Psykologspesialist og forfatter Line Marie Warholm gir fremover råd om hjemmelivet. Forslag til temaer hun kan skrive om? Tips oss gjerne.
I denne underlige koronatid har jeg som psykolog fått en del spørsmål om konsekvensene av restriksjonene vi er satt under. Vil psykiske lidelser øke? Kan vi bli deprimerte? Mange av oss utsettes for flere ubehagelige følelser enn vi er vant til. Vi kaller det gjerne brakkesyke.
Vi blir rastløse, får kort lunte og dårlig humør. Strever med å holde på struktur og rutiner. Vi kan ikke regulere nærhet og avstand til de rundt oss på samme måte som før. Noen kan vi ikke treffe, andre kan vi ikke fjerne oss fra. Vi kan kjenne et desperat behov for mer luft, plass og sosial stimulering.
Psykologens tips: Hvis du tenker at skilsmisse er løsningen nå, er det én ting du bør huske på.
Kan være både vanskelig og deilig
Du kjenner deg igjen? Eller kanskje ikke! For vi reagerer nemlig ikke likt. Både personlighet og livssituasjon spiller inn.
Den som bor på gård eller i enebolig har nok å pusle med og godt med plass. For familien i leilighet, er situasjonen en annen. I karantene strever den utadvendte mer enn den som er sjenert. For noen er det vanskelig at kontakten med et stort nettverk i nærmiljøet er borte. Andre kjenner mer på fellesskapet i at alle plutselig er i samme båt. De føler en sterkere tilhørighet i samfunnet. Blir mindre ensomme i den nasjonale isoleringen.
For mange er opplevelsen delt. Kanskje kjenner du selv på roen i familien når det ikke skal hentes og bringes barn hele ettermiddagen? Lettelsen over at treningssenteret er stengt?
En del av de jeg snakker med i praksisen min opplever at hverdagens prestasjonspress for et øyeblikk er borte. De nyter det. Å bruke tid med sine nærmeste, lese bøker og pusle i hagen er en deilig pause i et stressende liv. Det er brakkeglede!
Ikke så alene i angsten
Men hva med dem som strevde allerede før koronaen? Også de har ulike reaksjoner.
Den som har sosial angst puster for et øyeblikk lettet ut: Man kan bli hjemme. Selv om angsten vokser og det blir enda vanskeligere å møte verden igjen når situasjonen er over. Den med helseangst kan finne en slags trøst i å ikke være så alene i angsten sin. For nå er jo alle redde.
Den deprimerte strever kanskje mer når den ytre strukturen faller bort og sosial kontakt forsvinner. Eller får det bedre når det ikke er så grelt å sammenligne seg med andre. Man føler seg ikke så mislykket eller utenfor når man ikke kommer seg ut av huset – alle andre er jo også hjemme.
Vi er alle ulike og vi har forskjellige strategier for å håndtere eller fjerne ubehag. De som bruker aktivitet og sosial kontakt for å regulere følelser, har det vanskelig nå.
Hun etterlyser råd til dem som er ensomme nå. Dette svarer psykologen.
Mens de brakkeglade rigger seg til på hobbyrommet eller i lesestolen, skal du som frykter brakkesyken få noen råd:
Hold på døgnrytmen, stå opp som vanlig på hverdagene og legg deg i rimelig tid.
Kom deg ut en tur på formiddagen. Å være ute i dagslys gir god energi og gjør at du sovner lettere om kvelden. Kanskje det er varmt nok til å ta lunsjen i solveggen?
Få nok frisk luft og bevegelse.
Hvis du har barn hjemme: Prøv å få litt tid for deg selv hver dag.
Lag forskjell på hverdag og helg.
Ikke jobb hele dagen for å kompensere for at du blir avbrutt av barna. Selv om du ikke er på arbeidsplassen din, trenger du fortsatt noen timer med fritid hver dag.
Hold kontakt med familie og venner på telefon og sosiale medier.
Gjør noe som gir deg glede.
Hvis du ikke har hjemmekontor: Gjør noe hver dag som gir deg mestringsfølelse.
Aftenpostens podkast Foreldrekoden har etablert en egen Facebook-gruppe for foreldre i alle aldre. Her kan du få eksklusiv informasjon og være med å diskutere temaer og få tips fra andre.