Ingrid Skogrand (45) valgte å få barn alene for elleve år siden. Susanne Marie Holthe Andreassen (34) er i gang med samme prosess.

– Jeg har tenkt at det kom til å ordne seg. At jeg kom til å finne en mann. Men det har jeg jo ikke, sier Andreassen, som har vært singel i elleve år.

Nå har hun tatt sitt livs største valg: å få barn på egen hånd.

– Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi var to om det, men ønsket om å få barn er såpass stort at mangel på kjæreste ikke skal hindre meg i å få det. Jeg vil ikke sitte der og angre, så da får jeg bare ordne det selv.

– De siste årene har jeg utsatt og utsatt. Lovendringen her hjemme ga meg et ekstra dytt til å komme i gang med prosessen. Jeg synes det er fint å kunne bruke det offentlige helsevesenet, sier Susanne Marie Holthe Andreassen (34). Hun delte først historien sin i podkasten «Singelkrisa». Foto: Stein Bjørge

Tillatt i Norge

Tidligere har enslige kvinner reist til utlandet for å få oppfylt babydrømmen ved hjelp av assistert befruktning. Etter lang tids debatt og uenighet på tvers av partilinjene, ble bioteknologiloven vedtatt endret i fjor. Nå kan den samme gruppen få hjelp her hjemme.

Både private og offentlige sykehus melder om stor pågang etter lovendringen (se faktaboks), og denne måneden kommer de første barna.

Klinikker vi har vært i kontakt med, forteller at den typiske enslige kvinnen som henvender seg til dem, er i slutten av 30-årene eller i begynnelsen av 40-årene. Hun har i lang tid hatt et ønske om barn og lagt forholdene til rette for å få det til.

– De er reflekterte og oppegående damer som har rigget seg til med et godt sosialt nettverk, ordnet økonomi, bolig og jobb. Vi har ikke inntrykk av at avgjørelsen om å få barn er forhastet bare fordi det nå er blitt lov, Liv Bente Romundstad. Hun er gynekolog ved Spiren Fertilitetsklinikk i Trondheim.

Alene om alt

Andreassen gjennomførte alle de nødvendige medisinske testene i høst og venter nå bare på donorsæd. Hun understreker at valget om å få barn uten en partner ikke er noe hun tar lett på.

– Jeg vil jo være alene om alt. Alle avgjørelser, alle krangler, alt ansvar og alt økonomisk. Samtidig tror jeg at det båndet jeg får med barnet mitt, vil være noe helt spesielt. Det vil jo være kun oss to.

– Og så slipper jeg å krangle med noen om oppdragelse, ler hun.

Susanne Marie Holthe Andreassen har både familie og venner som stiller opp den dagen hun får barn. Også tidligere elever ved ungdomsskolen hun jobber på har tilbudt seg å hjelpe til. – Jeg har noen hundre barnevakter å velge mellom, ler hun. Foto: Stein Bjørge

Forberedt på reaksjoner

Støtten og oppmuntringen Andreassen har fått fra familie, venner og kolleger, har hatt stor betydning for valget hun har tatt.

Gjennom jobben som lærer ser hun mange ulike familiekonstellasjoner. 34-åringen er derfor ikke spesielt bekymret for å bli stigmatisert i fremtiden, men er forberedt på at mange vil synes at valget om å få barn uten en pappa er egoistisk.

– Jeg har en far og en bror, onkler og kamerater. Det kommer til å være mange menn rundt mitt barn også. En mannlig rollemodell må ikke nødvendigvis være en pappa, tenker jeg.

Gruer seg til våkenetter og tidsklemma

Andreassen gleder seg til å kjenne på kjærligheten en forelder får til barnet sitt. Til å skape en helt egen familie og til alt de to skal oppleve sammen. Aller mest gruer hun seg til våkenetter i småbarnstiden, krangling i tenårene og tidsklemma i hverdagen.

– Er du redd for å angre?

– Når jeg ikke har sovet en sammenhengende natt på tre uker, vil jeg nok på et tidspunkt komme til å angre. Men jeg er sikker på at det aldri vil overskygge gleden. Jeg er mer redd for å angre på at jeg ikke fikk barn enn at jeg fikk det.

– Jeg forbereder meg på at det blir tøft, men det er jo umulig å vite hvor tøft det faktisk kommer til å bli, sier Susanne Marie Holthe Andreassen. Hun er én av mange single norske kvinner som nå er i prosess med å få barn uten en partner. Foto: Stein Bjørge

– En berusende følelse

Ingrid Skogrand (45) har alltid tenkt at det kom til å bli hennes største sorg om hun ikke fikk oppleve å bli mor. Da vennene var godt i gang med småbarnslivet og drømmemannen fremdeles ikke hadde dukket opp, bestemte hun seg for å reise alene til Danmark for å bli gravid.

– Det var en berusende følelse å gå i gang med prosessen, forteller hun i dag.

For Skogrand har det aldri vært noen sorg knyttet til det å få barn uten en partner. Tvert imot kaller hun det et «gledens prosjekt».

– Assistert befruktning ga meg muligheten til å få barn, og det synes jeg er helt fantastisk. Jeg kjenner ikke til alternativet.

