De fleste foreldre ønsker å ha et nært forhold til tenåringen. Kanskje har man et håp om å bli involvert i ungdommens bekymringer og problemer.
Men når 14-åringen har lært å være åpen og ærlig av oss voksne og følger opp med spørsmålet «hvordan var det på skolen i dag?» med «hvordan har du det egentlig på jobben?» – tar de da skade av å høre krangelen med kollegene, redsel for konkurs eller håpløse krav fra sjefen?
Spørsmålet kommer fra en leser, som utdyper:
Man skal være foreldre og ikke kompis, og ingen foreldre ønsker vel å lempe sine bekymringer over på barna. Det er jo foreldrenes oppgave å bekymre seg for ungdommen, ikke omvendt. Men vil tenåringen tørre å dele sine innerste bekymringer med oss foreldre hvis de bare får «alt er bra» tilbake, selv om de skjønner at verden neppe er så rosenrød?
Vi har spurt to psykologspesialister.
Kan misforstå eller bli mer bekymret
– Motgang er en del av livet. Av og til er ting vanskelig. Prøver du å skjule det for tenåringen din, kan det føre til ekstra bekymring.
Det sier Belinda Ekornås. Hun er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi og tidligere ungdomsterapeut.
– Barn og unge har god fantasi. Dersom du forteller bare litt, vil de ofte prøve å tenke seg til resten på egen hånd. Og noen ganger er fantasien verre enn virkeligheten.
Hun råder derfor foreldre til å tydelig fortelle hva det vanskelige dreier seg om, men unngå detaljer når det ikke er nødvendig å ta med. Det viktigste er at tenåringen får et fullverdig bilde av situasjonen og en hel historie, i stedet for bruddstykker, mener Ekornås.
– Ungdom får uansett med seg at du snakker med andre. De legger merke til at du er lei deg, stresset eller irritabel. I verste fall vil de kunne tro at det er de som er årsaken.
Fortell hvordan du skal mestre problemet
Ekornås understreker at når du først deler tøffe tak med tenåringen, må du også si noe om hva du vil gjøre for å løse problemet. På den måten viser du at du tar kontroll over situasjonen.
– I tillegg vil tenåringen se at når man har det vanskelig, må man tenke ulike løsningsalternativer. Du blir en rollemodell for ungdommen for hvordan de kan opptre når de selv opplever motgang.
Ta praten når du er opplagt og rolig. Ikke når du er sliten, stresset eller full av følelser. Sørg også for at dere har god tid. La barnet få stille de spørsmålene det har behov for å stille.
Eksempel på hva du kan si:
«Jeg vil fortelle deg om dette, slik at du forstår hvorfor jeg er lei meg/stresset/irritabel. Du trenger ikke bekymre deg for meg, for jeg håndterer dette. Jeg har noen (kolleger/venner/partner) som jeg kan snakke med og som hjelper meg. Men jeg vil likevel at du skal vite om det.»
Gi tenåringen oppgaver
Ekornås mener det ikke er farlig å fortelle om det som er vanskelig så lenge tenåringen ikke blir sittende igjen med en følelse av ansvar og maktesløshet. Et tips kan være å fortelle hvordan ungdommen kan bidra til å gjøre situasjonen litt lettere for deg.
– Gi konkrete oppgaver som du vet at tenåringen kan mestre. Gjerne noe som avlaster deg. Det kan være å passe småsøsken slik at du får trent, eller ta ansvar for innkjøp og middagslaging en dag i uken. Dette gjør at ungdommen kan bidra og være mestrende, i stedet for å føle seg hjelpeløs.
– Barnet ditt er ikke din fortrolige
Marianne Østby er psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi. Også hun mener det er flere fordeler ved åpenhet. Samtidig påpeker hun at det er viktig å opprettholde et skille i rollene mellom barn og forelder.
– Mange jeg møter i terapi, har opplevd at foreldrene har delt for mye. De har erfart vonde brudd og familiekonflikter fordi de voksne ikke har skjermet dem godt nok. Noen har fungert som rådgiver for den ene forelderen i kjærlighetslivet. Det blir fort uklare grenser.
Østby mener vanskeligheter i parforhold, økonomi, eller i relasjonen med andre familiemedlemmer er noe man bør holde for seg selv.
– Vi trenger ikke belemre barna våre med alle mulige voksenbekymringer. Det bør vi tenke over før det renner over. Vi må sile informasjonen og tenke at vi skal ha et filter. Barnet ditt skal ikke være din fortrolige. Det er ikke et likeverdig forhold mellom dere.
Ekornås er av samme oppfatning:
– Dersom det vanskelige handler om den andre forelderen eller om andre familiemedlemmer, ville jeg vært kort. Ikke dra barnet inn i samlivsproblemer eller i lojalitetskonflikter med for eksempel besteforeldre.
Eksempel på hva du kan si:
«Pappa og jeg har noen utfordringer som vi må løse. Det er mange følelser nå, men dette skal vi ordne opp i.»
Plukk opp tråden dagen etter
Enten du følger tipsene over eller ikke: Det vil alltid være en risiko for at åpenheten du viser, fører til økt grad av bekymring hos tenåringen. Ekornås’ tips er å plukke opp tråden dagen etter en tøff samtale.
– Vi vet at det tar tid å bearbeide vanskelige ting. Spør hva tenåringen har tenkt på etter at dere sist snakket sammen og om han eller hun har noen spørsmål.
Gjør gjerne en aktivitet sammen mens dere tar praten. Det kan være å gå eller kjøre en tur.
– Samtalen flyter bedre når dere gjør noe sammen enn når dere sitter rett overfor hverandre. Å snakke samtidig som man er i bevegelse, kjennes mer naturlig og gjør at samtalen oppleves mindre intens.
For å skape en åpen dialog med tenåringen, tipser Østby om å dele historier fra da du selv gjorde noe dumt eller kom litt skjevt ut. Det aller viktigste er imidlertid ikke å være fordømmende når ungdommen viser deg tillit ved å åpne seg for deg.
– I stedet for å reagere med sjokk og vantro når du får høre noe du kanskje ikke liker eller var forberedt på, bør du rolig fortelle hvordan du selv ville løst en lignende situasjon. Da viser du barnet at du tåler å få høre det som blir fortalt og at det ikke er farlig å dele.
Ungdomspsykologenes råd: Slik får du i gang samtalen med tenåringen din
Gir du ofte etter for barnet ditt? Med disse grepene opptrer du mer bestemt.
Sagt noe du angrer på til barnet ditt? Her er fem punkter unnskyldningen din bør inneholde.
Har du tips til temaer som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.