva slags barn har jeg?

— Hvordan kan man oppdage det ene eller det andre tankesettet hos barnet, og hva kan gjøres?

— Jeg møter en del foreldre med barn som har et ekstra talent i noe, så de begynner med det og gjør det kjempebra.

Men med en gang utfordringene vokser litt, så vil de ikke mer. Da mistenker jeg at det er fordi barnet har et «fixed mindset». De er redde for å føle at de ikke er blant de beste lenger, så de velger heller å slutte, forteller hun.

Annen adferd man bør være obs på, er dersom barnet ofte påberoper seg å være verdensmester i ting, og for eksempel svarer «det trenger jeg ikke øve på, fordi det kan jeg.»

— Det kan bety at barnet har stoppet opp, stivnet. Det kan også være det har mistet troen på at det kan utvikle seg og det har ikke skjønt verdien av å gjøre feil, sier Finstad.

Motsatsen er barnet som tenker: «selv om jeg var god, kan jeg gjøre det enda bedre.» Når det gjorde en feil, spør det seg: «Hva kan jeg lære av det? »

— Dette kjennetegner gjerne barn som er trygge på seg selv, og som ikke har så behov for å sammenligne seg med andre, sier Finstad.

Studie: Mange barn er ikke godt nok forberedt på overgangen til skole

Slik kan du rette opp

Finstad mener mennesket naturlig er født med et «growth mindset». Tenk bare hvor ekstremt nysgjerrig og utforskende en baby er.

— Dersom tankesettet på et område endrer seg, kan det ha med respons fra omgivelsene å gjøre. Det kan dessverre begynne tidlig. Hvis noen ler av deg når du prøver noe du ikke kan, eller er opptatt av den ene gangen du gjorde noe perfekt og ikke de andre gangen du gjorde ting som ikke var perfekt, sier hun.

Mange barn har dessverre et «fixed mindset» i lesing og matte.

— De er livredde for å regne feil. Hvis de samtidig har hull i kunnskapene, blir det umulig å bli bedre, for matte er veldig hierarkisk. Hvis du har gått glipp av noe i bunnen, er det veldig lett å falle fra. Sånn er det for så vidt i lesing også. Du må knekke lesekoden, men har du først fått opp lesehastighet og leseglede kan du lese all slags tekster, sier hun.

— Mange foreldre kan kjenne på at de har bidratt til «fixed mindset» hos barna sine, kan man rette opp?

- Ja, det kan man. Har man før vært veldig opptatt av prestasjoner, kan man ta en prat med barnet om det og formidle at en nå vet at innsats er det viktigste over tid. Det er mye viktigere å kunne jobbe målrettet enn å ha stort talent, sier Finstad og legger til:

— En annen ting jeg opplever at barn liker å høre, er at hjernen kan trenes akkurat som musklene eller kondisjonen. Det er ikke sånn at man enten er født flinke eller dårlig i noe. Vi kan trene oss opp til å bli flinke i ganske mye. Går du inn for det, fordyper deg i noe, så blir det moro, og du vil etter hvert merke at du blir bedre.

Her er flere interessant artikler:

Skriver barnet ditt speilvendt?

Det er et tegn på at hjernen fungerer helt som den skal, ifølge eksperter. Hender det at du må prøve deg både én og to ganger før du finner det riktige navnet på barnet du snakker til? Det har en naturlig forklaring.

Derfor blander vi navnene på våre kjære

16 tips til hvordan få barn til å lese