Ingrid Skogrand (45) syntes at hun fikk for få kritiske spørsmål fra folk rundt seg da hun valgte å få barn alene. Hun ville gjerne utfordres. – Det valget jeg har tatt, er ikke et valg som kommer uten følger. Jeg vil gjerne snakke om det vanskelige også. Her med sønnen Alfred (10). Foto: Stein Bjørge

– Overveldende ansvar

Helt fra starten øvde Skogrand seg på hva hun skulle svare på spørsmål som ville komme, hva hun ville fortelle og hvordan hun skulle ordlegge seg. Hun trente seg på venners barn og på sentralborddamene på jobb. Hun innstilte seg på lite søvn og krevende dager som aleneforelder.

I 2010 kom Alfred (10) til verden. Babyen sov godt og var stort sett blid og fornøyd. Mens vennepar hadde sin tøffeste tid i parforholdet, hadde hun «smørgode dager».

Men det å være helt alene om foreldreoppgaven har ikke bare vært enkelt, understreker Skogrand. Innimellom har ansvaret vært så overveldende at det nesten har tatt pusten fra henne.

– Alfred har ingen pappa. Den rollen finnes ikke i vårt liv. Når jeg er et sted og Alfred ikke er med, hviler ansvaret på meg. Det er alltid mitt. Ingen andre er på linje med meg.

I en periode da Alfred var liten, kunne hun få nærmest angst av å tenke på hva som ville skje om hun selv ble borte. Tidlig laget hun avtaler om hvem som skal ha sønnen dersom det skulle skje henne noe.

Behovet for å dele barnet sitt med noen andre har vært større enn Skogrand hadde tenkt på forhånd. Derfor har hun vært opptatt av å skape et robust nettverk som deler opplevelser og historier som til sammen skaper Alfreds liv.

– At familie og venner aktivt har tatt del i livene våre har hatt mye å si både praktisk og mentalt. Det har vært viktig å kunne snakke med noen når ting går på tverke og ha noen å glede seg sammen med når noe morsomt eller hyggelig skjer.

Før Ingrid Skogrand ble mamma, tenkte hun at det å få barn alene ville innebære å velge bort karriere. – Men etter hvert innså jeg at jeg skulle jo ikke bare være mamma. Skulle jeg ha et godt liv, måtte jeg ta noen muligheter så lenge det lot seg gjennomføre rent praktisk, sier hun. I dag er hun konserndirektør for publishing i Aller Media. Foto: Stein Bjørge

Valgte åpenhet og ærlighet

Alfred har bestandig visst hvordan han kom til verden. Skogrand har porsjonert ut informasjonen etter alder. Allerede da sønnen var to år gammel, spurte han etter pappa.

– Jeg har alltid svart at han ikke har noen pappa. Han har en mamma, to onkler og besteforeldre, men ingen pappa. Hele veien har jeg presentert fakta for ham, og så må jeg ta imot det som kommer av følelsesmessige reaksjoner, forteller Skogrand.

Alfred har gjort seg flere tanker rundt det at moren valgte å få ham på egen hånd. Foto: Stein Bjørge

Alfred hadde helst sett at han hadde en pappa og skulle ønske han visste hvordan det var.

– Jeg har jo aldri hatt følelsen av å ha en pappa og er nysgjerrig på hvordan det er. Jeg savner å ha en annen person å snakke med i tillegg til mamma. Men samtidig hadde jeg jo ikke blitt til om ikke mamma hadde valgte den veien hun gjorde, sier han.

– Jeg tenker ikke så mye på det lenger. Jeg er blitt vant til at det er sånn det er. Men det kan hende at jeg tenker mer på det hvis jeg har en dårlig dag, legger tiåringen til.

Skogrand er tydelig på at valget hun tok, ikke kommer uten følger. Likevel har hun aldri beklaget eller stakkarsliggjort situasjonen overfor Alfred.

– Jeg er utrolig stolt av valget mitt og står trygt i det. Vi er en liten familie, men mest av alt er vi en vanlig familie.

Ingrid Skogrands tips til andre som velger å få barn alene:

1. Velg for all del ikke noe annet enn åpenhet. Snakk om valget ditt både med barnet ditt og med omgivelsene dine. Har man trent på å snakke med hverandre og andre om det, vil det bidra til å ruste barnet til å eie historien selv.

2. Forbered deg på at det blir utfordrende, så blir alt annet en bonus.

3. Tenk over egen sårbarhet. Hvordan blir de kveldene du må takke nei til invitasjoner fordi du ikke har barnevakt? Eller de foreldremøtene hvor alle kommer to, mens du kommer alene?

4. Aldri undervurder verdien av logistikk. Finn gode løsninger i hverdagen.

5. Finn noen å dele gledene med og som er med på å lage historien om barnets liv.

6. Skaff deg gode barnevakter. Det trenger både du og barnet.

Skogrand innrømmer at hun mange ganger har frydet seg over alle konfliktene hun har sluppet unna med en partner ved å være alene om ansvaret for sønnen. Foto: Stein Bjørge

Har du tips til temaer som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.